For mange eller for få leger? Ja!

Legearbeidsmarkedet er i meget sterk vekst, veksten er nå den høyeste noensinne. Både veksten i etterspørselen etter leger, pensjonsavgangene for leger, antallet autorisasjoner til leger og antallet spesialistgodkjenninger for leger, viser alle rekordhøye tall.

Av Anders Taraldset,
statistikksjef i Dnlf

Både tallene for antallet nye autoriserte leger, tallene for spesialistgodkjenninger og tallene for veksten i antallet sysselsatte leger, eller legeårs­verk, er i 2016/2017 de høyeste noensinne. I 2017 var det totalt 2338 leger som fikk norsk autorisasjon, og mange hundre lisenser kommer i tillegg. LIS1- stillinger erstatter tidligere turnus­- stillinger, som nå blir en integrert del av spesialistutdanningen, og fra 1.3.2019 blir gjennomført LIS1-tjeneste et krav for å komme inn i legestillinger i det offentlige helsevesenet. I relasjon til behovet for LIS1-stillinger skal disse tallene nedjusteres noe blant annet for de 590 autorisasjonene basert på eksamen i Polen, herav 464 norske statsborgere, fordi disse tallene representerer minst to årskull pga at de består både av de som har fått autorisasjon etter norsk turnus, og de som fom. høsten 2017 har fått norsk autorisasjon direkte etter eksamen i Polen. Disse tallene skal også nedjusteres noe for utenlandske leger som ikke trenger eller ønsker norsk LIS1-tjeneste. Men så skal vi også legge til et høyt antall leger som tidligere har søkt LIS1-stilling (eller turnus) og som hittil ikke har fått dette. I dag har vi 636 studieplasser på medisin i Norge, og nesten alle disse fullfører studiet. Antallet norske statsborgere som fikk norsk autorisasjon etter studier i utlandet, var 520 i 2016 og enda en del høyere i 2017. I tillegg kommer flere hundre utenlandske statsborgere som søker LIS1-stilling, en del norske statsborgere med eksamen fra land som ikke gir autorisasjon ved eksamen (blant annet Danmark), samt 646 leger som fikk avslag på søknad om LIS1-stilling for oppstart i august 2017. For alle disse antatt minst 2000 søkerne i 2018 og per år videre fremover finnes det kun 950 LIS1-stillinger på årsbasis.

Inntil nå har mange av søkerne som ikke har fått turnusplass, likevel gått inn i legestillinger både i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Fom. 1.3.2019 kreves fullført LIS1-tjeneste.

Hva så med det behovet for leger og spesialister?
I årene 2009- 2016 var det gjennomsnittlige antallet spesialistgodkjenninger ca 1100 per år. I 2017 ble det gitt ca 1700 spesialistgodkjenninger. Pga økende pensjonsavganger, høy etterspørselsvekst og økende krav til godkjent spesialitet for leger både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, er det sannsynlig at det årlige behovet for spesialister i årene fremover vil ligge klart høyere enn 1100 per år, men ingen vet nøyaktig hvor høyt. Samtidig er antallet leger i de eldste årskullene, og dermed nåvær­ende og forventede pensjonsavganger, også de høyeste noensinne.

Av spesialistgodkjenningene 2009- 2016 ble 42,8 % gitt til utenlandske statsborgere. Det er med andre ord et stort gap ­mellom eget behov for spesialister og det antallet vi selv utdanner.

Både tallene for antallet nye autoriserte leger, tallene for spesialistgodkjenninger og tallene for veksten i antallet sysselsatte leger, eller legeårsverk, er i 2016/2017 de høyeste noensinne, Anders Taraldset.

SSBs statistikk for kommunehelsetjenesten viser en vekst på omkring 2,5 % hvert år siden 2012, fra 2015 til 2016 tilsvarer dette 128 legeårsverk. Veksten i antallet legeårsverk i spesialisthelsetjenesten har ifølge SSB vært på 3,5 % eller mer hvert år siden 2012 (og mye sterkere fra 2014 til 2015), fra 2015 til 2016 tilsvarer dette 589 leger. Totalt sett var det altså en vekst i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten på 717 leger fra 2015 til 2016, og dette ser altså ut til å være representativt for den årlige veksten de seneste årene. For å komme frem til det årlige behovet for nye leger, må vi til disse tallene legge til at vi må dekke opp for en årlig avgang på minst 500 leger (pensjonsavgang, død, uførhet og evt annen avgang fra legeyrket). Da kommer vi opp i et årlig behov på minst 1200 nye leger. Så kan det også tillegges vekt at det er ønskelig med en langt større vekst i kommunehelsetjenesten enn 128 legeårsverk per år. Det kan tillegges at det er behov for vekst også i andre deler av legearbeidsmarkedet, blant annet for leger i vitenskapelige stillinger, spesielt dersom man ønsker å øke utdanningskapasiteten i Norge. Og det kan være behov for flere leger i andre deler av legearbeids­markedet enn kommune- og spesialisthelsetjenesten. Da blir det årlige behovet for nye leger i så fall enda høyere enn 1200.

Av de 82,6 % norske statsborgerne av de 27 496 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 69,0 % utdannet i Norge ifølge Legeforeningens legeregister per 1.1. 2018, 15 684 av 22 715. Av de 17,4 % utenlandske statsborgerne av de 27 496 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, er 6,9 % utdannet i Norge (som da kommer på fjerdeplass med 332 av 4 781) og 93,1 % utdannet i utlandet, 4 449 av 4 781. Samlet sett er det dermed, uavhengig av statsborgerskap, 58,2 % av de 27 496 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, som er utdannet i Norge, mens 41,8 % er utdannet i utlandet. Andelen som er utdannet i utlandet, er økende i hele legepopulasjonen.

Blir det da for mange eller for få leger i Norge de nærmeste årene? Ja, det kan faktisk ser ut til at det kan bli begge deler samtidig! Det kan om kort tid bli et betydelig og fortsatt økende overskudd av nyutdannede leger som ikke får LIS1-stilling, samtidig som det fortsatt kan være for få spesialister i en del spesialiteter hvor etterspørselsveksten er stor, blant annet innen ­psykiatri og BUP, kreftrelaterte spesialiteter, gastroenterologisk kirurgi, ­indremedisin, hjertesykdommer, ­geriatri, nevrologi, hudsykdommer, fysikalsk medisin og rehabilitering samt enkelte laboratoriespesialiteter.

Norske sykehus har brukt 4,3 milliarder kroner siden 2012, eller rundt 900 millioner kroner i året, på å leie inn leger, sykepleiere og annet helsepersonell. En stor andel av dette gjelder leger. Vi har grunn til å anta at en stor del av det som angår leger, gjelder utenlandske spesialister. Samtidig har man i mange år begrenset inngangen til legearbeidsmarkedet for norske leger ved å holde antallet LIS1-stillinger ­uendret på 950 på årsbasis, selv om antallet søkere øker for hvert eneste år, og denne tjenesten i realiteten blir obligatorisk fra 1.3.2019. •