Primum non nocere
– hva betyr det for oss i hverdagen?

Vestre Viken-direktør Lisbeth Sommervoll og Overlegeforeningens leder Jon Helle er enige: Skal man lykkes i å skape en sikrere helsetjeneste, må alle nivåene på sykehuset være med på laget.

På Legenes hus har diskusjonen gått om hva en nullskadevisjon, altså målet om null skader i sykehus, egentlig innebærer. Leder i Overlegeforeningen, Jon Helle, inviterte likeså gjerne direktøren for Vestre Viken, inn til kontoret for å diskutere det hele.

– Når vi snakker om dette så mener jeg det er viktig å være helt presis på hva det skal være nullvisjon for. Hvis ikke risikerer vi at diskusjonen og ­arbeidet med å få dette til, sporer av, før vi har forlatt startstreken, starter Helle.

Samtalen mellom Sommervoll og Helle om nullvisjonen har pågått siden i fjor høst, men det er første gang de møtes på denne måten for å diskutere tematikken. Sommervoll plukker opp tråden:

– Jeg ønsker å presisere at målet om null ­pasientskader på sykehuset, ikke er det samme som null feil. Tvert imot så innebærer det en erkjennelse av at det er menneskelig å feile. Derfor ­trenger vi å være oppmerksomme på risiko og våre muligheter til å begrense den. Helle peker en finger i været og skyter engasjert inn: – Da snakker vi altså om å forstå og håndtere høy ­risiko.

Risiko for pasientene

– Det kan se ut som om vi er villig til å akseptere risiko på vegne av våre pasienter, uten at vi helt vet hvor stor denne risikoen er, sier Sommervoll, og fortsetter: Når vi snakker om såkalt p­å­regnelig risiko, så kan det hindre oss i å være så undersøkende som vi burde være, og det hindrer oss i å lære av disse hendelsene. Selv om vi kan snakke om en prosentvis risiko vi aksepterer på gruppenivå, så vil en skade alltid være 100 prosent for den pasienten som rammes. Har vi en tilstrekkelig pro­aktiv holdning til risiko?

– Det har vi som system ikke hatt, svarer Helle. Det er flott med en ­ambisiøs visjon nå, og vi har i Over­legeforeningen lenge snakket om at det er store utfordringer i vår høy­risikobransje. Risikoen har nok ikke blitt mindre med utviklingen vi har hatt i sykehusene, med dårligere ­pasienter, mer sammensatte lidelser, flere behandlingsmuligheter, og ­travlere dager, ikke minst på vakt.

Fra Zero Harm til null skade

Zero Harm har vært et internasjonalt begrep i en årrekke. Kanskje først og fremst i næringslivet, som bygg, anlegg og industri. Flere store selskaper har lagt metodikken til grunn som en del av innsatsen for å minimere risikoen for ulykker på arbeidsplassen. Men det har også blitt diskutert i publikasjoner som tar for seg praksisen i sykehus. Stadig flere internasjonale, akademiske sykehus tar nå til orde for at null skade, eller Zero Harm, også bør være helsetjenestens uttalte målsetning, på ­samme måte som i flybransjen og i veitrafikken.

Sommervoll tok over som administ­rerende direktør for Vestre Viken etter Nils Fredrik Wisløff i mars, 2018. Hun er lege, indremedisiner, og tidligere vinner av Legeforeningens lederpris. – Det at jeg har erfaring fra mange år i klinikken, og flere ulike sykehus både i Sverige og i Norge, gir meg et godt grunnlag for å forstå arbeidsprosessene og kulturen i sykehus. Jeg har alltid vært opptatt av systematisk arbeid og gode rutiner, slik at pasientene våre skal oppleve forutsigbare og sikre tjen­ester. Derfor har jeg i mange år engasjert meg aktivt i arbeidet for økt pasientsikkerhet og kvalitet, og blant annet vært med på å etablere spesialforeningen for kvalitet og pasientsikkerhet i Legeforeningen.

Direktøren har systemansvaret

Sommervoll fortsetter: – I hverdagen handler det i grunn om å sette ting i system. Det handler om hvordan vi utvikler kunnskap og etablerer rutiner som gjør det lettere å gjøre ting riktig, og dermed å unngå skader. Dette er et ledelsesansvar, og en del av HMS-­arbeidet. God opplæring, teamarbeid, innarbeidede rutiner og sjekklister, dette er ting den enkelte ansatte skal kunne støtte seg på.

Helle mener det er avgjørende at Sommervoll trekker fram nettopp systemansvaret: – Dette er viktige signaler til ansatte, fra deg som sykehusdirektør. Det vi dernest er opptatt av er nettopp hva denne visjonen innebærer i praksis. Hvordan skal vi få trygge rammer for å melde fra om feil og ­avvik? Hvordan skal ledelsen jobbe både med systemet og den enkelte ansatte?

– Dette handler om åpenhet og tillit, og det er ikke noe vi bare kan vedta. Skal vi lære av hendelsene, så må vi derfor jobbe for en bedring av åpenhetskul­turen i sykehusene, sier Sommervoll.

Trygghet skapes ovenfra

– Jeg har en bekjent med en høy lederstilling i bygningsbransjen som sier at hver eneste avviksmelding er gull, forteller Helle. Terskelen for å si ifra skal være lav. Jo flere negative hendelser som meldes, desto bedre forebygger man skader Dette er et avgjørende signal fra øverste hold. Vi sier gjerne at trygge ansatte, gir trygge pasienter. Denne tryggheten skapes ovenfra, slår han fast.

«Det handler om hvordan vi utvikler kunnskap og etablerer rutiner som gjør det lettere å gjøre ting riktig, og dermed å unngå skader»

– Jeg går rundt og formidler dette så ofte jeg kan i dialog med ansatte og ledere, sier Sommervoll. For å være med å senke denne terskelen, må alle være med. Vi må tørre å snakke om hva som skjedde, og være åpne om egen usikkerhet. Det handler om å kunne kommunisere, ikke bare til kolleger, men også til pasientene. Derfor synes jeg Legeforeningens Gjør kloke valg er et godt initiativ og en god kampanje, det handler om vår evne til selvrefleksjon.

– Enhver pasientskade på sykehus er uønsket på alle måter for alle og utløser lidelse og stress og merarbeid, både for pasientene, den enkelte ansatte og for hele sykehuset, sier Helle. – Det du ønsker deg, altså å jobbe for null skader i sykehus, er helt i tråd med helse­ministerens ønsker, og er en ambisiøs visjon. Hvor realistisk er denne null­visjonen?

– Jeg deler åpenbart helseministerens mål. Samtidig så forstår jeg at vi nok aldri kommer til å nå målet om null skader. Likevel synes jeg det er umulig å ha en annen målsetning. I vårt sykehus jobber vi systematisk med vår egen organisasjon og rutiner, og dette er en del av et langsiktig utviklingsarbeid for oss. Alle som ­jobber i helsetjenesten ønsker å gjøre en god jobb og bidra til kvalitet og pasientsikkerhet. Med det utgangspunktet så er det grunn til å være optimistisk, og jeg er in it for the long run, avslutter Sommervoll.