Kamp om sykehusenes forskningsmidler!

Et av punktene i denne meldingen er etablering av forumet Helseog- omsorg21. Departementet beskriver i Stortingsmeldingen slik:

Helse- og omsorgsdepartementet skal etablere et forum for dialog ­mellom helse- og omsorgstjenestene, akademia, næringslivet og profesjonsorganisasjonene. Forumet skal i 2013 gi innspill til og foreslå tiltak til en bred og samlet strategi for forskning og innovasjon innenfor helse- og omsorgsfeltet, HelseOmsorg21. Strategien skal danne grunnlag for en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon innenfor helse og omsorg.

Nå har dekanene ved de fire medisinske fakultetene i følge Dagens Medisin fremmet forslag om at også de ansatte ved universitetene må få tilgang til helseforetakenes (sykehus­enes) forskningsmidler, som til nå har vært forbeholdt de sykehusansatte.

I forbindelse med foretaksreformen og vedtaket av de «nye» helselovene i 2000 ble forskning en lovpålagt opp­gave for spesialisthelsetjenesten. Samtidig med en smertefull omstillingsprosess preget av økonomiske underskudd, sammenslåinger, funksjonsfordelinger og tøffe forhandlingsklima har RHFene øremerket en stadig større prosentandel av driftsbudsjettet til forskning. Ikke bare er aktiviteten økt enormt, effektiviteten og produktiviteten øker også, og langt flere forsker i sykehusene. Disse midlene ønsker nå universitetene å få tilgang til.

Dekan ved fakultetet i Bergen sier det slik: «Forskningsmiljøene innen primærhelsetjenesten, sykehjems­medisin, forebyggende medisin og global helse faller utenfor denne ­ viktige finansieringskilden. Vi er for fri konkurranse slik at alle som driver medisinsk og helsefaglig forskning skal kunne søke på forskningsmidler, uavhengig av arbeidssted.» Hun får, ikke uventet støtte av dekanene ved de andre medisinske fakultetene.

Strategigruppen som har ledet HelseOmsorg 21,ledet av John- Arne Røttingen fra Kunnskapssenteret ut­taler: «En del av forslagene vil være kontroversielle, og jeg venter motstand mot en del av endringsforslagene som vil komme. Uten bråk vil ikke strategigruppen ha gjort jobben sin.»

RHFenes fagdirektører er ikke enige i universitetenes ønske om å få tilgang til disse midlene. Fagdirektør Schem i Helse Vest sier: «RHFene har blitt i stand til å bevilge betydelige summer til forskning utover de øremerkede midlene på 600 mill kr. Dette er ikke midler som kan sendes ut av RHFene for å finansiere universitetene. Det får de klare selv.»

Er det her hunden ligger begravet? Hvor mye tar universitetene i såkalt overhead for å finansiere egen drift og egne ansatte? Må 30% av lønn- og pensjonsutgifter til en eksternt lønnet ansatt gå til overhead, eller er det 50 %? Er det derfor universitetene er så ivrige på dette? Universitetene gjør jo om stadig flere professor I- stillinger til 20% Professor II- stillinger som bare har undervisningsplikt, men ikke forskningsrett. Stadig flere av disse stillingene får forskningsmulighet i sin sykehusstilling, betalt av sykehuset, slik at universitetet overlater forsknings- finansieringen til sykehuset. «Men penga vil de ha.»

Legeforeningen har i sin høringsuttalelse ikke kommentert dette utspillet fra universitetene.