Nei, Norge bruker ikke for mye på helse!

Siden 2012 har Legeforeningen vært svært aktiv i å påpeke at Norges helse­utgifter ikke er så spesielt høye, slik alle helseministre og andre ledende ­politikere har hevdet i en årrekke. De har basert seg på data fra Helseregn­skapet som har vært en del av SSBs årlige rapportering til OECD (1). Disse ­tallene har gjerne vist at det bare er USA (og evt Sveits) som har brukt mer penger per innbygger på helse enn Norge har gjort, men at Norge kommer lenger ned på listen mht andelen av BNP brukt på helse.

Legeforeningen har støttet seg på analyser av disse dataene som er gjort av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, Terje L. Berstad og Hallvard Bakke (2 og 3). SSB kom med en fagartikkel i desember 2012 (4) som gav et mer nyansert bilde av dette enn hva SSB ellers har gjort, både tidligere og senere.

Legeforeningen har påpekt at:

1. Norge har hatt den laveste veksten av samtlige OECD-land fra 1999 til 2009 i helseutgifter, regnet i fast valuta per innbygger
2. Tallene har vært justert for generelle forskjeller i kostnadsnivå mellom landene (OECDs kjøpekraftspariteter, PPP), men ikke slik at dette har fanget opp de reelle forskjellene i kostnadsnivået for helsetjenester mellom landene, noe som i stor grad reflekterer forskjellene i lønnsnivå, ettersom lønnsutgifter utgjør minst 70 % av kostnadene i helsetjenesten
3. Av det som har vært innrapportert som Norges helseutgifter har 28,4 % (i 2014) vært utgifter til pleie og omsorg, hovedsakelig sykehjem og hjemmesykepleie (LTC). De helserelaterte utgiftene til pleie og omsorg skal være med i rapporteringen av helseutgifter ifølge OECDs definisjon, men for alle andre land har denne andelen vært lavere, og for de fleste land vesentlig lavere, spesielt for Sverige med bare omkring 8 %. Det har ikke vært rimelig å anta at de reelle forskjellene skulle være på langt nær så store mellom Norge og Sverige på dette området. For Sverige er denne andelen senere blitt betydelig oppjustert, til 26,2 % av helseutgiftene i tallene for 2014. Dette poenget er derfor blitt litt mindre vesentlig nå enn hva det tidligere har vært.

Legeforeningen har formidlet dette budskapet gjennom en rekke oppslag i media, spesielt i 2012 og i 2013 (5). Selv har jeg holdt foredrag om dette fem ganger på Legeforeningens tillitsvalgtkurs trinn III, i årene 2014- 2017 (siste gang i Amsterdam 10. januar 2017).

På bakgrunn av innspillene fra forskerne, fra SSB, fra Legeforeningen og andre, har helseminister Bent Høie (H) bestilt en rapport (6) fra OECD omkring denne og andre data for norsk helsevesen i internasjonal sammenligning, i OECDs statistikk. Helseministeren kommenterer denne rapporten i Dagens Medisin 17.1. 2017 (7). Helse­ministeren innrømmer her at de som har hevdet at Norges helsetutgifter er veldig høye, har tatt feil! Sett i lys av de mange påstandene fra tidligere helseministre og deres statssekretærer om nettopp dette, er det verdt å merke seg denne uttalelsen. Selv om helse­ministeren også hevder at de som har sagt at vi bruker lite på helse også har tatt feil, må vi vel kunne si at dette er en sterkere innrømmelse enn hva vi har kunnet drømme om, i hvert fall da vi startet med å påpeke disse problemstillingene i 2012 og i 2013.

Allerede i det veldig korte sammendraget innledningsvis i rapporten, kommenteres nettopp våre poenger 2) og 3). Resultatene av OECDs funn er deretter oppsummert i 109 punkter.

Punktene 1- 66 gir først et sammendrag, en overordnet presentasjon av dataene og problemstilling, og går deretter inn i problemstillingen i vårt punkt 3). For den som ikke har tid til å studere hele rapporten, vil jeg anbefale å relativt raskt hoppe frem til punkt 67 og utover. Der begynner de å forklare hvordan det høye kostnadsnivået i Norge er med på å forklare de tilsynelatende veldig høye helseutgiftene per innbygger i Norge, vårt punkt 2). For å korrigere bedre for dette, benytter de data fra OECD-Eurostat PPP prosjektet (Koechlin et al, 2014) for å få en riktig­ere sammenligning basert på de faktiske forskjellene i kostnadsnivå mellom landene. Dette blir litt teknisk, men det er svært avgjørende å vite hva som er korrekt korreksjon for disse forskjellene i kostnadsnivå. Jeg siterer derfor et svært viktig poeng fra punkt 73:

«All the comparator countries ­(rapporten sammenligner Norge med Sveits, Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland, trolig fordi disse landene har høyest datakvalitet) have general price levels above the EU average. In the same way, a basket of health goods and services costing 100 units on average across the EU, would be more than double in Switzerland and 88 % higher in Norway. Finally, restriced to a set of comparable hospital services (both inpatient and outpatient), you would need to spend 131 % more in Norway compared with an EU average.»

Jeg minnes her en statssekretær i helsedep. som mente det var så ille at Norge hadde helseutgifter (med særlig vektlegging av sykehus) som lå på nesten det dobbelte av EU-gjennomsnittet»….

Vi har en del av hovedkonklusjonen i sammenligningen mellom disse seks landene i punkt 79:

«In summary, when health prices are taken into account, Norway consumes a similar level of health services per capita as Denmark and the Netherlands, more than Sweden, but less than Germany and Switzerland». Men ettersom Norge har høyest BNP per innbygger av disse landene, og ettersom den ­generelle sammenhengen er at land bruker mer på helse jo høyere BNP per innbygger, skulle man normalt ha forventet at Norge også hadde de høyeste helseutgiftene per innbygger av disse landene. Slik er det altså ikke! Når man plotter inn denne sammenhengen for alle OECD-land, viser det seg faktisk at Norge er en statistisk signifikant avviker på dette området. Altså, når vi nå korrigerer for de reelle forskjellene i kostnadsnivå i helsetjenestene mellom landene, er Norges helseutgifter relativt lave, faktisk statistisk signifikant lavere enn hva man skulle forvente basert på denne sammenhengen.

Rapporten poengterer også andre ting ved OECDs helsestatistikk: Jeg regner med at leserne av «Overlegen» har interesse av punkt 87: «For example, remuneration of salaried specialists in Norway was reported as 1,7 times the average wage compared to 2,5 times in Denmark or 2,9 in Germany.» De relative spesialistlønningene i Norge, relativt til gjennomsnittslønnen i landet, er trolig blant de laveste i verden!

Punkt 90 om antallet sykehussenger: «Norway has a relatively low number of somatic curative beds while the number of psychiatric beds is high». Antallet sengeplasser i psykiatrien er imidlertid blitt betydelig redusert i Norge etter 2013, som er tallene dette utsagnet baserer seg på.

Punkt 91 sier «….only Denmark has since 2002 reduced the number of beds more than Norway. Generally, Germany and the Netherlands have maintained their bed numbers over recent decades to a larger degree».

Rapporten ser også på gjennom­snittlig liggetid (ALOS). Punkt 96: «For diseases in the circulatory system and digestive system, Norway has the lowest ALOS of the countries compared in this report».

Punkt 98, om beleggsprosent: «In addition to low ALOS, Norway also has a relatively high occupancy rate according to OECD data. Of the 24 reporting countries in the OECD database, Norway’s 91 % occupancy rate is the third highest. There is no comparable data for Sweden and Denmark, but the continental European countries have considerably lower occupancy rates, indicating that Norway makes good use of its hospital structural costs». Legg merke til at det her blir fremstilt som en positiv ting at Norge har den tredje høyeste beleggsprosenten av hele 24 OECD-land som det finnes data for. Jeg regner med at «Over­legen» sine lesere ikke nødvendigvis tenker på dette som utelukkende positvt….

Rapporten advarer mot for kort ligge- tid i punkt 99: «Leaving the hospital early does not necessarily lead to higher system efficiency if other providers, or family, have to take a dis-proportionate share of the care burden. Furthermore, aspects of quality of care should be considered, as there is a risk of re-admission if the patient is discharged too early.»

Rapporten kommer med en opp­summering i punkt 103: «In summary, among the group of comparator coun­tries, Norway and Switzerland show high prices in the health and particu­larly the hospital sector. High relative salaries together with a greater density of staff providing hospital services, helps to explain the higher prices in Norway. Deflating spending using health-specific PPPs suggests that per capita consumption of health (hospital) services is lower than, for example, Germany and Switzerland. Additional data on hospital activities and length of stay go some way to confirming this finding».

Jfr vårt punkt 3, nevnes dette poenget flere ganger i punktene 1- 66, og på nytt igjen i punkt 105.

Rapporten understreker i punkt 106 at årsaken til at helseutgiftenes andel av BNP har økt de seneste årene, er fallet i oljepriser.