Akershus Universitetssykehus er ikke et modellsykehus!

AHUS ble redusert med 20.000 kvadratmeter i planleggingsprosessen og det ble dermed for lite allerede før det ble bygget. Det har blitt en uverdig stollek der noen må krympe for at andre skal ekspandere. Det er stadige prosjekter for å løse kapasitetsproblemene. Sengepostene er for små, det mangler kontorer og møterom. Garderobene har nesten 200 skap, men bare 2 toaletter.

Oppgaver/opptaksområde ved planlagt nytt sykehus

Ahus skulle være universitetssykehus, fullverdig akuttsykehus og traume­sykehus for 320.000 innbyggere ved slutten av planperioden. Sykehuset skulle tilby 90 % av de tjenester be­folkningen trengte. Øvrige regionsfunksjoner på OUS.

Forutsetninger

• 30 % ytterligere poliklinisering/dag­behandlinger innen somatikk. Liggetid ca 4 dager, åpningstid 10 timer pr dag, 5 dager pr uke.
• Fleksible sengeområder for somatikk, likt utformet, mulighet for «trekkspill»-endringer uten ombygninger. Sengeposter (ca 28 senger) organisert i 4 sengetun. I utgangspunktet kun enerom, derfor ikke behov for undersøkelsesrom/samtalerom fordi diskresjon og taushetsplikt kunne ivaretas på pasientens eget rom. Automatisk medisinhåndtering, derfor ikke bruk for tradisjonelle medisinrom på senge­- postene. Ingen forberedte korridorplasser med uttak/ringeklokker da det ikke skulle forekomme korridor­pasienter. Planlagt belegg gjennomsnittlig 85 %, senere forandret til 90 %.
• Poliklinikker, dagkirurgi, medisinske behandlingsrom, sentraloperasjon, radiologiske tjenester etc. dimensjonert og beregnet ut fra 10 timers åpningstid.

Kontorforhold

Legene skulle sitte i åpne kontorlandskap. I utgangspunktet ikke forutsatt fast plass, noe både enkelte avdelingssjefer og vi som fagforening protesterte på, og vi fikk da gjennomslag for faste kontorplasser. Enkelte innbygde plasser som «stillerom». Ikke eget kontor for f eks avdelingssjefer med personal­ansvar. Minimalt med møterom som skulle forhåndsbestilles og brukes fleksibelt av alle. Nedskalering av ­merkantilt personale da mye skulle overtas av dataløsninger, f eks tale­gjenkjenning og overføring av digitale merkantile oppgaver til behandlende personell.

Bygningsmessig

Kompakt bygg med en sammenhengende sentral korridor (glassgaten). Sengebygg på en side, behandlingsbygg på den andre siden. Eget bygg for barne- og ungdomsklinikk. Psykiatri i eget bygg, kontakt med somatikkbygg via kulvert. Administrasjonsbygg /pasienthotell i eget bygg forbundet med kulvert. Universitetet integrert i bygget, ikke samlet i egne lokaler.

Planleggingsperiode

Opprinnelig størrelse ca 165.000 m2 og kostnadsberegnet til ca 9 milliarder kroner. Nedskalert politisk med 2 milliarder uten annen begrunnelse enn kostnadsreduksjon og redusert størrelse til ca 136.000 m2, men med samme krav til innhold. Dvs ca 18 % redusert areal i forhold til beregnet behov. I stedet for 7 enkeltrom på senge­tunene ble det nå 2 dobbeltrom og 3 enkeltrom pr tun. Planlagte rom ble gjort mindre, og noen forsvant i nedskaleringsprosessen. Dette gjorde sykehuset mindre funksjonelt og effektivt, med mindre muligheter til fleksibilitet og endringer etter forandrete behov og driftsendringer. Også da siste sengepir skulle bygges, og alle visste at opptaksområdet og antall ansatte skulle økes, ble dette sengebygget reist etter samme mal og uten et par ekstra etasjer som kunne inneholdt nødvendige kontorplasser, vaktrom etc.

Hva har vi erfart?

Forutsetningen om 10 timers åpningstid har aldri vært forsøkt innført. Kun enkelte prosjekter med innleid personale har fungert ut over vanlig dagarbeidstid. Overbelegg (over 100 %) har vært en regelmessighet, og har ført til «fortetningspasienter» med to pasienter på enerom og tre på tomannsrom. Dette til tross for at liggetiden har blitt redusert til det planlagte og vel så det. Nødvendige samtalerom ble ikke bygget. I tillegg har pasienter måttet ligge på korridor uten nødvendige fasiliteter. Pasienthotellsenger har igjen blitt gjort om til vanlige døgnsenger, men er da lokalisert utenom «kjernebygget». De fleste opplever mangel på lokal lagerplass. Merkantilt personell har blitt skalert opp igjen. Det er tungvint med bestilling av møterom. Det er få eller ingen muligheter til uformelle «ad hoc» møter, samtaler eller veiledning da slike lokaliteter ikke finnes. Åpne ekspedisjoner har blitt skjermet med glassvegger.

Mange mistrives i åpne kontorløsninger. Dette gir liten mulighet for konsentrert arbeid, og er ikke noe sted å trekke seg tilbake for fred og ro etter stort sett alltid å jobbe i team. Over­holdelse av taushetsplikt er en umulighet.

Det nedskalerte sykehuset ble fra 2011 tillagt økt opptaksområde med 160.000 innbyggere og 1100 nye medarbeidere. Det ble da Norges største akuttsykehus. Det ble ikke gjort noen utbygging av sykehuset for å klare dette. Det har blitt en uverdig «stol-lek» der noen må krympe og andre ekspandere, med stadige omrokeringer da nye forutsetninger og behov åpenbarer seg. Dette skaper mye uro og stjeler mye energi fra den daglige ­driften med stadige gjennomganger og prosjekter for å løse kapasitets­problemene. Økningen i antallet ansatte har ført til tranghet på alle områder. Ett eksempel er garderobene som var beregnet for et mye lavere antall ansatte. I egen garderobe er det nå satt inn 70 ekstra skap i tillegg til de 120 som var planlagt, men det er fortsatt bare to toaletter og to dusjer der. Det er daglig køer foran tøyutleveringsautomater.

Organisatorisk var forsøket med egen sykepleiedivisjon mislykket og kostbart på alle måter. IKT/telefon­system/forsyningssystem/medikamentsystem har alle hatt sine tekniske problemer og kapasitetsproblemer.

Hva kan vi lære og hva kan vi bringe videre i planlegging av nye sykehus?

Det er fantastisk å komme over i et nybygd sykehus, og det er ingen som ønsker seg tilbake til nedslitte 50 år gamle bygninger.

Det vi ikke kan forstå er at det ikke kan bygges med en viss overkapasitet i areal/størrelse. Nye behov, nye behandlingsmetoder og et stadig økende effektivitetskrav skulle tilsi at lokalitet­ene burde stå i forhold til dette. Opptaksområdet vårt vokser med ca 2 % i året, det gir nesten 50.000 nye innbyggere pr 5. år og tilsvarer et norsk lokalsykehus. Det er dyrt å bygge nye sykehusbygg, men mye dyrere å drifte disse og fylle sykehusene med kompetent personale, god diagnostikk og behandling for pasientene. Det bør bygges større råbygg som så heller kan inn­redes ved senere behov.

Nedskaleringen i utbyggingsfasen var på 2 milliarder kroner på et bygg som nok skal brukes i 40-50 år. Ahus har nå et årlig driftsbudsjett på over 8 milliarder kroner, dvs at politisk pålagt reduksjon i byggekostnader tilsvarer omtrent 3 måneders drift (!).

Det er mange gode erfaringer å ta med seg fra byggeprosess og drift av Ahus, men det er også en del negative. Det ville være ønskelig at også disse ble tatt hensyn til når nye sykehus planlegges etter «Ahus-modell». Det er nå over 7 år siden nye Akershus Universitetssykehus ble tatt i bruk. Kanskje det er på tide med en evaluering/brukerundersøkelse blant ansatte og pasienter for å få innspill til bygging av nye sykehus i Norge? •