Vaktrom

Et egnet vaktrom som gir mulighet for forsvarlig hvile, er vesentlig for at sykehusleger skal ha et godt arbeidsmiljø på vakt. Denne artikkelen tar for seg spørsmålet om legene har krav på vaktrom, og hvilken standard et vaktrom må ha for å tilfredsstille krav i lov, forskrift og avtaleverk.

Innlegg av Lene Brandt Knutsen, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens bestemmelser i § 4-1 oppstiller de generelle krav til arbeidsmiljøet. Av bestemmelsen følger det at «Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkelt- vis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd». Bestemmelsen angir en forsvarlighetsstandard. Begrepet «fullt forsvarlig» er en rettslig standard som presiseres og utfylles gjennom de øvrige bestemmelser i arbeidsmiljø­loven, forskrifter, rettspraksis, mv. En slik rettslig standard vil utvikles og endres i takt med samfunnsutviklingen, teknologisk utvikling, endringer i kunnskap, osv. Dette er forsøkt tydeliggjort i bestemmelsens annet punktum , hvor det fremkommer at «Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet».

Departementet har uttalt i lovens forarbeider1 at forsvarlighetsstandarden innebærer et minstekrav til alle virksomheter uten hensyn til den ­enkelte virksomhets økonomiske ­stilling. Videre er det uttalt at «Det loven vil kreve, er først og fremst at virksom­heten skal innrettes, og arbeidet organiseres på en slik måte, at arbeidstakerne er sikret mot skader på liv og helse så langt dette rent praktisk lar seg gjennomføre». 2

Krav til det fysiske arbeidsmiljøet er konkretisert nærmere i arbeidsmiljø­loven § 4-4. Av bestemmelsens første ledd følger det at «Fysiske arbeids­miljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeids­takernes helse, miljø, sikkerhet og velferd». Formuleringen «o.l.» viser at opplistingen av relevante arbeidsmiljøfaktorer er ment som en eksemplifisering, og ikke som en uttømmende an­givelse. Andre faktorer vil dermed også kunne være relevante.

Av § 4-4 femte ledd følger det at departementet i forskrift kan gi nærm-ere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i § 4-4. Det har departementet gjort i forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og inn­retning av arbeidsplasser og arbeids­lokaler (arbeidsplassforskriften).

Arbeidsplassforskriften

Formålet med forskriften fremkommer i forskriften § 1-1, og er å «sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ivaretas ved at arbeidsplasser og arbeids- lokaler tilrettelegges og utformes i forhold til arbeidet som utføres, den enkelte arbeidstaker og til særskilte risikoforhold».

I § 1-4 defineres de ulike begreper som benyttes i forskriften. Et «personal- rom» er blant annet definert som «hvilerom, pauserom og soverom», og vil således også måtte omfatte vaktrom.

Krav til personalrom er regulert i forskriften kapittel 3. Plassering, dim­ensjonering og innredning av personallrom er regulert i §§ 3-1 og 3-2. Av bestemmelsene følger det at personalrom skal være hensiktsmessig plassert i forhold til personalinngang og arbeids­- sted, samt at det ved dimensjonering av personalrom blant annet tas hensyn til arbeidets art.

Utover dette inneholder ikke forskriften bestemmelser som gir konkrete føringer med hensyn til hvordan et personal- eller vaktrom skal se ut. Det er dermed vanskelig å utlede konkrete rettigheter for arbeidstaker med hensyn til hvordan vaktrommet skal utformes.

Arbeidstilsynets veiledning om ­arbeidsmiljø i helseinstitusjoner

Arbeidstilsynet har utarbeidet en vei­leder om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner, herunder sykehus3.

I denne veiledningen uttales det bl.a. at «Arbeids- og personalrom må være slik dimensjonert og innredet at de ansatte får plass til å utføre arbeidet på en hensiktsmessig måte med gode og naturlige arbeidsstillinger. Dette gjelder også for kontorfunksjoner». Videre uttales det at «eventuelle spesielt tilpassede personalrom, for eksempel for hvilende vakt på natt, bakvakt og lign­ende, må vurderes ut fra behov». Heller ikke Arbeidstilsynets veiledning bidrar til å konkretisere hvordan et vaktrom i sykehus bør utformes, utover at dette «må vurderes ut fra behov».

Tariffavtalereguleringer

I Overenskomsten i Spekter område 10 og 4 er det inntatt en bestemmelse om vaktrom i A2 § 8.4.1. Bestemmelsen lyder:

Ǥ 8.4.1 Vaktrom

Helseforetaket skal stille velegnet vaktrom til disposisjon for vakthavende lege. Vaktrommet skal så langt det er mulig ha vindu, være utstyrt med seng som kan res opp og nødvendige kontor­- fasiliteter.»

I tariffområde Virke er det inntatt en lignende, men noe mindre konkret formulering i den sentrale særavtalen § 8.4.1:

Ǥ 8.4.1 Vaktrom

Virksomheten skal stille velegnet vaktrom til disposisjon for vakthav­ende lege. »

Overenskomstene, og da særlig i Spekter-området, inneholder en viss konkretisering av de føringer som følger av arbeidsmiljøloven, arbeidsplassforskriften og Arbeidstilsynets veileder.

For å tilfredsstille kravet til «vel­egnet» vaktrom, må vaktrommet etter Legeforeningens vurdering ha en viss tidsmessig standard, samt en beliggenhet internt i sykehuset/avdelingen som gjør vaktrommet egnet for hvile. ­Begrensningen «så langt det er mulig» relaterer seg til kravet om vindu, men ikke til kravet om at vaktrommet skal være utstyrt med seng som kan res opp og nødvendige kontorfasiliteter.

Etter Legeforeningens vurdering følger retten til seng på vaktrom uansett av de krav som stilles i arbeidsmiljøloven, arbeidsplassforskriften og Arbeidstilsynets veileder. Etter Legeforeningens syn følger det av Overenskomstene at retten til vakt­rom gjelder uavhengig av om vakthav­ende lege har aktiv eller passiv vakt. Vedkommende skal ha vaktrom til disposisjon gjennom hele vakten.•

Dette er Ramme 3

  1. Ot.prp. nr. 3 (1975-76) side 103
  2. Ot.prp. nr. 3 (1975-76) side 26
  3. http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78896