Målstyring – et ofte misbrukt system

Målstyring kan i ekstreme tilfeller utarte til et hierarki der småkonger kappes om å manipulere systemet uten selv å bidra konstruktivt. Selv om det sjelden går så galt, er det en latent fare for at deler av organisasjonen rammes.

Av Jan Ubøe, Professor i matematikk ved NHH

Danske Christian Ørsted skildrer i sin bok «Livsfarlig ledelse» hvordan de ulike nivåene i hierarkiet driver hverandre utfor kanten. Kravet om økt produktivitet er konstant, og de som klarer å nå målene blir belønnet med nye og høyere mål. Det er ledelse uten indre substans, og tjener ingen annen hensikt enn å manipulere leddene under. Ørsted forklarer hvordan systemet ødelegger mennesker, og anslår at det hvert år dør flere tusen dansker av stress relatert til denne typen systemfeil. Det er ingen grunn til å tro at disse problemene er mindre i Norge.

Da jeg for noen år tilbake begynte å skrive om målstyring, hadde jeg ingen anelse om dybden i problemet. Små drypp har etterhvert gjort det klart at dette angår oss alle. Skole, helsevesen, NAV og politiet bare er eksempler i et altomfattende bilde. Store yrkesgrupper opplever at livskvaliteten gradvis forringes ved at hierarkiet tvinger dem over i fastlåste mønstre. Mange for­teller om en livsreise som starter med medansvar, glir over i medbestemmelse, for tilslutt å stoppe i en tilstand der medgjørlighet er eneste mulighet. De spør seg hvordan vi ­kunne ende opp slik.

«For å få ting til å fungere må ledelsen kommunisere hva, hvordan og hvorfor»

Management by objectives (MBO) ble først formulert av Peter Drucker (1909-2005). MBO var i utgangspunktet en godt gjennomtenkt konstruksjon, og Drucker tenkte seg at mål skulle settes i dialog mellom likeverdige parter. Et kjent sitat er følgende: «Objectives must never become the basis of control in which there is domination of one person by another.» Denne uttalelsen står i skarp kontrast til en vanlig feiltolkning der resultatskrav istedet blir diktert nedover i systemet. Drucker forstod også at når noe blir målt, vil det kunne føre til at andre deler av virksomheten blir nedprioritert.

I dag ser mange ut til å tro at en kamp mot målstyring er en kamp mot måling og innsamling av data. Det er feil, for det er mer en kamp mot systematisk misbruk av maktposisjoner. Til Drucker’s store fortvilelse ble MBO med alle hans forbehold og nyanser misforstått og praktisert stikk i strid med hans intensjoner, og han brukte etterhvert mye energi og krefter for å kjempe imot misbruk av målstyring.

Tilfeldighetene ville det slik at hoved­- arkitekten bak moderne kvalitetsledelse, William Edwards Deming (1900-1993), i en periode satt tvers over gangen til Drucker. Deming hatet målstyring dypt og inderlig. Når de to kollegene likevel kom godt overens, var det fordi begge delte mye av den samme oppfatningen av virkeligheten. Begge var humanister og mente at nøkkelen til produktivitet var kollektiv samhandling. Deming så klarere enn Drucker faren som lå i hierarkiet og så med direkte avsky på kunnskapløse ledere som dikterte tall nedover i organisasjonen. Det var en samfunnsforståelse og et syn på ­mennesket han mente bare fortjente forakt.

Deming ble utnevnt av den amerikanske kongressen til å lede gjen­oppbyggingen av Japans økonomi etter andre verdenskrig. I Japan så Deming bedriftsledere som var genuint opptatt av arbeidernes ve og vel, og han håpet USA kunne gå i samme retning. Det er liten tvil om at han på sine gamle dager ble rystet over den grådighetskulturen som allerede da var i emning.

Moderne kvalitetsledelse er et svært aktuelt alternativ til tradisjonell målstyring, og flere norske kommuner legger i dag om til dette systemet, for eksempel Vestre Toten, Molde og ­Larvik. Bjarne Berg Wig er leder for «Learning Organizations Center ­Norway», og er sentral i dette arbeidet. Han har skrevet en rekke bøker om kvalitetsledelse.

Kvalitetsledelse innebærer at ledelsen planlegger, utfører, kontrollerer og korrigerer i en evig gjentatt sirkel. For å få ting til å fungere må ledelsen kommunisere hva, hvordan og hvorfor. Det krever detaljert kunnskap om virksomheten og de som arbeider der. Deming hadde sett altfor mange eks­empler på det motsatte, og mente­ ­(sitat) at «MBO is an attempt to ­manage without knowledge of what to do.»

Hierarkisk målstyring kan enkelte ganger være riktig verktøy for opp­rydding, men er sjeldent bærekraftig over tid. I de fleste virksomheter vil det være legitimt å kreve at toppledelsen har detaljert kjennskap til vesentlige deler av virksomheten. Jeg mener at tiden nå er inne til at legene bør stille slike krav, og at de som konsekvens tar tilbake styringen av helseforetakene. Det vil ikke gi mer penger i kassen, men vi kan være trygge på at beslutninger fattes av personer som ser hele systemet i sammenheng. •

Litteratur

Christian Ørsted (2015). «Livsfarlig Ledelse», Cappelen Damm Akademisk.

«The Deming files» (2011). «Organizational Sabotage – The Malpractice of Management by Objective». Alle artikler i The Deming files er kvalitetsikret av Deming instituttet.

Deming, W. Edwards (1993). The New Economics for Industry, Government, and Education. Boston, Ma. MIT Press.

Bjarne Berg Wig (2009). «Det er ledelse», TQM Center Norway.