Haukugla:
Sykehusdirektører kommer og går
Å være foretaksdirektør er som å være fyrbøter i helvete, er et utsagn som har gått igjen.
Nå er det på ny en rekke sykehusdirektørstillinger i spill. Direktøren i Førde gikk av i høst, etter intern uro. Nils Kvernmo avsluttet sin verneplikt ved St. Olav etter å ha vært styreleder før han ble direktør. Han valgte å være meget tydelig mot sin eier, nemlig Staten: Finansieringen og spare/effektiviseringskravene var ikke i overensstemmelse med kravene til aktivitet. Direktøren ved Sørlandet sykehus går nå til rettssak mot sitt eget sykehus pga uenighet om betingelsene for å slutte. Tor Ingebrigtsen trenger ikke gjøre noe slikt, etter årevis med uro og anklager om fryktkultur, kulminerte det hele med trusler fremsatt mot styreleder i Helse Nord, og en lite ærerik sorti, sammen med styreleder og nestleder av styret, riktignok etter at de hadde sikret ham en god sluttavtale. Vestre Viken, Ringerike, Martina Hansens Hospital bytter også direktører. Det er flere.
Er oppdragene disse direktørene har påtatt seg i det hele tatt mulige? Eller er det slik at årelang underfinansiering av aktiviteten i forhold til det politisk bestemte volumet/omfanget av aktiviteten er slik at det er umulig å få dette til å gå i hop uten å la det gå ut over den pasientnære kjerneoppgaven, nemlig å diagnostisere og behandle pasienter.
Hvor er Bent Høie som er ansvarlig for situasjonen. Han gir sine opphøyde dekreter via sin årlige sykehustale: La nå alle styrer/direktører og ledere i mitt manntall gå ut og utøv bedre ledelse og organisering. Da vil alt gå så meget bedre. Eller ?