Må alle akuttmottak ha både kirurgi og indremedisin

– På tide å endre standpunkt?

Av Arne Laudal Refsum
redaksjonskomitéen

Helseminister Bent Høie varslet i sin årlige sykehustale at funksjonene til akuttmottakene ved lokalsykehusene ville måtte endres i årene som kommer. Det skjer en stor fraflytting fra distrikt­ene til byene, og det er de gamle som blir boende igjen med sine kroniske sykdommer. Samtidig skjer det en sentralisering av spesielt kirurgifaget, både på bakgrunn av den teknologiske utviklingen, men også på grunn av volum/ kvalitetsaspektet. Høie sa følgende:

Vi ser nesten hver dag at denne organiseringen utfordres av at kirurgien sentraliseres. Dette er ikke en trend vi kan velge bort – den skjer i alle land og skyldes både den medisinske og teknolog­iske utviklingen, og det enkle faktum at øvelse gjør mester.

Han stilte opp 3 alternativer for organisering av mottakene i fremtiden:

  1. Vi kan fortsette med dagens struktur og opprettholder akuttkirurgi også ved de minste sykehusene noen år til.
  2. Nummer to er at vi følger tradisjonell medisinsk tenkning som sier at akuttfunksjonene i indremedisin alltid må være sammen med akuttfunksjoner i kirurgi. Når kirurgien sentraliseres, vil det bety vesentlig færre akuttmottak, og dermed ves­entlig færre sykehus.
  3. Og den tredje retningen er at vi ­opprettholder vår desentraliserte sykehusstruktur, men tilpasser akuttfunksjonene basert på befolkningsgrunnlaget. Det vil bety at vi kan opprettholde medisinsk akutt­beredskap ved flere sykehus nærm­ere der pasienten bor.

Legeforeningen laget statusrapporten Lokalsykehusenes fremtidige rolle i 2006. Her ble følgende krav til hva et lokalsykehus med akuttfunksjoner måtte ha stilt opp:

  •  Skal lokalsykehus ha akuttfunksjon må det som et minimum inneholde vaktkompetanse innen indremedisin, generell kirurgi og anestesi samt ha tilgang til klinisk-kjemiske og radiolog­iske støttetjenester.

I statusrapporten fra 2013 Sykehus for fremtiden- Innspill til Nasjonal sykehusplan gjentas dette kravet, med følgende begrunnelse: Denne oppfatningen er godt forankret blant norske sykehus­leger. En undersøkelse gjennomført av Legeforeningen våren 2013 viser at anestesiologi, indremedisin og generell kirurgi oppleves å høre sammen. Sykehus som tar imot gravide/fødende og kvinner med akutte gynekologiske problemer, må i tillegg ha gynekolog i vakt. Når man opprettholder akuttberedskap ved mindre sykehus, må man tilrettelegge for både utdanning og øvelser i akutte medisinske og kirurgiske prosedyrer. Øvelser og trening innen felter der man ikke har stort volum, er nødvendig.

Norsk kirurgisk forening har nå støttet Helseminister Høies vurdering av fremtidig struktur på akuttmottak­ene. I et utspill i Dagens Næringsliv i januar 2015 uttaler leder Arne-Christian Mohn at det er riktig å legge ned ­akuttkirurgi ved de små sykehusene. Foreningen er enig med Høie i at et befolkningsgrunnlag på 60 – 80.000 kan være et fornuftig utgangspunkt, dog med noen forbehold om geografi. Sentraliseringen gjør at befolkningen får bedre behandling, mindre komplikasjoner og flere overlever sier Mohn. Norsk kirurgisk forening sier at det må finnes en kirurg i beredskap.

President i Legeforeningen Hege Gjessing varsler at dette blir en sak på årets landsstyremøte. •

Se lenke:

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/01/16/2151/Helse/kirurger-sttter-akuttnedleggelse http://legeforeningen.no/PageFiles/184482/Statusrapport%20-%20Sykehus%20for%20fremtiden.pdf http://legeforeningen.no/PageFiles/14543/Lokalsykehus.pdf https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/sykehustalen-2015/id2357828/