Enighet med Spekter om ny avtale

Den 24. januar kom Legeforeningen og Spekter til enighet om overenskomstens del A2. Med dette er det satt et ­endelig punktum for hovedoppgjøret 2016. Legeforeningen fikk gjennomslag for at arbeidsplanene skal settes opp og rullere etter et mønster basert på antall leger i vaktsjiktet.

Med dette har Legeforen-ingen og Akademikerne altså oppnådd det vi har kjempet for gjennom mekling, streik, tvungen lønnsnemnd og rettsak, nemlig kollektivt vern i form av rullerende planer. I tillegg har partene i fellesskap løst en rekke andre spørsmål som det har vært uenighet om. Med denne enigheten er grunn-laget lagt for et bedret samarbeid mellom Akademikerne / Legeforeningen og Spekter fremover.

Bakgrunn for konflikten og prosessen hit

Forhandlingssituasjonen i sykehusene og forholdet til Spekter som forhandlingsmotpart har vært utfordrende for Akademikerne og Legeforeningen i lang tid. Langsiktig og felles innsats har ført frem i forhandlingene.

 

Arbeidspresset i sykehus har økt ­dramatisk over flere år; færre liggedøgn, sykere pasienter, behandlings­metoder for flere kompliserte syk­dommer og langt flere som behandles. Videre hadde arbeidsgivers praktisering av tariff­avtalen medført et dårligere vern mot uforsvarlig arbeidstid. Dette var noe av bakgrunnen for at Legeforen­- ingen i hovedoppgjøret 2014 i sitt ­første krav trakk de vide unntakene fra arbeids­miljøloven, og i stedet krevde at unn­takene skulle avtales lokalt i hvert enkelt tilfelle med sentral godkjenning. Faste stillinger var et annet vesentlig tema i 2014-oppgjøret. I mekling valgte Legeforeningen å akseptere riks­meklers forslag til løsning, som innebar en videreføring av unntakene fra arbeidsmiljø­loven til hovedoppgjøret 2016. Som ledd i å bedre forholdene ble prosessregler for oppsett av tjenesteplaner konkretisert, og en partssammensatt arbeidsgruppe om arbeidstid nedsatt. I hovedoppgjøret 2014 fikk Legeforeningen endelig gjennomslag for faste stillinger for leger i spesialisering, et arbeid som hadde pågått i flere tiår. Dette var en viktig seier for foreningen og for leger i spesialisering, og kom som et resultat av målrettet arbeid fra en samlet forening over lang tid. Forholdene rundt legenes arbeidstid ble i perioden 2014-2016 ikke bedre, ­snarere tvert i mot. Enkelte helseforetak innførte ulike former for kalenderplaner der hver enkelt lege fikk sin individuelle arbeidsplan. Det kollek­tive vernet som lå i at tjenesteplan­- ene følger et rullerende mønster basert på antallet leger i vaktsjiktet var ikke lenger tilstede. Legeforen­- ingen krevde endringer i tariffav­talen for å sikre kollektivt vern – Spekter ønsket prolongering av gjeldende avtale. Partene kom ikke til enighet i mekling, og ­Akademikerne gjennomførte i september / oktober 2016 sykehusstreik i 35 dager. Streiken viste et voldsomt engasjement blant medlemmer og tillitsvalgte i Akademikerne, og vi fikk støtte fra en samlet fagbeveg­else. Her la vi mye av grunnlaget for de nye avtalebestemmelsene vi nå har oppnådd. Uten felles støtte og innsats fra yrkesforeningene, tillitsvalgte og medlemmene, hadde ikke Legeforeningen kunnet gå styrket ­gjennom tap i Rikslønns­nemnda og seier i Arbeidsretten til den nye avtalen som kom i stand dagen før ny behandling i Rikslønnsnemnda var planlagt. Enigheten er resultat av langsiktig og strategisk arbeid som har for­utsatt felles innsats og samspill mellom yrkesforeningene og ­sekretariatet over lang tid.

 

Gjennomslag for Legeforeningen

– hva betyr den nye avtalen for leger i sykehus?

 

Men hva er egentlig avtalt? Hva innebærer denne enigheten for leger i sykehus?

Rullerende planer

Det er nå fastsatt i tariffavtalen at ­arbeidsplaner for leger skal settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet. Dette er i tråd med gjeldende praksis de fleste steder.

Enigheten innebærer at kalender­planer, årsplaner eller annen alternativ planleggingsmetodikk bare kan innføres dersom partene lokalt er enige om det. Slik lokal enighet kan enten reguleres i B-del, særavtale eller ved at partene lokalt blir enige om alternativ arbeidstidsplanlegging for konkrete arbeidsplaner.

De såkalte vernebestemmelsene, med mulighet til å planlegge med ­arbeidstid inntil 60 timer pr uke og 19 timer i strekk er uendret. Mulig­heten for å avtale videre grenser lokalt er også videreført.

Langtidsfravær

Ved fravær over 8 uker, åpner avtalen for at arbeidsgiver kan sette opp en ny rullerende plan basert på antall tilgjeng­elige leger. Det innebærer at dersom det normalt er 12 leger i vaktsjiktet, og en lege skal ha 4 måneder utdanningspermisjon, kan arbeidsgiver legge om planen til en 11-delt plan i fraværsperioden.

Sommerferieavvikling

Alle er kjent med at sommerferien gjerne er en utfordrende og vaktintensiv periode i sykehus. Legeforeningen har vært opptatt av tilstrekkelig vern mot uforsvarlige arbeidstidsordninger og for stor vaktbelastning om sommeren. Mange steder har man velfungerende lokale løsninger. Avtalen er ikke til hinder for at slike kan videreføres, men lager nye minimumskrav til såkalte sommerplaner (hjelpeplaner).

Den nye avtalen åpner for ulike ­løsninger for sommerferieperioden

a) Rullerende planer kan videreføres kombinert med at arbeidsgiver leier inn vikarer der det er mulig.

b) Rullerende planer kan videreføres kombinert med bruk av overtid (vakansvakter) for å dekke de ledige vaktene.

c) Partene lokalt kan avtale hvordan sommerferieavviklingen skal ­organiseres og honoreres.

d) Arbeidsgiver kan planlegge ­sommerferien med sommerplaner som beskrevet i protokollen.

Avtalen åpner for sommerplaner, som er et unntak fra prinsippet om ruller­ende planer om sommeren på visse vilkår. Sommerplanen kan settes opp for maksimalt 10 uker innenfor hovedferieperioden (1. juni til og med 30. september). Det maksimale ukeantallet begrenser også perioden for gjennomsnittsberegning. Sommerplanen skal være klar og varslet 8 uker før den innføres. Den ordinære, rullerende planen gjenopptas når sommerplan­perioden er over.

Det er avtalt to satser som skal ­kompensere for ekstra arbeidsbelastning om sommeren. Dersom legen får flere vakttimer om sommeren enn resten av året innenfor samme timetall som ellers, får vedkommende 0,08 % av basislønn i vakttillegg. Dersom legen inngår avtale om flere UTA-timer om sommeren, får vedkommende 0,12 % av basislønn for disse timene. Vakt­tillegg kommer ikke i tillegg til disse satsene.

For enkelthetens skyld kan vi illustrere dette med følgende eksempler;

a) Total-timetallet i sommerplanen er det samme som i planen resten av året, men det er satt opp flere timer med vakt. Det gis da en særskilt honorering for økningen i vakttimer, med 0,08 % av basislønn /time. Vakttillegg kommer ikke i tillegg. Gitt at vanlig tjenesteplan er 40 timer/uke, hvorav 10 timer er vakt, og sommerplan er på 40 timer, hvorav 15 timer er vakt, vil dette generere 5 timer med honorering på 0,08 % av basislønn.

b) Total-timetallet i sommerplanen er høyere enn i vanlig tjenesteplan. Det gis da en særskilt honorering for økning i total-timetall med 0,12 % av basislønn/time. Gitt av vanlig tjenesteplan er 40 timer, og sommer­- plan er 45, utløser dette 5 timer med honorering på 0,12 % av basislønn honorering. Vakttillegg kommer ikke i tillegg for disse timene.

c) Opprinnelig tjenesteplan på 40 ­timer hvorav 10 timer vakt, ny tjen­esteplan 45 timer hvorav 18 timer vakt. Dette gir 5 timer med minimum honorering på 0,12 % av basislønn (45-40), og i tillegg 3 timer med honorering på 0,08 % av basislønn (8 timer økt vakt hvorav 5 allerede er honorert med 0,12 %, da gjenstår 3 timer som skal honoreres med 0,08 %).

Partene er enige om å evaluere sommer­- ferieavviklingen 2018 og 2019. Legeforeningen vil følge dette tett, med særlig oppmerksomhet på arbeids­belastning og arbeidsmiljøkonse­kvenser.

Fritak fra vakt for gravide i siste trimester

Avtalen gir kvinner som ammer en mulighet til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. Eventuelt lønnstap som følge av dette kompenseres ikke.

For gravide leger i de tre siste måneder av svangerskapet, gir avtalen rett til vaktfritak, og til å ha en tjenesteplan med kun dagarbeidstid oppad begrenset til 38 timer. Gravide som fritas i medhold av bestemmelsen beholder full lønn.

Gjennomstrømmingsstillinger for gruppe 1-tjeneste for 4-6 års stillinger

Leger som er ansatt i 4-6 års stillinger etter gammel ordning (før innføringen av faste stillinger for leger i spesialisering) har opplevd utfordringer med å få gruppe 1-tjeneste på grunn av mangl­ende hjemmel for midlertidig ansettelse i tariffavtalen (midlertidig ansettelse i gjennomstrømnings­stillinger forutsetter i tariffavtalen at vedkommende har et fast ansettelsesforhold som lege i spesialisering). Part­ene er nå enige om at leger i 4-6 års stillinger kan ansettes midlertidig på annet sykehus for å gjennomføre ­gruppe 1-tjeneste, og at de har krav på tjeneste tilsvarende det behov for enkelte har for gruppe 1-tjeneste.

Utdanningspermisjon

Legeforeningen og Spekter har hatt ulik oppfatning av hvordan deltids­ansattes opptjening til utdannings­permisjon (overlegepermisjon) skal ­beregnes. Det er nå avtalt at deltids­ansatte opptjener rett til utdanningspermisjon på samme måte som heltidsansatte, og at legen tar ut permisjon i den stillingsbrøk vedkommende har på permisjonstidspunktet. Det betyr at en som er ansatt i 50 % stilling får rett til utdanningspermisjon senest etter 4 år og 8 måneder, og da har krav på 4 måneders permisjon i sin 50 % ­stilling. •

Bladet Overlegen har fått tillatelse fra Jus og Arbeidsliv, Dnlf, til å gjentrykke tillitsvalgt­- brevet utsendt 31.1.2018