Brytningstid i helsetjenesten

I starten på dette året traff jeg lederen av Diabetesforbundet Bjørnar Allgot. Han sa noe jeg har bitt meg merke i: «Lysten til å hjelpe andre er det som kjennetegner leger. Og mat til leger, ja det er faget» Det er godt å høre at andre også ser dette. Vi leger brenner for faget vårt og de gode pasientmøtene. Møter med mennesker i ulike situasjoner og faser i livet, er en viktig kilde til legers sterke faglige engasjement. Det er en viktig del av vår identitet, både som yrkesutøvere og privatpersoner.

Det er dette engasjementet som var starten på denne foreningen – et ønske om å bedre utdanningen og rammene for fagutøvelsen for legene. Det er dette engasjementet som har vært drivkraften i Legeforeningens engasjement for spesialistutdanningen i hundre år. Det er også dette engasjementet som gjenspeiles i de ulike rapportene vi har sett om legers arbeidsmiljø det siste året. Jeg vil spesielt trekke fram to rapporter som kom ut i 2018. Rambøll gjorde en arbeidsmiljøundersøkelse på oppdrag fra Legeforeningen blant alle sykehusleger i fjor vinter. Omtrent samtidig gjorde Helsedirektoratet en tidsbruks­undersøkelse blant alle landets fastleger. Begge rapportene viser at legers motivasjon til arbeidet er høy. Men de viser samtidig at vi løper fortere og fortere, og mange opplever manglende innvirkning på rammene for fagutøvelsen.

Økt kontroll og ensidig styring går ofte på bekostning av tillit og samarbeid. Involvering, medvirkning og medbestemmelse er nøkkelen til suksess og god pasientbehandling. Leger må få større mulighet til å påvirke egen arbeidssitua- sjon. Slik får vi god fagutvikling og pasientbehandling. I siste nummer av Overlegen i fjor blir helseministeren utfordret på disse funnene. Han sier selv at han forholder seg til helseforetakenes egne forbedringsundersøkelser. Men de viser dess­verre mange av de samme utviklings­trekkene. Helseministeren burde se til at alle undersøk­elser med tilbakemeldinger fra ansatte som jobber i sykehusene følges tydelig opp i alle ledd. Her ligger det mye verdifull informasjon som statsråden må bruke for at vi skal bevare denne entusiasmen, og for at vi fortsatt skal ha en av verdens beste helsetjenester med tillit fra både pasienter og ansatte.

Dette er langsiktig arbeid. Vi må bygge sten på sten. Legeforeningen skal peke på problemene, analysere og begrunne argumentasjonen – og hjelpe politikerne med gode løsninger.

Vi har klart å snu debatten om ressurs- bruk i helsetjenesten. Stødig arbeid over mange år resulterte i at helse­ministeren selv bestilte et arbeid fra OECD som viser at vi ikke bruker ­spesielt mye på helse; vi ligger bare sånn midt på treet blant alle OECD-­land. Retorikken om verdens dyreste helsetjeneste er forlatt. Legeforeningen har sørget for en mer opplyst debatt om ressursbruk i helsetjenesten.

En ny Helse- og sykehusplan er på trappene. Hvordan skal spesialisthelse­- tjenesten dimensjoneres og organiseres for å møte morgendagens behov? Utviklingen går mot mer skreddersydde løsninger for den enkelte pasient. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for spesialiserte helsetjenester bare vil øke i omfang og kompleksitet. Det må åpenbart investeres mer i ­kompetanse, gode sykehusbygg og IT systemer. Sykehusene må settes i stand til å ivareta sitt styrkede ansvar for både spesialistutdanning og etterutdanning. Flaskehalsen for LIS1 er ­urovekkende og vil føre til spesialistmangel på kort- og lang sikt.

Skal vi få til dette kommer vi ikke utenom effektivisering. Mitt svar er ikke at legene skal løpe fortere eller lengre. Her er potensialet allerede tatt ut. Men flere leger vil heller ikke være svaret alene. Det pågår mye sløsing av ressurser i sykehusene med mangelfull IKT, manglende støttepersonell og et styringssystem som i stor grad frem­tvinger kortsiktighet i investeringer og lite strategiske ostehøvelkutt i pasientbehandling. Den senere tiden har vi også fulgt mediedebatten som synliggjør manglende tilrettelegging for effektiv kommunikasjon og bruk av opplysninger i pasientbehandlingen. Alle disse forhold viser et system som ikke evner å bruke ressursene til pasientens beste. Effektivisering må komme gjennom investeringer som gir økt tid til pasientbehandling og fokus på legers kjernevirksomhet.

Den nye fagaksen i Legeforeningen vil gjøre det enklere å få fram fagets viktige betydning for en god helsetjen­este. Legeforeningens styrke er at vi samler alt vårt arbeid i en samlet forening. Det er en sterk sammenheng mellom godt arbeidsmiljø, prioritering av gode fagmiljøer og pasientsikkerhet og kvalitet.

For å lykkes må vi stimulere inspirasjonen, motivasjonen og arbeidsgleden. Vi har noe verdifullt å ta vare på og mange muligheter til å gjøre ting bedre. Det må også gjenspeiles i hvordan helsetjenesten ledes og organiseres. En sterk og samlet Legeforening skal her være en tydelig stemme til beste både for leger og pasient.