IHI National Forum 2017

Etter mitt syn, er ingenting viktigere enn pasientsikkerhet og kvalitets­- forbedringer i helsetjenesten, og ingenting er mer inspirerende og engasjerende, i den sammenheng, enn å få delta på National Forum i Orlando. Det er heller ikke tvil om, at om man ønsker å få mest mulig utbytte av denne ­konferansen, så bør man dra mer enn en gang, som en klok kollega sa til meg for to år siden. Hun hadde helt rett.

Denne gangen dro jeg alene på vegne av Overlegeforeningen, men en delegasjon fra sekretariatet var også representert samt Stavanger Universitetssjukehus, som må nevnes spesielt. De var representert med en god gjeng fra fag og forskning, og det må vel være lov å si at det gjorde meg litt ekstra stolt.

Jeg ankom USA lørdag 9. desember. Denne gangen hadde IHI samlet de forskjellige forelesningene i såkalte tracks, som gjorde det mye enklere for sånne som meg, som fort kan gå meg vill i alle alternativ. Man kunne fremdeles velge helt fritt, men om det var et hovedtema som en ønsket å fokusere på, for eksempel Leadership, Person- Centered Care, Safety eller Joy in Work m.m. var det fremlagt forslag på hvilke sesjoner en burde gå på. Jeg valgte Population Health track, da jeg personlig har særlig interesse for folke­- helse og samhandling i helsetjenesten. Selv om det ikke alltid er så enkelt å trekke direkte linjer til Norge fra helse­systemet i USA, kan man alltid plukke opp et eller annet som man kan ta med seg hjem. Nothing about me, without me, er vel et kjent eksempel på det.

Søndagen deltok jeg på Translating Toyota: Individual to Organization, som ble gjennomgått av Pinckney McIlwain, Steve Spear og Tom Downes. Der hadde vi en morsom øvelse ved å forsøke å plassere oss i rekkefølge fra den som hadde reist kortest til den som hadde reist lengst for å delta på konferansen. Altså, sammen løste vi en kompleks oppgave, for å oppnå et ønsket resultat. Fiffig! Foruten lett diskusjon med noen svenske og en nederlandsk doktor som hadde reist via Island, og som førte til at vi stod i lett klynge, gikk det temmelig bra.

Mandag besøkte jeg Orlando Health. Vi måtte gjennom «flyplass»-sikkerhetskontroll for å komme inn, og det var store skilt om at det ikke var lov å ta med seg våpen. Det setter jo saker i perspektiv. Orlando Health var sentrale i behandlingen av de skadde i skytingen på nattklubben i 2016, og deres gode organisering var en av årsakene til at de håndterte den kritiske situasjonen så godt. Ved Orlando Health har de tatt i bruk noe som kalles Gemba-board for å organisere sitt forbedringsarbeid. Dette benyttes på alle nivå i organisasjonen, og administrer­ende direktør var tydelig på at det må være slik for at det skal fungere og bli en suksess. De hadde satt opp 6 hovedfokusområder som alle jobbet for: Improve Quality and safety, Earn ­physician loyalty, ­Become the best place to work, Drive growth and innovation, Strengthen economics og ­Enhance ease of use. Alle ansatte var engasjerte og ønsket å bidra til å nå disse målene som var satt, men det skal jo nevnes at det vanket bonuser for alle ansatte innen avdelingene som oppnådde målene. En lungespesialist fra Canada og jeg, var skjønt enige om at bonuser kunne vi se langt etter, og ikke trodde vi det var mulig å få en stolpe eller en vegg oppkalt etter oss heller.

Derek Feeley fra Skottland er IHI sin nåværende president og CEO. Han fremstår som en sympatisk mann og en god leder. Han med resten av IHI ledet oss gjennom de to siste dagene. De hadde fått på plass gode Keynotehold­ere som blant annet Bryan Stevenson, en advokat som kjemper for likeverdig og rettferdig domfelling i USA og general Stanley McChrystal som delte erfaringer basert på ledelse og innovasjon i en av verdens største organisasjoner, for å nevne noen.

Donald M Berwick, fast deltaker og foredragsholder, holdt den avsluttende Keynote, onsdag. Det var en svært beveget Berwick denne gang, som delte en personlig historie om sin bror som var nær ved å miste livet i fjor, og han fortalte hvordan sykehuset hadde tatt familien, som pårørende, med i diskusjonene om behandling og videre forløp, slik som ønsket.

Det var fantastiske og lærerike dager i Orlando. Hvor jeg foruten å bli bedre kjent med deltakerne fra sekretariatet, også møtte flere svært hyggelige og dyktige mennesker fra hele verden, som alle vil det samme, nemlig å skape den beste helsetjeneste. Det er viktig at Legeforeningen viser økende interesse for denne type arbeid, som det fokuseres mer og mer på, også fra politisk hold. Det at det nå er stiftet Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet med Olav Røise i spissen, gjør meg varm om hjertet. Og selv om jeg mener at presidenten, uten tvil, fortjener sin helt egen introduksjonsmelodi på landsstyremøtet, er vel kanskje ikke tiden riktig moden for den type amerikanisering. Enda. •