Påstandene i Rikslønnsnemnda

Mandag 13. februar ble nemnda satt med ni personer for å løse konflikten mellom Akademikerne og Spekter. Etter fire timer var det hele over og nemnda trakk seg tilbake for å treffe avgjørelsen etter ca. to uker. Avgjørelsen blir gjeldende tariffavtale til 30.04.18.

Partene hadde hvert sitt innlednings­- foredrag, avbrutt av spørsmål fra nemnda. Hovedfokus fikk planlegging av arbeidstid for leger. De øvrige temaene var passiv tilstedevakt (krav om 1:1-beregning), vaktfritak for gravide i siste trimester og virkningstidspunktet for lønnsoppgjøret.

Våre prosessfullmektiger Bjørn Ove Ekern Kvavik og Jan Eikeland. Foto: Edith Stenberg

Helseforetak har ensidig endret en 40 år gammel praksis med rullerende vaktordninger. Spekter har støttet og fremmet denne endringen, som Legeforeningen er sterkt i mot. ­Akademikerne fremmet påstand om at «Arbeidsplaner skal settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet». Dette ruller­ende mønstret står sentralt i å sikre et kollektivt vern for legene. Spekter kunne ikke skjønne hva som ligger i begrepet ­kollektivt vern og sa dette kun var en begrensning av arbeids­givers styringsrett.

Et sentralt tema for Akademikerne var om nemnda har kompetanse til å fastsette tariffavtale som gjør unntak fra arbeidstidsbestem­melser i arbeidsmiljøloven. Altså om nemnda kan ­påtvinge oss unntak fra arbeidsmiljø­loven. Akademikerne mener nei og fremhevet at arbeids­miljøloven er en vernelov fordi arbeidsgiver er den sterke part. Spekter mente at kompetansespørsmålet var å forstå som et angrep på Rikslønns­nemnda fra ­Akademikerne.

Et annet tema for uenighet var om arbeidstidsspørsmålet er en interesse­tvist (Akademikerne) eller rettstvist (Spekter) som hører hjemme i Arbeids­retten.

Spekter prosederte på at en rekke goder i tariffavtalen var kompensasjon/ motytelse til legene (f.eks. utdanningspermisjonen/«overlegepermisjon») som ble tatt inn i A2 i 2002 for at de hadde gått med på unntak fra arbeidsmiljøloven. Spekter hevdet at disse kunne falle hvis unntaket fra arbeidsmiljøloven ikke ble videreført. Legeforeningen bestred dette på det sterkeste og viste til at andre forhold ligger bak bestemmelsene.

Spekter var tydelig på at unntaket er helt avgjør­ende for å ivareta sørge-for-­ansvaret. Spekter var samtidig klar på at den enkelte lege har et valg om man vil jobbe utover 38 eller 40 timer i gjennomsnitt pr uke.

Akademikerne fremmet påstand om at virkningstidspunktet for lønnsoppgjøret for legene fastsettes til 1. januar 2016, subsidiært 19. juni, atter subsidiært 26. juli. Spekter la i prinsippet ned påstand om videreføring av avtalene og lønnsregulering fra tidspunktet for streikens slutt, 11. oktober.

Det blir spennende å se om nemndas avgjørelse skaper ro eller ender med langvarig strid.