Folkehelserapporten fra FHI

Folkehelseinstituttet har publisert sin Folkehelserapport, og i denne er det et kapittel viet klima og helse.. De forventer mer ekstremvær, flere skred, økt forekomst av infeksjonssykdommer og også nye sykdommer som f.eks. malaria. Ekstremværet kan gi psykiske plager. Vi har klippet noen høydepunkter fra det aktuelle kapittelet.

Av Arne Laudal Refsum
Redaksjonskomitéen, Overlegen

Klimaendringar kan medføre auka risiko for ulykker og skadar og brot på drikkevassleidningar. Temperaturauke kan påverke leveforholda for plantar og skadedyr. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fete typer

Hovedpunkt

  • Det er forventa at klimaendringer vil føre til meir ekstremvêr og temperaturauke i framtida, også i Noreg.
  • I Noreg kan endringane føre til meir flom og fleire skred, men vi har ikkje data som kan vise at dette får betydning for helse og dødsfall i befolkninga.
  • Temperaturauke kan auke ut­- breiinga av flått og dermed flått­- borne sjukdomar.
  • Temperaturauke kan også auke ­utbreiinga av pollenproduserande plantar og dermed auke førekomsten av pollenallergi.
  • Auka førekomst av posttraumatisk stressliding (PTSD), depresjon og angstlidingar er påvist i etterkant av ekstremvêr og naturkatastrofar.
  • Klimaendringar påverkar busetnad, matproduksjon og utbreiinga av smittsame sjukdomar andre stader i verda. Slike endringar kan indirekte få følgjer også for Noreg.

Om global temperaturauke og folkehelse

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) skriv i 2014-rapporten korleis klimaendringar held fram med å utvikle seg (IPCC, 2014). Temperaturen globalt har auka omtrent i takt med CO2-konsentrasjonen, og ein reknar med at temperaturen vil auke også i komande tiår dersom det ikkje blir reduserte utslepp av CO2 og andre gasser som påverkar temperaturen. Nedanfor tar vi for oss dei ulike ­følgjene som klimaendringane kan få for folkehelsa i Noreg.

Skader og dødsfall som følge av ekstremvêr og skred

Auken i ekstremvêrhendingar som vi har sett dei siste åra, er i tråd med klimamodellane til forskarane (IPCC, 2014). Det er venta at talet på ekstremvêrhendingar fortset å auke når temperaturen stig ytterlegare. Døme på ­ekstremvêr er korte periodar med høg temperatur, kraftig vind og store ­nedbørsmengder. Regnet kan gi flom i elvar og utløyse skred. Ein fryktar at hyppigare flom og skred kan medføre fleire dødsfall og skadar.

Om skredaktivitet i Noreg

Dei typiske skredtypane i Noreg er snøskred, sørpeskred, steinsprang, steinskred, fjellskred, jordskred, flomskred, leirskred og kvikkleireskred. Alle skred er meir eller mindre påverka av vatn, for eksempel frå grunnvatn i terrenget eller i form av regn. Dei skredtypane som oftast blir ­utløyste under intenst regn og/eller snøsmelting, er jordskred, flomskred og sørpeskred.

Andre effektar av fuktigare klima

Korn og matforsyning:
Som følgje av varmare og våtare klima er det fare for at førekomsten av ­naturlege gifter kan auke, for eksempel muggsoppgifter i korn. Folkehelse­rapporten har eit eiget kapittel om miljøgifter.

Inneklima:
Fuktigare klima aukar ­risikoen for fuktskader på bustader og andre bygningar. Folkehelseinstituttet har ein eigen artikkel om Tiltak ved helseplager i fuktige bygningar.

Flåttborne infeksjonar

I Noreg kan temperaturauke endre vilkåra for skadedyr som flått, som igjen kan auke førekomsten av flåttborne sjukdomar. Dette er sjukdomar som skuldast virus eller bakteriar som ­flåtten overfører til menneske. Noreg utgjer den nordlege utbreiingsgrensa i Europa for flåtten Ixodes ricinus. Flått finst no både lengre nord og høgare opp i fjellet enn tidlegare.

Andre infeksjonar som blir overførte via insekt

  • Ved klimaendringar kan også nye ­insektsoverførte sjukdomar bli ­etablerte i Noreg.
  • Vestnilfeber blir overført av mygg som finst i Noreg, men med dagens klima klarer ikkje viruset å modnast lenger nord enn til Mellom-Europa.
  • Asiatisk tigermygg kan spreie ei rekke ulike virus, blant anna sjukdomane denguefeber og chikungunyafeber. Denne myggen spreier seg raskt i Europa og med dei forventa klimaendringane, kan myggen etablere seg i kystområde i Sør-Noreg.
  • Leishmaniose som kan spreiast med sandfluger.
  • Dagens klima gjer at også malaria kan etablere seg på våre breidde­gradar. Dagens helsetilbod er likevel tilstrekkeleg til å halde befolkninga fri for smitte.

Mat- og vassborne infeksjonar

Klimaendringane kan også auke førekomsten av infeksjonar fordi ekstremvêr medfører brot på drikkevassleidningar og forureining av drikkevatnet, sjå avsnitt om skred ovanfor og kapittel om mat- og vassborne sjukdomar.

Lengre pollensesong og nye allergiar

Temperaturauke vil endre vekstvilkåra for pollenproduserande tre og plantar (Nordic Council of Ministers, 2009). Dette fører til at pollensesongen blir forlenga og kan dermed auke føre­komsten av pollenallergiar, i tillegg til at pollenallergi kan oppstå tidlegare i livet hos dei som blir ramma. Temperaturauke kan også føre til at planter etablerer seg i område der dei ikkje veks i dag. Ein reknar derfor med at klimaendringar vil føre til etablering av pollenallergi mot nye plantearter (Lake, 2017). Pollenallergi inneber både høgsnue og pollenrelatert matallergi mot ­plantemat generelt

Auka luftforureining

Klimaendringar kan bidra til auka luftforureining, for eksempel gi høgare nivå av bakkenært ozon, som i sin tur kan forverre luftvegs- og hjertekar­lidingar og auke førekomsten av for tidleg død i befolkninga. Luftforureiningar kan utløyse astmaanfall og ­f­orsterke kroppen sine reaksjonar på luftvegsallergen hos personar som allereie har astma eller høgsnue (rhinitt). Forureiningar kan irritere slimhinnene og forsterke astma og allergiplager (D’Amato, 2014). Framskrivingar av endringer i klima og luftforureining kan tyde på at klima­endringane i mindre grad påverkar dødelegheita som følgje av luftforureining. Utsleppsreduksjonar, endra ­demografi og endringar i utforming av bustadar vil påverke dødelegheita i langt større grad, også i nordeuropeiske byar (Geels, 2015). Auka temperaturar i arktiske område har reist spørsmål om nedsmelting av is kan føre til frigjering av miljøgifter, som igjen kan auke forureininga av fisk og skaldyr. Ei ny oppsummering frå Det europeiske mattilsynet EFSA meiner imidlertid at dette er usikkert (Sundseth, 2015).

Psykisk helse

Klimaendringar kan verke inn på ­psykisk helse både direkte og indirekte.

Auka forekomst av posttraumatisk stressliding (PTSD), depresjon og angstlidingar er påvist i etterkant av akutte og vedvarande naturkatastrofer som flaum, tørke, hetebølgjer og ekstremvêr (Barrett, 2015; Patz, 2014). Naturkatastrofar vil oftare ramme sårbare delar av befolkninga. Dei same gruppene vil ofte ha dårlegare tilgang til tenester og behandling for psykisk helse. Både akutte og varige klimaendringar vil auke risikoen for sosial uro og konflikt, med påfølgande konsekvensar for psykisk helse (Watts, 2015). Fysiske skadar og sjukdomar som følge av klimaendringar vil óg ha ­konsekvensar for psykisk helse blant dei som blir råka, samt born og andre pårørande (Watts, 2015). Samanhengen mellom klimaendringar og psykisk helse er samansette og komplekse. Vi treng betre kunnskap både om samanhengane og om korleis vi kan møte utfordringane, slik at vi kan redusere konsekvensar for psykisk helse i befolkninga.

Auka migrasjon

I nokre område på kloda kan det bli umogleg å bu på grunn av for høge temperaturar og havnivåstingning. Som følge av dette kan migrasjonen auke. Det er usikkert i kva grad dette vil påverke Noreg (NOU 2010:10 kap. 11.3.2 Migrasjon) (Miljøverndepartementet, 2010).

Talet på skred i framtida

Figur 2. Dødsfall fordelt etter skredtypar i perioden 1995-2016. Figuren omfattar 25 skred og 42 dødsfall. Dei skredtypane som først og fremst er knytt til store nedbørsmengder, er løsmasseskred (jord, leire) og sørpeskred. Dødsfall på grunn av snøskred er ikkje inkludert i figuren. Kjelde: NVE.
IPCC (2014) konkluderte med at talet på personar som blir utsette for uvanleg stor flom, er forventa å auke over heile verda. Dersom den globale oppvarminga i nokre geografiske område aukar, og talet på hendingar med store nedbørsmengder også aukar, venter vi at dette vil utløyse fleire grunne og rasktflytande skred. Eksempel på slike skred er blant anna flomskred og jordskred. Vi forventar derfor at 
det totale talet på personar som er utsette for skred vil auke 
i ulike område i verda.
I Noreg er det nokre få studiar som har undersøkt forholdet mellom skred og klima, blant anna Geoextreme (hovedsakelig snøskred) Resultata frå Geoextreme- prosjektet viser blant anna at:
  • Hyppigheita av snøskred vil auke i delar av Midt-Noreg 
og Vestlandet. Store delar av Sør-Noreg vil derimot få liten eller ingen auke i talet på snøskred, sjølv om klimaendringar vil føre til meir ekstremvêr.
  • For jordskred og flomskred er resultata meir usikre, men det er ein generell aukande tendens i Midt- og Nord-Noreg.