Det frikoblede lederskapet

Hvem vil vel sette en jurist til å være rektor på en barneskole? Eller en lege til å lede en domstol? Forskning* har vist at sykehus ledet av leger er bedre drevet enn sykehus som ikke er ledet av leger. Språk er makt og når våre ­ledere i dag er mer interessert i om en bestemt behandling gir økonomisk overskudd, og ikke i om den hjelper en pasientgruppe, da er dagens lederskap frikoblet, eller kanskje frakoblet, vår kliniske hverdag.

Professor Jan Grundt advarte i 1998 mot å gjøre sykehusene til aksjeselskap. Han skrev i Kommunal Rapport: «Å være sykehusdirektør i dag er tøft, men i et AS blir det langt tøffere. Det blir som å være fyrbøter i helvete.» Nå ble ikke sykehusene AS, men statlige foretak, men begrepet har blitt brukt en rekke ganger senere.

Helseministeren vil slå sammen Finnmarkssykehuset med UNN uten at dette har vært diskutert på forhånd. Bjørn Erikssteins byggeplaner på Gaustad og tilsvarende nedleggings­planer for Ullevål har ikke gehør hos legene ved OUS, i følge de tillitsvalgte. Personvernombudet på samme sykehus håndterer personvern helt i egen regi dersom vi skal tro medieoppslag­ene.

Ved forsøk på etablering av nye ­behandlingstilbud må vi legge frem «Business Case» som viser at vi går overskudd. Analysene skal ikke ­inneholde momenter som kvalitet, forskning, behov, men kanskje en ­vurdering av volum, slik at man kan multiplisere overskudd eller underskudd. Ofs leder Jon Helle skrev i Overlegen 4-2018: «Endringer bærer i stor grad preg av at økonomi trosser pasienttilbudkvalitet, fagutvikling og trivsel til ansatte.»

Bare i dette nummeret av Overlegen er ledelse direkte eller indirekte kommentert i artiklene om «Å være lege eller jobbe som lege», i Inge Glambeks innlegg om DRG, i Olav Røyses artikkel om den nye spesialforeningen. Den samme Olav Røise skrev her i Over­legen tidligere: «Dagens helseledelse opererer fjernt fra både pasienter og det helsepersonell som diagnostiserer og behandler pasientene.»

«Slik det er nå, med et lederskap som er helt autonomt i forhold til klinikken, er ingen ønsket situasjon. Leger må påta seg lederoppgaver, og leger må støtte leger som leder»

Hvordan sykehusene ledes, og av hvem de ledes angår oss alle. I Rambøll­- undersøkelsen ( se Overlegen 4-2018) skåret spørsmålet «Helseforetakets øverste ledelse møter innvendinger konstruktivt» bare 2,5. Også spørsmål­ene «Det er godt samarbeid mellom sykehusets øverste ledelse og ansattes representanter», og «Fagmedisinske råd blir godt ivaretatt når sykehuset planlegger driften» skåret lavt.

Slik det er nå, med et lederskap som er helt autonomt (frakoblet) i forhold til klinikken, er ingen ønsket situasjon. Leger må påta seg lederoppgaver, og leger må støtte leger som leder. For å få en slik støtte fra kollegaer må lederne sette fag, kvalitet, pasientsikkerhet og ­arbeidsmiljø i høysetet. Økonomi og produksjon (som om vi er en produksjonsbedrift av helsetjenester) er ikke parametere som skal dominere hver­dagen vår.

Lederstillinger må kunne kombineres med noe klinikk. Dette er viktig for å få legitimitet hos helsepersonellet man skal lede. Christian Grimsgaard tok til orde for Hybrid-ledelse i Overlegen 3-2016. Da må mange administrative oppgaver utføres av støttepersonell, eller kanskje bare fjernes. Kanskje skal disse pasientnære overlegestillingene være åremålsstillinger. Dette kan løses med krav på retrett­stilling og kompetansehevende tiltak etter endt ledelses- periode.