Norge og OECD
– viktige helsepolitiske samarbeidspartnere

Ofs leder Jon Helle var på besøk hos OECD i Paris i november 2018 sammen med en delegasjon fra Akademikerne helse. Et av flere interessante innlegg ble holdt av Ane Auråen som sa seg villig til å skrive om OECD til Overlegen. Red.

Helsedivisjonens arbeid og virke

Helsedivisjonen jobber for og med medlemsland i videreutviklingen og styrkingen av helsetjenesten i tillegg til å forberede helsetjenesten på fremtidens utfordringer. OECDs Helse­divisjon benytter en flerdimensjonal tilnærming til helse i sitt arbeid, siden mange sider ved offentlig politikk og samfunn kan påvirke folkehelsen. De ulike arbeidsområdene favner derfor vidt (se faktaboks).

En av grunnpilarene til Helsedivisjon­- ens arbeid er innhenting av helsedata fra medlemslandene som videre blir bearbeidet og standardisert. Statistik­erne i Helsedivisjonen arbeider tett med datakorrespondenter i alle medlemsland for å validere innrapportert data. Helsedivisjonen publiserer data på folkehelse, helsesystemenes kvalitet, helseutgifter og analyserer utviklings­trekk over tid. Helsestatistikken blir publisert i Health at a Glance, som blir utgitt både for hele OECD-kretsen og for spesifikke regioner (OECD, 2017[1]; OECD/EU, 2018[2]).

I kombinasjon med spørreskjemaer og kvalitative data blir innhentet helsestatistikk brukt til å utarbeide analytiske rapporter. Disse belyser effekten av reformer som medlemslandene ­gjennomfører for å bedre kvalitet, effektivitet og resultat i helsesektoren.

Helsedivisjonen er delt inn i ­faggrupper som arbeider tett med eksperter nominert av medlemsland­ene. Slike ekspertgrupper er etablert innen helsestatistikk, legemidler, ­folkehelse og kvalitet og behandlingsutbytte (Health Care Quality and Outcomes). Sammen arbeider sekretariatet og eksperter med å utvikle ­rapporter og analyser som belyser utfordringer innenfor disse fagfeltene. For eksempel har Helsedivisjonen nylig gitt ut to større publikasjoner innen innovasjon og tilgang til legemidler og antimikrobiell resistens (OECD, 2018[3]; OECD, 2018[4]).

Helsedivisjonens styringskomite ­møtes to ganger i året for å diskutere ekspertgruppenes arbeid i tillegg til andre tiltak og prosjekter helsedivi­sjonen er involvert i. Helsekomiteen bestemmer i felleskap den fremtidige retningen for helsedivisjonens arbeid. På helsekomiteens møter er medlemslandene representert ved delegater som vanligvis er sendt ut fra helse­departementene. Dette gjør avstanden kort mellom sentrale helsemyndigheter og sekretariatet. Det vil sikre at Helsedivisjonens prosjekter og arbeid er dagsaktuelle og relevante for medlemslandene og kan bidra til å støtte deres helsepolitikk og reformutvikling.

Nært samarbeid for å bedre forstå hva som gjemmer seg bak norske helseutgifter

Et eksempel på hvordan OECD Helsedivisjonen har jobbet for og med Norge er rapporten om helseutgifter som kom ut i 2017 (Morgan, Gmeinder and ­Wilkens, 2017[5]). Rapporten ble produsert etter forespørsel fra Helse- og Omsorgsdepartementet og er en dyptgående analyse av norske helseutgifter sammenliknet med land med likt velferdsnivå og helsesystem; Danmark, Nederland, Sverige, Sveits og Tyskland. Rapporten forsøker ikke å besvare hvorvidt Norge bruker «nok» midler på helse, men forsøker først og fremst å sette norske helseutgifter i en internasjonal kontekst. For å nøyaktig ­sammenlikne norske helseutgifter, blir det referert til helseutgifter per innbygger, fordi norske helseutgifter som andel av BNP har variert de siste årene på grunn av svingninger i ­petroleumsvirksomheten.

Årlig rapporterer Norge, i likhet med andre medlemsland, helseutgifter til OECD, som videre gjennomgår en valideringsprosess i samarbeid med SSB. I 2016 rapporterte Norge det fjerde høyeste nivået av helseutgifter per innbygger i OECD, og det nest høyeste etter Sveits blant sammenlikningslandene. Generelt ser vi at helseutgifter øker med velstandsnivået til et land. Norge har det høyeste lønnsnivået per innbygger, høyest forventet levealder, men det laveste nivået av befolkning over 65 år. Ut i fra dette er midlene brukt på helse i Norge som forventet i forhold til velstandsnivået, geografi og befolkningsstrukturen.

Det at man i Norge generelt har et høyt prisnivå er ikke nytt for noen. Det samme gjelder i imidlertid også prisen av helsegoder og helsetjenester. Rapporten bruker for første gang stand­ardiserte og komparative priser for helse- og sykehustjenester. Den komparative analysen av helsepriser viser at man i Norge betaler 88% mer for et standardisert utvalg av helse­tjenester i forhold gjennomsnittet i EU. For sykehustjenester er utgiftene 131% høyere enn gjennomsnittet i EU og kun Sveits har høyere utgifter enn Norge. Gjort om til utgifter per innbygger og justert for generelle prisforskjeller, tilsvarer dette at Norge bruker 10% mer på somatiske sykehustjenester enn Tyskland, Danmark og Nederland – og 30% mer enn Sverige.

Høye utgifter til helse i Norge er drevet av hovedsakelig to årsaker; høyere lønninger og høyere dekningsgrad av helsepersonell. Opptil 65% av driftskostnader på sykehus går til lønninger. En annen bidragsyter til sykehusutgifter er høy sysselsetting i spesialisthelsetjenesten. Over 50% av sykehuspersonalet er sykepleier/spesialistsykepleier og lege/spesialist. I tillegg til høye tall av sykehusansatte per 1000 innbyggere viser dette til høy tetthet av helsepersonell i Norge sammenlignet med andre land.

Til tross for gjennomsnittlig lavere sykehusaktivitet (målt i lengde av sykehusopphold og utskrivelser) er Norge blant de landene som har de høyeste utgiftene til helse. Dette bekrefter at høye sykehuspriser bidrar til utgifts­nivået. Preliminære analyser gjort av OECD viser til at elektive inngrep, spesielt kne og hofteoperasjoner og keisersnitt, er spesielt mye dyrere i Norge i forhold til andre land. Samtidig er dagkirurgi lite brukt i forhold til de andre skandinaviske landene, men likevel mer enn Sveits og Tyskland. En økning av dagkirurgiske inngrep er imidlertid identifisert som en av flere potensielle løsninger, som på sikt kan både få ned sykehusutgifter og sam­tidig få opp produksjonsvolum i ­spesialisthelsetjenesten såfremt det er organisatorisk og geografisk mulig.

Pasientens helsetjeneste – viktig prioritet for både OECD og Norge

Det er ikke bare helseutgifter som er har vært gjeldende for samarbeidet mellom Norge og OECD. I januar 2017 møttes helseministre og eksperter fra over 40 land i Paris under slagordet «People at the center», for å diskutere fremtidens helsetjeneste. En aldrende befolkning, økende forekomst av ­kroniske sykdommer gjør at behovet for helsetjenester er i endring. Dette er en utfordring som merkes i alle OECDs medlems- og samarbeidsland. Et samlet ministerkorps ba OECD om støtte til å endre helsetjenesten, slik at den er bedre tilpasset pasientenes behov.

Å skape «pasientens helsetjeneste» har vært på mange helsepolitiske ­agendaer over lengre tid, også i Norge. Tradisjonelt har kvaliteten på behandling og behandlingsutfall blitt målt i harde tall og fakta. Statistikk på over­levelse er et eksempel, utskrivelser og re-innleggelser er andre. I skiftet mot å skape «pasientenes helsetjeneste» er disse parameterne fortsatt viktig, men i tillegg skal det gis større plass til pasientens stemme. Spørsmålene som nå skal bli stilt pasientene er; «Hva er god helse for deg? Hva skal til for at du synes denne behandlingen er vellykket?». Svaret på disse spørsmålene vil variere fra person til person, og måten vi evaluerer kvaliteten av helsetjenestene som blir gitt pasientene, må settes i et nytt lys.

Fra et internasjonal perspektiv er det viktig for OECD å kunne reflektere denne endringen også i måten helsetjen­- estene blir evaluert på. Det er derfor Helsedivisjonen i samråd med ledende internasjonale eksperter, forskere og medlemsland utvikler et nytt verktøy, som skal nettopp skal gi plass til pasientens stemme i analyseringen av ­kvaliteten på helsetjenestene. PaRIS (Patient Reported Indicator Survey) initiativet vil bli et viktig virkemiddel for «policy makers» til å bedre forstå hvordan helsetjenestene kan bedre svare til pasientenes behov. PaRIS blir også et viktig virkemiddel for alle oss som jobber for å utvikle dagens helsetjeneste til å møte morgendagens ­utfordringer på en bedre måte.

Referanser

[5] Morgan, D., M. Gmeinder and J. Wilkens (2017), «An OECD analysis of health spending in Norway», OECD Health Working Papers, No. 91, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi.org/10.1787/ 63302bbf-en.

[4] OECD (2018), Pharmaceutical Innovation and Access to Medicines, OECD Health Policy Studies, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi.org/10.1787/ 9789264307391-en.

[3] OECD (2018), Stemming the Superbug Tide: Just A Few Dollars More, OECD Health Policy Studies, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi.org/10.1787/ 9789264307599-en.

[2] OECD (2017), Health at a Glance 2017: OECD Indicators, OECD Publishing, Paris, https://dx.doi.org/10.1787/health_glance-2017-en.

[1] OECD/EU (2018), Health at a Glance: Europe 2018: State of Health in the EU Cycle, OECD Publishing, Paris/EU, Brussels, https://dx.doi.org/10.1787/ health_glance_eur-2018-en.