Regler om arbeidstid er stadig gjenstand for debatt i norsk arbeidsliv. Ofte er debatten svært polarisert. Arbeidstakerne ønsker avtaler, arbeids­giverne ønsker styring. Det er mulig dette lå bak beslutningen om at Arbeidstidsutvalget ikke skulle være partssammensatt, det vil si med representanter for arbeidertaker- og arbeidsgiversiden. Isteden valgte ­Regjeringen å oppnevne en slags ­ekspertgruppe, men i tillegg en partssammensatt referansegruppe.

Det er avgitt to utredninger til Ut­valget. Den ene gjelder petroleums­sektoren. Den andre gjelder brudd på arbeidstidsbestemmelser. Særlig den siste er interessant for leger og andre ansatte i helsesektoren. NOUen ble avlevert 6. januar 2016, og er nå sendt på høring. En overordnet vurdering er at de foreslåtte reglene vil gi arbeids­giver økt styringsrett.

Som en helt overordnet merknad, kan det sies at de reglene som foreslås vil gi arbeidsgiver økt styringsrett. Men flere av de viktigste forslagene er avgitt med dissens.

NOUen er vel verdt å lese for de som er interessert i norsk arbeidsliv. Utredningen redegjør for dagens regelverk; både norske regler og EU/EØS-regler samt folkerettslige forpliktelser. Videre redegjøres det for historikk, hvilke hensyn som må balanseres (helse, sikkerhet, produktivitet, effektivitet osv), utviklingstrekk, organisasjonens betydning, forskning på området mv. Det slås fast et vernehensyn fremdeles skal stå sentralt ved utformingen av reglene. Spesielt interessant er det at det redegjøres særskilt for arbeidstidsbestemmelser knyttet til skift/turnus i helse- og omsorgssektoren. Årsaken er at man har fått stilt detaljerte opplysninger til disposisjon fra virksomhetene, slik det kunne gjøres en inngående analyse. Og i NOUen sies det at det foreligger 3 brudd per 100 vakter, 75 prosent av alle ansatte i helseforetak­ene har 0-2 mulige brudd per år. ­Hovedårsaken er muligens at arbeidstakerne må jobbe lengre enn planlagt. Og det vekker nysgjerrighet på analysen når det skrives at «(d)et er først og fremst ambulansesjåfører og leger en finner ansatte med mange mulige brudd».

Det vil føre for langt å redegjøre for forslagene i detalj, men jeg skal forsøke å gi en overordnet oversikt over noe av det som foreslås. Noen arbeidstakere vil fremdeles i stor utstrekning være unntatt arbeidstidsbestemmelser. For det første foreslås det at dagens ordning med ledende stilling videreføres som i dag. For det andre foreslås det at også dagens regulering av særlig uavhengig stilling opprettholdes, dog med en presisering. Arbeidstaker må her ha en overordnet og ansvarsfull stilling med selvstendig beslutningsmyndighet. Stillingen må også innebære at arbeids­- taker i all hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres og i all hovedsak bestemmer omfang på arbeidet, enten direkte eller ved å delegere. Det nye er at det i tillegg skal nedfelles i arbeidsavtalen at man er unntatt fra arbeidstidsreglene.

For det tredje foreslås utvalget en helt ny kategori arbeidstakere, som de kaller «delvis uavhengig». Poenget her er at kravene til selvstendighet, og momentene nevnt ovenfor, ikke vil være så strenge som for ansatte som faller innenfor kategorien «særlig uavhengig». Men også for denne kategorien skal arbeidstakeren ha reell innflytelse på arbeidet. Hvis vilkårene er oppfylt, kan man ved denne stillingskategorien avtale seg bort fra sentrale deler av arbeidstidsbestemmelsene. Men det legges opp til noen ytre grenser, slik som for eksempel maksimalt 48 t/u gjennomsnittlig arbeidstid inkludert overtid over 16 uker. Her inviterer utvalget eksplisitt til at det lages klare retningslinjer for bruk av bestemmelsen.

For det fjerde er utfordringene med skift og turnus viet en del plass. Det pekes særskilt på helsesektoren som et problemområde, hvor partene ikke har klart å finne en løsning. Det er nok særlig Sykepleierforbundet og Spekter det siktes til her. Polemikken rundt sykepleiernes ordning med helgevakt maksimalt hver tredje helg ligger trolig bak. Utvalget mener utfordringene er såpass store at de har vurdert særlige regler for helse og omsorgssektoren, men slo dette likevel fra seg da utfordr­inger av lignende karakter også finnes i andre sektorer. Det foreslås noen endringer som skal gjelde for alle.

Enkelt fortalt vil arbeidsgivers styr­ingsrett bli forsterket, i form av økte muligheter for gjennomsnittsberegning og forkortede hvileperioder, dersom utvalgets forslag blir vedtatt av Stortinget. Dette vil nok mange på arbeidstakersiden være sterkt imot. Det er lange tradisjoner i Norge for at partene løser uenigheter ved forhandlingsbordet, og gjennom å endre loven vil styrkeforholdet forrykkes i favør av arbeidsgiver. Utvalget foreslår riktig nok at det skal være drøftingsrett mellom partene på slike ordninger, men etter mitt syn er dette en naiv forsikring som i praksis vil ha liten verdi. Man kan nesten tro at ekspertene i utvalget ikke kjenner realitetene i ­helsesektoren særlig godt. Når det er sagt vil det, som utvalget påpeker, fremdeles være behov for kollektive avtaler for å drifte sykehus som i dag.

For det femte foreslås utvalget endringer i søndags- og helgedagsregl­ene. Det sies at disse reglene ikke er begrunnet i vernehensyn, men sosiale hensyn, og at arbeidstakerne noen ganger vil ønske å jobbe mer fleksibelt. Løsningen foreslås å være at forbudet mot søndags- og helgearbeid opprettholdes, men at det kan åpnes for at det kan avtales arbeid i hvert enkelt tilfelle. I slike tilfeller åpnes det for arbeid frem til klokken 23, uten at dette rammes av forbudet mot nattarbeid. Ordningen skal være frivillig for både ­arbeidsgiver og arbeidstaker, altså må begge parter være enige i at slikt arbeid skal finne sted.

Forslagene er tradisjonen tro mottatt på ulikt vis. Econa hevder det legges opp til en «snikinnføring av 48 timers uke», mens Virke sier at det er «gode forslag om endringer i arbeidstid». Spekter synes tilfredse og mener dette gir «godt grunnlag fra Arbeidstidsutvalget» for videre arbeid. Sykepleierforbundet er vel en av de som har gått hardest ut mot forslagene, og kalt fors­lagene «slett arbeid fra arbeidstidsutvalget». Akademikerne har vært mest opptatt av den nye stillingskategorien om delvis uavhengig stilling, og sagt at de er «uenige i at flere skal unntas fra arbeidstidsvern». Forslagene vil nok bli gjenstand for mye arbeid utover våren blant arbeidslivets parter. Legeforen­ingen vil snarlig sende NOUen på ­høring internt i organisasjonen på ordinært vis, samt delta i et arbeid i regi av Akademikerne. •