– Pasienten har vært utro én gang

«Pasienten har vært utro én gang». Det lynte fra øynene til min mor da hun fortalte hva hun leste i journalen til sin pasient med morbus crohn, den gang hun var nyutdannet sykepleier. Temperaturen steg ytterligere da jeg påpekte at legen må ha visst en del om det vi nå kjenner som en bio-psyko-sosial tilnærming. Sett i lys av at psykologiske stressorer påvirker både symptombilde og sykdomsforløp, var informasjonen om sidespranget både sosialt risikabel og medisinsk relevant.

Legen over var trolig også god til å inngi tillit. Tillit er grunnpilaren i et velfungerende helsevesen. Når pasienten har tillit til oss forteller de oss det vi trenger vite. Samvalg blir bedre, de følger våre råd, det blir lettere å sette grenser, det blir riktig ressursbruk og det blir bedre helse.

Tillitten bygges gjennom hvordan vi kommuniserer. I kommunikasjonen legene imellom er journalen et viktig verktøy. Mellom lege og pasient er kommunikasjonen først og fremst basert på menneskemøter. Premissene for dette samspillet endres når digitalt innsyn i pasientjournal sikrer at pasienter kan lese hele sin journal over internett.

Prosjektet digitalt innsyn i pasient­journal oppgir som hovedmålsetting «mest mulig informasjon til alle pasi­enter.»1 Det hevdes dette skal gi bedre kvalitet på helsetjenestene og behjelpe at misforståelser vil rettes opp. 2 3 ­Effektene synes ikke underbygget med studier. Det man har gjort er å spørre pasientene om de er fornøyd med tjenesten. Det er de. 4

Det burde være på sin plass å informerer pasientene om hva digitalt innsyn i pasientjournal kan ha for negative konsekvenser, spesielt for de pasientene det ikke går så greit med. De pasienter som opplever pleien som halvhjertet, som har opplevd at feil har skjedd, de som frykter splid i egen familie, som kjenner på skam, som føler de ikke blir tatt på alvor eller som føler at legen ikke var interessert i dem. For disse pasientene er relasjonen satt på prøve – og de er på sitt mest sårbare. En kan alltids håpe digitalt innsyn i pasientjournal vil bedre ivaretagelsen av disse pasientene. Når vi ikke klarte det ansikt til ansikt, tviler jeg imidlertid at det blir bedre over internett. Effekten blir ikke at vi leger vil kommunisere bedre. Vi vil kommunisere mindre. Vi vil få en chilling-effect. Vi vil, i enda større grad enn i dag, omskrive eller utelate deler av fakta. Dette for å skåne pasienten fra ubehageligheter, og oss selv fra påminnelsen om egen utilstrekkelighet.

Hos de av oss som likevel ikke klarer å la informasjonen gå til spille, øker samtidig fristelsen for dobbelt bokfør­ing. Stikkord og notater blir å finne på sengelister, i blokker og på post-it lapper. Jo vanskeligere informasjonen er å forvalte, jo større sjanse for at vi noterer det annet steds enn i journalen.

Og det stopper ikke der. En chilling- effect vil også gjelde for hva pasienten forteller. Informasjon pasienten kjenner kan føre til ubehageligheter, ofte ut fra frykt, lojalitet eller skam, vil hun kvie seg for å dele. Etter et sykehusopphold er det å forvente at ektemannen ønsker se hva som står i journalen. Har pasienten da et gryende alkoholproblem, vil vi, med visshet om at journalen bare er noen tastetrykk unna, se en økende tendens til at hun unnlater fortelle om det.

Samspillet mellom legen og pasienten er på sitt viktigste når usikkerheten, skammen og sårbarheten ligger som en ekstra byrde til sykdommen. De må manøvrere gjennom de tyngste partiene sammen. Det krever både kløkt og trening, og det er vrient nok ansikt til ansikt. Med åpen journal øker tilbøyeligheten vi leger har til å danse en ­stadig flatere tango, der vi vokter oss vel for å berøre informasjon som blir vrien å håndtere.

På veien videre bør vi derfor være årvåkne. Vi kan få et dårligere helse­vesen uten engang å være klar over det. Våre kvalitetsindikatorer er ikke kalibrert for å oppdage alvorlige bivirkninger. Det bør derfor gjøres solide studier på effekten av intervensjonen. Rapporter om utenomekteskapelige eskapader vil nok forsvinne fra journalene for godt. Det får så være. Verre er det med misbruk, vold i nære relasjoner og andre tøffe prøvelser. Vi risikerer at våre pasienter forblir tause, og alene, om sine utfordringer. Foreløpig ser det ut som vi er villige til å ta den risikoen.

Oppgitte interessekonflikter:

Bård Fossli Jensen har inntekter gjennom å trene og undervise helsepersonell i medisinsk kommunikasjon. •