Ny struktur for sykehusene?

Helseminister Bent Høie og Høyre har forlatt sitt tidligere standpunkt om at de regionale helseforetakene skulle legges ned. Det kan derfor synes som om organisering og struktur ligger fast en tid fremover.

Men er alt så stabilt?

Vi skal her se på utviklingstrekk og rapporter som varsler at nye tanker er på vei. Om de får gjennomslag får tiden vise.

1. Nasjonal Sykehusplan og regionale utviklingsplaner

Overlegeforeningen fremmet kravet om en nasjonal sykehusplan i 2010, et krav som fikk sitt foreløpige sluttpunkt med Nasjonal helse- og sykehusplan som kom i 2015. Mye av oppmerksomheten i den forbindelse ble rettet mot omfanget og plasseringen av akuttkirurgien, mens andre funksjoner, invester­inger og kapitalbehov kom i bakgrunnen. Høie fulgte opp med Kvinnslandutvalget, som vel egentlig ikke kom frem til noe som helst, og dermed kunne Høie smette ut av det hjørnet han hadde malt seg inn i, og frede RHF-ene og foretaksorganiseringen av sykehusene. I denne stortingsperioden skal alle foretak/sykehus lage ut­viklingsplaner, som på kort (2025) og mellomlang sikt (2035) skissere hvordan de ser for seg utviklingen både når det gjelder investeringer, bygg, kompetanse, organisering/ledelse og samhandling. Disse enkeltplanene skal syes sammen til regionale u­t­viklingsplaner, og vil være hovedinnspillet til Nasjonal Sykehusplan 2:0, som ­ministeren kaller det.

2. Sykehusene til de nye store fylkene/regionene?

Legeforeningen har lenge vært usikre på hvilket standpunkt vi skulle innta til RHF-ene, men Landsstyremøtet i 2017 vedtok å gå inn for å avvikle de regionale helseforetakene og at sykehusorganiseringen må inngå i arbeidet med en ny regionsreform. Dette standpunktet er blitt lagt merke til, og et ekspertutvalg ledet av professor Terje Hagen: «Regionreformen- Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkes­kommun­­ene» sier blant annet: Fylkeskommunene som etableres fra 2020 vil i utgangspunktet ha en størrelse som gjør dem bedre i stand til å drive sykehusene enn dagens fylkeskommuner. Gjennomsnittlig størrelse vil øke fra 275 000 til 475 000 innbyggere. Og videre: En over­- føring til fylkeskommunene vil kunne gi et økt innslag av regionalpolitisk skjønn særlig i lokaliseringsspørsmål. Dette vil ha 2 effekter, lokaliseringsbeslutninger vil reflektere regional areal og transportplaner og for det andre vil beslutningene bli fattet av organer som debatterer alternativene i åpne fora, og av politikere som kan bli stilt til ansvar for valgene som gjøres. Utvalget betrakter begge disse endringene som ønskelige. Utvalgets forslag: Utvalget ser klart behovet for en nærmere diskusjon i dette spørsmålet, og anbefaler at organi­seringen av sykehusene vurderes på nytt. En fylkeskommunal modell bør da inngå i vurderingene.

3. Ny finansieringsmodell og ny økonomifordeling?

I Overlegen 4-2017 hadde vi et intervju med helseminister Bent Høie. Han sa der: Det trengs en ny utredning om fordelingen av midler mellom regionene. Et nytt Magnussen-utvalg? Ja du kan si det, selv om det ikke er bestemt hvem som skal lede utvalget. Vi skal ikke foregripe ministerens avgjørelse om akkurat den avgjørelsen, men vi har invitert Professor Jon ­Magnussen til å skrive en artikkel om sykehusfinansieringen. Han gjør seg her til talsmann for 2 viktige endringer: Investeringer til sykehusbygg løftes ut av RHF-ene og inn i den nasjonale helse- og sykehusplanen og han ønsker en ny vurdering av ISF finansieringen. Systemet fanger ikke opp kompleksiteten i nye behandlingformer eller behandlingsforløp. Les Jon Magnussens artikkel på side 20.

4. Organisering på tvers av forvaltningsnivåene?

I dag er sykehustjenester organisert ved at staten gir oppdraget til RHF-ene (heleid av Staten) som viderefordeler oppdraget til foretak eller syke­hus. Inn­- byggerne, hvorav enkelte er pasienter befinner seg imidlertid i kommunene hvor fastleger, sykehjem, helsestasjoner og deler av NAV-kontorene er. Samhand­- lings­reformen skulle føre til mer ­sammen­hengende tilbud på tvers av forvaltningsnivåene, men hoved­effekten var at kommunene tok de ferdig­behandlede pasientene raskere ut av sykehusene pga betalingsplikt fra ­første dag. Personalet på sykehusene får ikke lov til å si noe om på hvilket nivå tjenesten i kommunene bør foregå, helsehus, langtidsplass eller i hjemmet med hjemmetjenester av forskjellig slag. Kommunene klager på at pasient­ene defineres som uferdigbehandlet for tidlig, og reinnleggelsesraten har steget. Norske politikere og helsebyråkrater valfartet til USA rundt 2010-2012 for å inspisere vidunderorgani­seringen til Kaiser Permanente, og nå er det organiseringen i Valencia som er det store reisemålet. Diakonhjemmet i Oslo som driver Diakonhjemmet Sykehus har nå overtatt eierskapet av 2 sykehjem i Oslo, og ønsker å bygge enda et, da som nabo til sykehuset, med de synergieffekter man håper å få til ved en slik organisering. Les artikkelen: Kan same eigarskap gje betre kvalitet og organisering av spesialist- og primær­helsetenesta? på side 22.