Redaktørens spalte:
Kjære kolleger

Arild Egge, red
Vi har tidligere fokusert på Legeforeningens Villa Sana – i nummer 1 /2010. Da var tanken å sette litt lys på dette tilbudet til alle kolleger som kjenner på vanskeligheter der jobben eller rollen er et vesentlig moment i disse. Nå fant vi grunn til å gjøre en revisitt til Villa Sana, fordi tilbudet benyttes av stadig fler – og i påfallende grad av yngre kolleger. Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) har økt støtten til dette tilbudet betydelig og det er grunn til å reflektere over årsaker til en slik utvikling; at flere kolleger, og særlig yngre, «møter veggen» eller opplever å være utbrente.
Som ferdig utdannet lege, endog spesialist, ligger framtiden der som «det lovede land», og det er bare å gå i gang. Man har bevist at man er flink og man har oppnådd samfunnets tillit i kraft av sin stilling – man er «autorisert» i flere betydninger av ordet. Det er selvsagt en solid plattform å ha for sitt liv, som mange kan misunne en. Og selvsagt er vi oss selv bevisst hvilken berikelse som ligger i det å kunne hjelpe flere av de av våre medmennesker som kommer vår vei gjennom yrkeslivet. Det er vel ikke der skoen trykker.
Men flere søker seg altså til denne rådgivningstjenesten – av forskjellige, men likevel også noen felles grunner. Det handler om et tyngende ansvar man kanskje ikke var forberedt på og et for mange kjent krysspress mellom jobb og familieliv. Mange kjenner dog dyp frustrasjon over at arbeidstiden rent generelt fylles av «for mye annet» til at de gjøre en tilstrekkelig god jobb overfor pasientene; er dette det klare beviset på at Foretaksledelsene har fjernet seg så mye fra «core business» at legene «revner» i spagaten. Er dette Kanarifugltesten man kanskje ikke skal overse?
Det er nok mange fler enn de som faktisk søker seg til rådgivning eller kurs som kan kjenne seg igjen i deres frustrasjoner, her gjengitt i Svagårds og Stålsetts artikler med deres refleksjoner over hvilken rolle system- og arbeidslivsendringer kan ha for at flere opplever rollen som lege vanskelig. Hvis mange nikker gjenkjennende til kollegenes historier, vil jeg si det øker gyldigheten av disse observasjonene, og rollen er kanskje blitt vanskeligere å spille i dagens oppsetning av stykkene «Sykehuset» eller «Fastlegen».
Ellers har det ikke vært til å unngå å berøre den svært mye omtalte OUS prosessen som nå har fått et nytt kapittel med siste vedtak (31/1) om å gå videre med utbygging av Aker og Gaustad. Så slår man litt bena under vedtaket ved og samtidig skulle belyse bedre fortsatt drift på Ullevål – et tillegg som er forsøkt fortolket av mange. Et vedtak som krever fortolkning kan ikke sies å være helt klart. Dette sammen med økende politisk usikkerhet, en kostnadsramme på 50 milliarder og en del «byplanmessige» utfordringer, tilsier vel fortsatt flere kapitler i denne boken. At man har på bordet et forslag som er så omstridt, der skillelinjene går mellom «styre og stell» på den ene side og fagfolk på den annen, er trist. Det er også bekymringsfullt at forslagets økonomiske dimensjoner vil måtte bremse betydelig de investeringer som er mulig å gjøre for å henge med i den medisinsk-teknologiske utviklingen i mange år framover. Dette er vanskelig nok som det allerede er, etter år med først og fremst budsjettdisiplin.
Vi redegjør for GDPR – som allerede har fått sitt behørige fokus i mediene der gode kolleger har tatt bladet fra munnen og beskrevet de vindmøller man kjemper mot for å bedrive selv den enkleste kvalitetskontroll og de også farlige konsekvenser begrensningene skaper når nødvendig kommunikasjon mellom behandlere kompliseres. Uhyre lett gjenkjennelig for helsearbeidere som ringes inn til handlingslammelse av et stadig strengere regelverk i «det godes hensikt». Regler og retningslinjer tjener en eller annen hensikt og er kommet som svar på noe som må ryddes på plass – men det er overraskende tungt å vinne gehør for selv de mest åpenbare malplasserte utslag av disse når de opplagt virker mot sin hensikt. Mange vil mene at Personvernet nå har religiøse konnotasjoner.
Det er mye god innsikt i Lederspaltene denne gangen også – Lederforum med direktør Schumacher fra UNN og RHF- spalten ved Lofthus i HSØ. En populær legeleder Tron Simen Doksrud på TSS får Helselederprisen 2019 og han intervjues. Ny Fagdirektør Marta Ebbing ved Haukeland intervjues ved sin tiltredelse. God lesning!