Arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur

Sikkerhetsklima og teamarbeidsklima er viktige indikatorer på pasientsikkerhet. ­Landsomfattende undersøkelser har vist stor variasjon innen og mellom helseforetakene. ­Registrering av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur må undersøkes på en måte som styrker gyldighet og bruk av resultatene.

Helsepersonells opplevelse av trygghet til å snakke om uønskede hendelser i pasientbehandlingen kan måles [1]. Målingene bygger på validerte spørreskjema som kartlegger sikkerhetsklima og teamarbeidsklima (Tabell 1). Sikkerhetsklima og teamarbeidsklima er målbare utrykk for pasientsikkerhetskultur, som er hvordan ledere og ansatte samarbeider om å redusere risiko for uønskede hendelser. Resul­tatene måles per organisatoriske enhet (sengepost, poliklinikk, osv.) og er assosiert med risiko for uønskede ­hendelser [2-5]. Større risiko antas å foreligge i enheter der færre enn 60 % av medarbeiderne rapporterer godt sikkerhetsklima eller teamarbeidsklima. Antagelsene baseres på internasjonale erfaringer [6]. Når 60 % eller mer av medarbeiderne rapporterer høyt (faktorskår = 75 eller høyere) om sikker­hetsklima eller teamarbeids­klima, regnes det for å være modent.

Nasjonale målinger

Sikkerhetsklima og teamarbeidsklima ble målt på sengeposter og poliklinikker i alle norske helseforetak i 2012 og 2014 [7]. Prosentandel medarbeidere som opplevde godt sikkerhetsklima, og prosentandel som opplevde godt teamarbeidsklima var parameterne. Det var stor variasjon blant enhetene internt i helseforetakene. Andel enheter med modent sikkerhetsklima og teamarbeidsklima varierte også mye mellom helseforetakene, og mellom regionene (Figur 1).

Sikkerhetskultur

Helseministeren ga 16. mars 2016 følg­ende oppdrag i et brev til helseforetakene:

• Utvikle strategier for å få frem kunnskap om vilkårene for en kultur preget av åpenhet og læring, og følge opp med tiltak for å endre kulturen der det avdekkes behov for dette
• Anvende kunnskapen fra pasient­sikkerhetsprogrammet «I trygge hender», hvor man har kartlagt ­pasientsikkerhetskulturen gjennom måling av sikkerhetsklima og team­arbeidsklima på alle avdelinger/seksjoner i helseforetakene
• Presentere status fra arbeidet i felles oppfølgingsmøter i juni og i oktober i år

Hva som er trygg pasientbehandling kan oppfattes ulikt mellom faggrupper[8]. Innad i et operasjonsteam vil operasjonssykepleier kunne oppleve det utrygt å avvike fra en prosedyre, mens kirurgen kan mene at avvik fra prose­dyren er nødvendig, for ikke å sette pasientens liv i fare. For å skape felles forståelse og prioritering av rutiner, trengs informasjon om omstendigheter som kan medføre avvik fra prosedyrene. Felles arenaer for å snakke om hvordan behandlingsprosedyrer praktiseres og prioriteres kan motvirke motsetninger som i verste fall kan medføre at faggrupper motarbeider hverandre.

Tiltak

Forbedringstavler kan være utgangspunkt for systematisk og regelmessig dialog om hvordan praksis og resultater kan forbedres på for eksempel en senge- post. Tavlemøtene gir overblikk over status for forbedringsarbeid og kan tilrettelegge for at helsepersonell prioriterer, tester og vurderer forbedrings­ideer fra medarbeidere, pasienter eller pårørende. Pasientsikkerhetsvisitter kan gi toppledelsen første-håndsinformasjon om helsepersonell sine sikkerhetsbekymringer. Ved pasientsikkerhets­visitter drøfter direktøren hvilke om­-­ stendigheter og forhold som lokale ledere og medarbeidere opplever bidrar til risiko i pasientbehandlingen. Representative historier om pasientskader, nesten-hendelser er relevant informasjon. Pasientsikkerhetsvisittene kan gjerne ta utgangspunkt i enhetenes forbedringstavler, der de finnes. Mål­inger av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima kan gi pekepinn på hvilke sengeposter, poliklinikker som direktør­ene bør prioritere å gå til.

Figur 1. Prosentandel behandlingsenheter med modent sikkerhetsklima i hver region og nasjonalt. Figuren er gjengitt fra rapporten Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014[7].

Gyldige registreringer

Gyldige målinger av sikkerhetsklima og teamarbeidsklima kartlegger opplevelsene til medarbeidere innenfor samme arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet må være en «naturlig sosial enhet» for at målingen skal være gyldig [9]. En «naturlig sosial enhet» er et sted i organisasjonen der medarbeiderne løser oppgaver i felleskap med andre. For leger i spesialisering vil et slikt sted for eksempel være senge­- posten, akuttmottaket, poliklinikken eller operasjonsavdelingen. For en overlege, kan det være poliklinikken, operasjonsavdelingen, eller akuttmot­taket, om man er fast stasjonert der.

Dessverre har dette gyldighetsprinsippet ikke vært fulgt ved landsom­fattende og regionale undersøkelser av sikkerhetsklima, teamarbeidsklima og arbeidsmiljø utført de siste årene. I stedet for å beskrive arbeidsmiljøet på poliklinikken, sengeposten eller akuttmottaket, har leger blitt bedt om å beskrive arbeidsmiljøet på kostnadsstedet hvor de er ansatt, nemlig «legegruppen». Kostnadsstedet kan ikke regnes som en «naturlig sosial enhet», fordi det ikke er et sted hvor arbeidsoppgaver utføres i fellesskap med andre. En konsekvens er at leger og flere andre yrkesgrupper som for eksempel sekretærer, renholdsarbeidere og fysioterapeuter, har blitt ekskludert fra både å beskrive og forbedre eget arbeidsmiljø. En annen konsekvens er mindre pålitelige og gyldige resultater fra undersøkelsene.

Fremtidige undersøkelser

Forhåpentligvis er tiden nå inne for å endre på det og la alt helsepersonell kartlegge og forbedre sitt arbeidsmiljø uten at noen ekskluderes. I disse dager planlegges en ny nasjonal undersøkelse som sam­ordner kartlegging av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur. Samordningen har til hensikt å samle kreftene som skal bidra til tryggere miljø for både pasienter og medarbeidere. Arbeidsmiljø har direkte betydning for god og trygg pasientbehandling. Det vil derfor være et tankekors om fremtidige undersøkelser av arbeidsmiljø fortsatt blir planlagt slik at resultat­enes gyldighet og bruk svekkes.