Med optimisme inn i byggeprosessen

Som administrerende direktør gleder hun seg over sitt store privilegium: Å lede prosessen med å bygge et nytt sykehus. Men en eventuell ekstra håndsrekning fra Staten vil hun ikke ha.

Intervju av Inger Cathrine Bryne, adm. dir. Stavanger Universitetssykehus (SUS)
Intervjuet av Jon Helle, Ofs leder

Hun skal bygge nytt sykehus for 360 000 innbyggere, på ny tomt på Ullandhaug utenfor Stavanger, tre kilometer unna nåværende sykehus, nær universitetsmiljøet. Hun er godt fornøyd med utgangspunktet:

– Foretaket er byggherre, ikke regionen. Vi eier mulighetene og utfordring­ene. Vi har beregnet en sum vi kan bygge for. Åtte milliarder er bære­kraftig. Det er ikke gitt føringer for størrelse. Tolv milliarder ville full utbygging av hele sykehuset koste. Det innebærer sykehusdrift på to steder i noen år.

Hva om staten nå, hypotetisk, ville bidra med noen ekstra milliarder som stimuleringstiltak overfor industrien på Vestlandet. Hvordan hadde det vært?
– Det ville vi ikke kunnet ta imot med nåværende investeringsregime! Avskrivningsreglene gjør at dette øker byrden i framtiden; Å skulle klare å avskrive denne summen over drift ville blitt for krevende. Jeg ville ikke kunnet legge slik risiko og krav på sykehuset i framtiden. Da måtte det i tilfelle følges av helt egne unntak fra avskrivnings­regimet – i så fall ville det være bra. Men hun er likevel optimist.

– Konjunkturen vi er inne i, med ledig kapasitet i bygg og anlegg på Vestlandet og i Rogaland spesielt, gir muligheter og håp om å få mer sykehus ut av peng­ene nå enn for kort tid siden. Industrien trenger nye oppdrag, og offentlige bygge- prosjekter er viktige. Vi kan få mye, god kvalitet inn i vedtatt utgiftsplan. Men vi legger inn en sikker­hetsmargin så det ikke skal komme en smell.

– Vi trenger sårt nye bygg. Eldste bygg er fra 1927. Vi leier 20% av arealet utenfor sykehuset. Kontorfasiliteter og undersøkelsesrom henger ikke med. Operasjonsstuene er veldig små, ut­styret må stå på gangen. Men vi klarer ikke bygge alt vi trenger nå innenfor rammen på åtte milliarder. Det må bli i to trinn med en to-tomts løsning en periode, hvilket selvfølgelig er en ulempe. Vi får noen år med en to-­deling av somatikk og skille somatikk og psykisk helsevern, som blir igjen på gamletomten. Slik splitting er uønsket. Men det er somatiske behandlingsareal som har de største utfordringene nå. Psykisk helsevern har de beste lokalene. Men om 10-15 år vil somatikk og psykiatri være samlet igjen på den nye ­tomten, hvis alt går etter planen.

Hun forteller at veldig mye av ­kraften i framtiden vil ligge innenfor teknologi-utvikling. Mye i Stavanger er allerede i verdensklasse, fagmiljøer innen ulike ingeniørfag og tekniske fag i petroleumsindustri og ved Universitet i Stavanger og vårt medisinskfaglig miljø har allerede etablert flere innovasjonsarenaer. Vi har på sykehuset 160 medarbeidere med doktorgrad, og et etablert forskningsmiljø med gode resultater.

– SUS skal satse på innovasjon og forskning, Helse og omsorg 21 og ut­forske mulighetene som ligge i samarbeid mellom private og offentlige aktører om forskningsbygg, kjøkken, hotell etc.

Kanskje kan man bygge arealer sammen? Det er bygget sykehus i Norge med høye ambisjoner. Ikke alt har gått som man håpet. Hvordan vil du lære av andre?
– Prosjektdirektøren vår kommer fra Statoil, og har en ryggmargsrefleks på å fange opp feil, evaluere og samordne data. Hun holder på å innhente erfar­ingene fra andre sykehusbygginger, både de gode og de dårlige. Her skal vi ha en tydelig kunnskapsbasert tilnærming også til det som ikke har gått bra andre steder. Samtidig med en tett dialog med medarbeidere vil vi unngå feilene og få med oss alt som fungerer veldig bra.

Vi møter Bryne på det nokså romslige direktørkontoret på SUS. Hun uttrykker seg slik at vi tror hun ikke liker å sitte i kontorlandskap. Hva med kontorplasser til legene i det nye sykehuset?
– Vi skal ha gode vaktrom, kontorare­aler og gode garderobeløsninger. Men behandlingsareal er det viktigste. Akutt- mottaket, som er landets tredje største, skal ha nok poliklinisk areal. Vi planlegger for 85% belegg. Korridorpasienter og for høyt belegg gir stor slitasje og reduserer pasientsikkerheten. Det er viktig å ha med de tillitsvalgte på alle nivå. Men hva vi ender opp med av andeler enekontor, kontorlandskap eller teamkontor får vi se senere. Vi kan ikke ha areal som ikke er i bruk eller står tomt store deler av arbeids­tiden. Det skal tilrettelegges for gode arbeidsprosesser og ikke funksjoner, og det kan gjøre behovet for enkelt­kontorer mindre. Vi skal utarbeide gode arbeidsplasser og arbeidsrom og sikre de viktigste elementene. Og så må vi kunne differensiere etter profesjon og arbeidsoppgaver.

Mer vil hun ikke si om den saken. Men det er ikke tvil om at hun opp­fatter hva vårt synspunkt om viktig­heten av ordentlig kontorplass for leger.

Hun snakker gjerne om ledelse. Hun vurderer nå hvor mange ledernivå det skal være under henne og antall ledere som rapporterer direkte til henne.

– Mitt mål er å komme opp til 8-10 ledere for klinisk virksomhet i min nærmeste ledergruppe. Og jeg vil ha tydelige mål og enkel dokumentasjon på måloppnåelse. Også når det gjelder rekruttering og arbeidsmiljø.

Bryne er utdannet sykepleier og har en MBA i strategisk ledelse, samt mange års ledererfaring fra Sørlandet sykehus og noen som viseadministrerende på SUS.

Her i Sør-Rogaland er det kun et sykehus. Da blir det mindre konflikt mellom ulike lokalisasjoner og mer tid til å utøve ledelse, for alle ledere. Fag, kvalitet, forskning og utdanning er viktigst, men vi vektlegger også arbeidsmiljø og trivsel og vil prioritere å sikre god rekruttering. Det blir god pasientbehandling når legene setter seg i førersetet for utviklingen – også i gode pasientforløp og samarbeid – i tillegg til fag og forskning. Kraften i høyt kompetente medarbeidere er formidabel. •