Arbeidsforhold for yngre leger på Kalnes
Innflyttingen til Kalnes har vært utfordrende for Ylfs medlemmer, både LiS og turnusleger. Da sykehuset har hatt stramme økonomiske rammer for byggingen har dette gått ut over antall kvadratmeter. Alle pasientene har fått enerom, men det er manko på polikliniske konsultasjonsrom, arbeidsplasser og generelt plass til de ansatte.
Av Anne-Karin Rime
Leder av Overlegeforeningen
Fra ledelsens side angis det at sykehuset er bygd etter et nytt konsept, og at plassmanglene vi rapporterer om er grunnet i at vi ikke jobber etter konseptet.
Fra ansattes side oppleves det som om det nye konseptet er tilkommet grunnet manglede areal, ikke omvendt.
Konsept Kalnes legger opp til store endringer i arbeidsprosessen. Det er bygget mindre arbeidsstasjoner på post og i akuttmottaket, da vårt primære arbeid skal foregå inne hos pasienten. I praksis medfører dette at det blir svært trangt inne på arbeidsstasjonene, da det fortsatt er behov for drøftinger og previsitt.
Ylfs medlemmer har opplevd foholdene i akuttmottaket som særlig problematiske. Det forventes fra ledelsen en stadig hurtigere avklaring av pasienter. Målet er nå én time per pasient. Samtidig er de fysiske arbeidsforholdene forverret. Vaktteamene holder til i «glassbur» på 7,2 kvm med dårlig ventilasjon hvor det står 4 PCer. Arbeidsmiljøloven angir 6 kvm per arbeidsplass. Begrunnelsen for at rommene kunne bygges så små hos oss er at de ikke er arbeidsplasser, da arbeidsplassen er inne hos pasienten. Rommene skal benyttes til sporadiske telefonsamtaler eller kjappe søk i pasientjournaler. Det er lagt opp til at diktering i hovedsak skal foregå inne hos pasienten. I praksis er det behov for kontinuerlig og gjentagende drøfting med kolleger gjennom hele vakten, gjennomlesning av journalen til pasienter på vei inn til akuttmottaket, diskusjon av røntgenbilder, kontroll av blodprøver, samt utallige telefonhenvendelser fra både innleggende leger og sykepleiere på post. Nesten alle disse oppgavene berører ikke pasienten som legen til en hver tid er inne hos, og må derfor utføres i et arbeidsrom. De dedikerte glassburene er det vi har tilgjengelig, og fungerer de facto som arbeidsrom.
I etterkant av innflytting kom det inn et stort antall klager fra ansatte i akuttmottaket og i begynnelsen ble vi møtt med at vi ikke jobbet etter «sykehuskonseptet».
Etter videre protester opplevde vi at holdningen endret seg noe og saken ble blant annet tatt opp i sykehusets arbeidsmiljøutvalg. Prosessen med å forbedre forholdene er nå i gang og enkelte rom skal omdisponeres til arbeidsstasjoner for vaktgående leger.
De ansatte håper omstruktureringene vil bedre noe på arbeidsforholdene i akuttmottaket, men hovedproblemet med manglende arealer i sykehus og akuttmottak består.
Det finnes mange andre eksempler på manglende areal. Blant annet ingen arbeidsplasser avsatt til turnuslegene, få polikliniske konsultasjonsrom og ingen plass til kjøleskap for oppbevaring av ansattes mat.
Med stadige ønsker om en mer effektiv drift av sykehus må ansattes arbeidsforhold være forenelige med gode arbeidsprosesser.
Å innføre nye konsepter for drift grunnet for trange rammer som gjør at yrkesutøvelsen møter logistiske hindringer kan ikke være veien å gå. •