Nasjonal sykehusplan

– holder det jeg lovet for 2 år siden

Intervju med helseminister Bent Høie

Høyre er fortsatt fast bestemt på at de regionale helsefore­takene skal bort, og ønsker vedtak i løpet av denne stortingsperioden. Han innrømmer at budsjettøkningen han lovet i valgkampen enda ikke er oppfylt, men han vil ikke si noe om han tror han klarer det i løpet av disse 4 årene. Stortinget ­trenger ikke vite detaljene i hvor dårlig vedlikeholdet er i ­sykehusbygningene.

Av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen

Nasjonal sykehusplan styrker Helsedirektoratet, og rendyrker direktoratets faglige rolle, mens departementet skal ta seg av det politiske aspektet. Er dette første trinn for å ta vekk de regionale helseforetakene?

«Jeg og Høyre har vært helt tydelige på at vi vil ta bort det regionale nivået, og det er det politisk flertall for. Men det er ikke flertall for hva som skal komme isteden. Derfor var nasjonal sykehusplan 1. trinn for meg, den måtte på plass først. Deretter var det viktig å få på plass bedrede pasientrettigheter, som pakkeforløp, fritt behandlingsvalg og reduserte ventetider. Som trinn 3 kommer Kvinnslandsutvalgets rapport om fremtidig organisering av sykehusene. Vi vil invitere Stortinget til å ta prinsippavgjørelsen for ny modell i denne stortingsperioden, så kan lov­arbeidet starte opp i etterkant av det.» I 2013 sa du dette om hva nasjonal sykehusplan skulle inneholde på investeringssiden: «Nasjonal sykehusplan vil gi en større oversikt på dette området, og Stortinget vil da ha fått dokumentert behovet. Da har de et grunnlag for å fatte vedtak, det har Stortinget ikke hatt til nå. Nå vet egentlig ikke Stortinget hva behovet er.»

Tør du vise status for sykehus-bygninger for Stortinget?
«Alternativet er fryktelig dårlig. Vi må synliggjøre status for Stortinget, og da kan Stortinget gjøre det de er best på, nemlig å foreta prioriteringer og bevilgninger».

Synes du sykehusplanen holder det du lovet?
«Ja. Sykehusplanen svarer opp dette. Stortinget skal ikke ta stilling til en konkret investeringspakke, men de skal vite om behovet og planene. Stortinget bevilger til regionene, og dette var noe av det de regionale helsefore­takene tok opp i forbindelse med ­høringen av planen. Jeg mener sykehusplanen gir et bedre grunnlag for Stortinget å fatte sine beslutninger.»

Men en av kritikkene mot foretaksreformen er alle glavalagene i foretakene, og at behov og bekymringer vaskes oppover i systemet slik at Stortinget ikke vil få det riktige bildet av behovet. Vet for eksempel Stortinget som bevilger eller du som eier om rapportene om rotter i kjelleren på Ullevål Sykehus?
«Det har aldri vært ment at sykehusplanen skal ha en statusrapport for hvert enkelt sykehusbygg. Denne planen er i tillegg til statsbudsjettet og peker lenger frem i tid. Det vil være et større investeringsbehov i årene som kommer, men samtidig må sykehusene forholde seg til rammene som blir satt.

Senterpartiet har kommet med «Folkets Helsetjeneste» som sitt alternativ til din sykehusplan. Hva synes du om den?
«Det er forbausende mye som er likt. Senterpartiet foreslår at sykehus skal organiseres i nettverk, vi foreslår i team. Det må bli slutt på konkurransen mellom sykehus, men samtidig en aksept av at sykehusene er avhengig av hverandre. De store klarer seg ikke uten de små, da kneler de, og de små er avhengig av kompetansen på de store. Styringsmodellen til Sp er imidlertid urealistisk og rotete. Staten eier sykehusene, mens fylkeskommunen skal utnevne styret. Da kan man risikere at et fylke som har et annet politisk flertall enn ministeren fører en annen ­politikk enn det ministeren bestemmer. Skal jeg da kaste styret, og fylket oppnevne et nytt styre som fortsetter ­akkurat som før. Det blir filibuster­taktikk.»

Det er skjebnen til akuttkirurgi ved de små sykehusene som har tatt nesten hele fokuset i sykehusplanen. Man kan nesten mistenke deg for å ha lagt det inn som en lynavleder for andre forslag i sykehusplanen. Kunne du valgt andre tilnærminger til problemet, f.eks ved faglige revisjoner, sterkere krav til kvalitetsdokumentasjon, tydeligere ledere som skal ta opp erfaringer fra andre steder osv ?
«Volumet av akuttkirurgi på en del av sykehusene er så smått at det blir umulig å sammenligne kvaliteten på inngrep mellom små og store sykehus. Å samle opp tilstrekkelig antall inngrep til å kunne sammenligne, vil ta så lang tid at metoder og teknikk vil ha forandret seg underveis. Derfor vil resultatene bli usikre. Det var derfor nødvendig å løfte aspektet om et nødvendig befolkningsgrunnlag for å klare å lage definisjonsklasser av sykehus, noe jeg hadde lovet at vi skulle. (Regions­sykehus, store akuttsykehus, mindre akutt sykehus, og sykehus med tilpassede akuttfunksjoner, red,anm.)»

Legeforeningen skriver i sin innspillsrapport til Nasjonal sykehusplan at det er et problem at for mange sykehus har akuttfunksjoner. Når du kommer til landsstyremøtet i Legeforeningen og sier at du vil fjerne akuttfunksjonene ved noen lokalsykehus blir du nærmest halshugget. Hva gjør noe slikt med ditt syn på Legeforeningen som konstruktiv samarbeidspartner?
«La meg først presisere at jeg har hatt og har en god dialog med Legeforen­ingen i arbeidet med sykehusplanen. Og det har kommet ulike faglige innspill. Men Legeforeningen er også en fagforening, og det var det som kom til uttrykk på landsstyremøtet. Jeg var allikevel overrasket over at den andre stemmen, den som hadde kommet med innspill i tråd med det jeg hevder, ikke deltok tydeligere i debatten. Jeg hadde forventet en kraftig diskusjon, og var derfor overrasket over at ulike synspunkter ikke kom frem. Jeg ser fortsatt på Legeforen­ingen som en konstruktiv samarbeidspartner.»

I valgkampen lovet du 12 mrd friske kroner til sykehusene, samt at utgiftene til fritt sykehusvalg skulle dekkes. Du ligger bak for å oppnå dette. Vil du klare å oppfylle løftet ditt?
«I snitt ligger vi ca 600 mill kr bak pr år, og vi har oppnådd mye. Det er riktig å ha høye ambisjoner. Vi har rekordhøyt nivå av investeringer, det er vekst i pasientbehandlinger, ventetiden går ned og antall pasienter på ventelistene er redusert med 35.000.»

Men kommer du i mål?
«Det er et budsjett-tema, og det svarer jeg ikke på før statsbudsjettet legges frem.»

Dere har innført pakkeforløp for kreft, men ikke kommet med ekstrabevilgninger. Flaskehalser blir det opp til de lokale lederne å løse. Er ikke dette å prioritere noe opp, uten å prioritere noe ned?
«Det blir jo ikke flere pasienter. Det er mer en ny tankegang hvor man organiserer virksomheten bedre, og utnytter ressursene bedre. Det faktisk slik i dag at utnyttelsegraden på utstyr gjennom uken er lav på mandager og fredager, og høyest midt i uken. Man trenger ikke en ny CT-maskin før man har utnyttet den man har maksimalt gjennom uken, Pakkeforløpene bidrar til at vi får disse diskusjonene. Men la meg være helt tydelig på at dette er hardt arbeid og krever tøffe prioriteringer. Og jeg benytter alle anledninger til å rose de ansatte for den innsatsen de har gjort. Samtidig tenker jeg at det må være kjekt å se resultatene.» •