RHF-SPALTEN:
Mer tid til pasientrettet arbeid
Ansatte som får brukt sin kompetanse har større arbeidsglede. En god oppgavedeling innebærer at leger og annet helsepersonell kan bruke tid på det de er mest kvalifisert for – klinisk arbeid som kommer pasientene til gode.
Av Cathrine M. Lofthus,
adm.direktør, Helse Sør-Øst
Foto: Helse Sør-Øst HF
Helse Sør-Øst RHF har i den regionale utviklingsplanen frem til 2035 trukket frem «mer tid til pasientrettet arbeid» som et av fem prioriterte satsingsområder. De andre satsingsområdene er:
- Nye arbeidsformer – bedre bruk av teknologi og mer brukerstyring
- Samarbeid om de som trenger det mest – integrerte helsetjenester
- Redusere uønsket variasjon
- Forskning og innovasjon for en bedre helsetjeneste
Økning i aktivitet
I perioden 2001 til 2013 økte antall pasientkontakter med 47 prosent og antall DRG-poeng med 35 prosent. Økningen i antall pasientkontakter skyldes i stor grad overgang fra døgn- til dagbehandling. En studie viser at antall legeårsverk økte i samme periode og samtidig falt antall DRG per legeårs- verk med seks prosent (1). Studien fant en tydelig sammenheng mellom personellsammensetningen og produktivitet målt i antall pasientkontakter per legeårsverk, blant annet at antall sykepleiere og sekretærer per lege var assosiert med økt produktivitet. Dette er tankevekkende resultater. Studien minner oss på at det er viktig å finne en god balanse mellom ulike yrkesgrupper i helsetjenesten.
Mangel på støttepersonell?
Det er et kontinuerlig behov for å vurdere om støttefunksjonene i sykehus er riktig dimensjonert. Har vi et tilstrekkelig antall helsesekretærer, portører og helsefagarbeidere? Det har funnet sted en samling av administrative funksjoner mange steder, hvor administrativt støttepersonale har blitt flyttet fra kliniske avdelinger og inn i sentrale staber. Økende kompleksitet innen det merkantile arbeidsområdet har drevet en utvikling i retning av større enheter. Men vi må spørre oss om en av effektene av denne utviklingen er at administrative oppgaver i realiteten er blitt overført til personale som arbeider tett på pasientene.
Tidkrevende rapportering?
Omfang av rapportering som ikke skaper verdi må reduseres. Utfordringen er å identifisere de arbeidsoppgavene og den rapporteringen som bør endres og eventuelt opphøre. Det krever forståelse av hva som oppleves som unødvendig og tungvint hos fagfolkene og at noen tar ansvaret for å avklare om oppgavene virkelig er nødvendige. Vi bør følge data som rapporteres opp gjennom systemet og klarlegge hva de brukes til, av hvem og hvor ofte. Slik bør det være mulige å enes om gjennomførbare forenklinger. Vi må utforske hvordan digitalisering og automatisering av prosesser kan bidra til avlastning og frigjøre verdifull tid.
Bruk av teknologi
Den teknologiske utviklingen i samfunnet går raskt og det ligger her et stort potensial i helsesektoren. Vi har imidlertid for mange eksempler på at innføring av nye teknologi i form av datasystemer har gitt mindre tid til direkte pasientkontakt, siden nye systemer kan ha et lite intuitivt brukergrensesnitt, føre til økt krav om dokumentasjon, medføre dobbeltregistrering eller rett og slett kreve mye tid pga treghet i løsningen. Det er et uttalt mål at innføringen av ny teknologi ikke skal føre til en mer komplisert hverdag for legene, men føre til bedre pasientflyt og bedre kvalitet i behandlingen. En ukritisk optimisme knyttet til innføring av nye systemer må erstattes av en kritisk optimisme. Da vil sannsynligheten for at vi virkelig kan få til bedre drift ved hjelp av ny teknologi øke.
«Kjernen i helsetjenesten er medarbeidere, som med kompetanse og engasjement bidrar til å utvikle en stadig bedre helsetjeneste»
Behov for ny kompetanse
Økt spesialisering, utvikling av teknologiske løsninger, nye driftsmodeller og arbeidsmetoder, kortere liggetider og dreining fra døgn- til dagbehandling, samt tettere samarbeid med og behov for kompetanseoverføring til kommunene er alle faktorer som er med på å endre helseforetakenes kompetansebehov. Alle foretak peker på ulike vis på at helsepersonell må arbeide mer tverrfaglig og med flere pasienter som har sammensatte behov, samt at det må tas høyde for dette både i utdanningene og interne kompetanseutviklingstilbud. Noen fremholder spesielt et økende behov for mer biomedisinsk og teknologisk kompetanse. Flere helseforetak fremholder at dette er en type kompetanse spesialisthelsetjenesten må konkurrere med næringslivet om. Dette stiller foretakene overfor skjerpede krav til faglig attraktive arbeidsplasser. Vi må stadig stille oss spørsmålet om vi har den rette kompetansen og om vi evner å utvikle medarbeidere til å møte nye og krevende oppgaver. Helse Sør-Øst RHF fremholder i den regionale utviklingsplanen at vi vil arbeide med rekruttering, kompetanseutvikling og –tilpassing i samarbeid med blant annet de ansatte, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene.
Sykehusbygg
Mange av sykehusbyggene i Norge ble reist i det forrige århundre og er ikke tilpasset dagens driftsmodeller med relativt få sykehussenger og store dagenheter og poliklinikker. Gamle sykehusbygg kan derfor i seg selv være en hemsko for effektiv drift og hindre gode løsninger som sikrer bedre flyt og mer pasientkontakt for legene. Det er viktig at vi tar med oss dette perspektivet når nye bygg planlegges og at erfaringer fra eldre, men også nyere sykehusbygg tas med i planleggingen av nye sykehusbygg som kommer i de nærmeste årene.
Oppsummering
Kjernen i helsetjenesten er medarbeidere, som med kompetanse og engasjement bidrar til å utvikle en stadig bedre helsetjeneste. Helse Sør-Øst RHF vil arbeide med en konkret tiltaksplan over hvordan leger og sykepleiere kan få mer tid til pasientene. Vi ser også frem til en dialog med de ansatte om hvordan vi kan bidra til å redusere arbeid som stjeler tid fra det pasientrettede arbeidet.
