SKAL – skal ikke……

Noen refleksjoner om tilstanden i norsk arbeidsliv med utgangspunkt i Fafo- rapporten «Varsling og ytring blant medlemmer i sju fagforbund»

Av Janne K. Bethuelsen, styremedlem Of
Alle foto: Janne K. Bethuelsen

Spesielt de siste årene har saker om blant annet åpenhetskultur, ytringsfrihet, varsling, «fryktkultur», og saker opplevd omgjort til personalsaker med og uten represalier, rast i den offentlige debatten. Helseminist­eren er klar på at vi har en utfordring i sykehusene, og han mener at det må legges til rette for en åpenhetskultur, som vi på vår side mener stedvis er helt eller delvis fraværende i dag.

Høsten 2015 tok forskningsstiftelsen Fafo initiativ til å gjennomføre en ny undersøkelse om ytringsfrihet og varsling blant norske arbeidstakere. Undersøkelsene ble gjennomført våren 2016 og munnet ut i tre rapporter, hvorav to gjennomført av Fafo og en av TNS Gallup.

Anne Mette Ødegård, Sissel C. Trygstad og Johan Røed Steen hadde ansvar for rapporten «Varsling og ytring blant medlemmer i sju fagforbund» ( Forbundet for Ledelse og Teknikk, Sykepleierforbundet, Legeforeningen, ­Politiets Fellesforbund, Norsk Tjeneste­- mannslag, Juristforbundet og Utdanningsforbundet ). Bakgrunnen for gjennomføring av undersøkelsen var for å følge opp forrige undersøkelse fra 2010 samt at en undersøkelse om status for ytringsfrihet i Norge fra 2014 viste at offentlig ansatte vurderer sin ytringsfrihet dårligere enn ansatte i privat sektor. Dagens varslerbestemmelser kom inn i Arbeidsmiljøloven (AML) i 2007, og hensikten var å tydeliggjøre gjennom AML, at varsling både er lovlig og ønskelig.

Det er en vanskelig grense mellom kritiske ytringer og varsling, men det å varsle verneombud, tillitsvalgte og tilsynsmyndigheter regnes alltid som forsvarlig. Den aktuelle rapporten er absolutt verdt gjennomlesning. For utenom selve undersøkelsen blant de sju foreninger, forbund og lag, gjennomgår også utvalget definisjoner hva gjelder varsling og kritikkverdige forhold samt henger dem på knagger i regelverk og lovgivning.

Dette er en viktig og god gjennomgang for oss som er litt over gjennomsnittet interessert i de ansattes forhold ute i det norske arbeidsliv.

Selve rapporten

Hovedspørsmålene i undersøkelsen, fritt gjengitt, går ut på hvordan vi ­vurderer vår ytringsfrihet, internt og eksternt. Hva er omfanget, og hvor mange varsler om kritikkverdige forhold ved sin arbeidsplass? Er det forskjeller mellom forbundene, og skiller de utvalgte forbundene seg fra resten av Norges arbeidstakere? Hva varsles det om og til hvem? Hvorfor er det noen som ikke varsler? Hjelper det å varsle, og får varslingen konsekvenser for varsler?

Totalt i undersøkelsen var det 62666 arbeidstakere som var invitert, og 19756 (32%) som deltok. Om man ser på Legeforeningen spesielt, så var det 6171 medlemmer som ble invitert, og av disse var det 1875 som svarte. Dette utgjør 31%, og 66% av disse var tilknyttet et helseforetak. De ansvarlige for rapporten reagerer på at andel rapportering av uønskede hendelser blant politi og helsepersonell er lavt. 58% i politiet og 64% i Legeforeningen oppgir at de rapporterer uønskede hendelser. Sykepleierne kommer noe bedre ut med 70%, men tross dette regnes andelen lav, spesielt med tanke på at disse arbeidstakergruppene er avgjørende for å sikre trygghet for liv og helse samt kvalitet på tjenestene.

Jevnt over så er det relativt akseptabelt å diskutere faglige spørsmål ved arbeidsplassen, men når det gjelder å ytre seg kritisk om andre forhold, så viser det seg at forbundsmedlemmene oftere blir møtt med uvilje hos leder enn arbeidstakere for øvrig (bredde­undersøkelsen utført av TNS Gallup). Mest utfordrende er det for medlemmer i Politiets Fellesforbund og Legeforeningen, hvor 36 og 35% er delvis eller helt enige i denne påstanden. De fleste møter mindre uvilje hos sine kolleger etter tilsvarende ytring. Undersøkelsen viser også at medlemmer av Politiets Fellesforbund oftere må forholde seg til uskrevne regler på arbeidsplassen samt diskusjoner i u­formelle fora enn andre forbundsmedlemmer.

Å omtale kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen offentlig, er ikke ønskelig, men av og til nødvendig. De som opplever at de er utsatt for restriksjoner av overordnede er igjen politiet (42% ), men også medlemmer av Sykepleierforbundet ( 39% ) ligger her i øvre sjiktet. 33% av medlemmene av Legeforeningen er delvis eller helt enige i dette, og det viser seg at toppledelsens begrensninger av hensyn til virksomhetens omdømme veier tyngre i dette spørsmålet enn frykten for å bli irettesatt.

Så kjenner arbeidstakerne godt til lovbestemmelsene? Naturlig nok går Juristforbundet oss andre en høy gang, men det som er trist lesning er at det er Legeforeningens medlemmer som har den lengste veien å gå. 35% hadde ikke kjennskap til disse før de ble presentert i undersøkelsen. Hva med ledere og tillitsvalgte? Omtrent 20% kjente ikke til dem, og da er det ikke unaturlig å tenke seg at dette vil kunne ha negativ effekt på hvordan slike saker blir ­hånd- tert både på ledelses- og tillitsvalgtnivå.

Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet seiler opp som det mest vanlige kritikkverdige forholdet på en arbeidsplass og er også det som det varsles hyppigst om blant forbund­ene. Det er derfor godt at ministeren har fokus på god ledelse i sykehusene. Vi varsler hovedsakelig i linjene med nærmeste leder først, og i omtrent 50% av tilfellene står vi alene i varslingen. Det hadde kanskje ikke vært så farlig om det i alle fall førte til bedring av forholdene, men det er det kun en av tre som opplever. Og det å være ansatt i staten eller i et helseforetak reduserer dessverre sannsynligheten for at det hjelper å varsle.

Legeforeningens medlemmer er blant dem som får mest negative reaksjoner i etterkant av en varsling, og konsekvensen var blant annet at de ble irettesatt av leder, mistet arbeidsoppgaver, ødela sine karrieremuligheter og ble sykemeldte. Det forekom også mobbing, utestengelse fra arbeidsfelles- skapet, og oppsigelse både på eget og arbeidsgivers initiativ. Vil så Lege­foreningens medlemmer utsette seg for dette igjen? 77% sier ja, tross alt, men om den som varsler har høy utdannelse eller den ansvarlige har høy posisjon, så viste undersøkelsen at dette har negativ effekt i forhold til etterreaksjoner.

Hva nå? Dårlig håndtering fra ledelsen er en utbredt utfordring i det norske arbeidsliv, og utvalget konkluderer med at utviklingen de siste ti årene på varslingsområdet gir grunn til bekymring. Vi i Legeforeningen må selv ta ansvar for å presentere våre medlemmer for lovgivning og retningslinjer hva gjelder kritiske ytringer og varsling. Vi må sørge for at våre tillitsvalgte er godt informert om lovens bestemmelser, og ikke minst med tanke på at dårlig håndtering fra ledelsen er et stort problem, må vi også sørge for at våre legeledere er av dem som bidrar til et bedre resultat i neste runde. Ikke bare i form av tall, men også den opplevde bedringen av arbeidsmiljøet i dagens sykehus.