Handlingens tiår

Avisoverskriftene i årets første uker preges av katastrofale skogbranner i Australia og vårlige temperaturer i en vanligvis så januarkald hovedstad her hjemme. «Siden 2012 har forskerne avslørt klimaendret vær hver eneste dag ett eller flere steder på kloden», skrev Aftenposten 6. januar. I fjor ble det tredje varmeste året som er registrert – 0,72 grader over snittet for 1960–1990. På Svalbard har det nå vært 31 sammenhengende år med temperatur over normalen.

Med klimaendringer, følger helseplager hakk i hæl. I Australia måtte myndighetene be innbyggerne om å oppholde seg innendørs med vinduer og dører stengt for å unngå å puste inn store mengder røykpartikler fra lufta. I Oslo rapporteres det om luftveisplager som følge av januarvåren. Villere vær gir millioner av klimaflyktninger verden over.

Det er ikke lenger noen tvil; klima, helse og behovet for bærekraftige løsninger henger tett sammen. FNs plan for å løse de store, globale problemene er nedfelt i bærekraftsmålene, som verden ble enige om i 2015. 17 ambisiøse mål som skal gjøre verdens land i stand til å løse alt fra fattigdoms- og sult­problematikk, til utfordringer med klima, likestilling og god utdanning. Vi må ikke glemme ansvaret også ­Norge har for å løse bærekraftsmålene, minnet statsminister Erna Solberg om i sin nyttårstale.

Og nå haster det. Det er bare 10 år igjen før verden skal ha løst bærekraftsmålene. Klarer man ikke få til en utvikling som er både bærekraftig og møter menneskenes behov i dag, forringer man mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Agenda 2030, som bærekraftsmålene også kalles, er en anerkjennelse av at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den. Derfor må tiåret vi nå har gått inn i bli et handlingens tiår.

Flere av de 17 målene har en relevans for vår nasjonale helse og livskvalitet som påvirkes av mange forhold, som for eksempel nærmiljø, oppvekst- og skoleforhold, tilgang på arbeid og sunne arbeidsforhold, i tillegg til kosthold og fysisk aktivitet. I handlingens tiår er kanskje helheten og kunnskapen om at alle målene henger sammen det viktigste.

Målet som er nevnt sist, er mål 17 som handler om samarbeid for å nå målene. Kanskje ligger nøkkelen akkurat her, det er sammen at vi finner de gode løsningene. På tvers av sektorer, ­politiske skillelinjer og ideologi. I ­realiseringen av dette målet får vi også en befolkning med god helse og livskvalitet uavhengig av inntekt, utdanningsnivå, bosted eller økonomi.

Norge er et av verdens mest utviklede land, og vi har kommet langt når det gjelder oppnåelsen av flere av bærekraftsmålene. Men det er ikke til å legge skjul på at også vi står overfor noen utfordringer og må jobbe kontinuerlig for å sikre bærekraftig utvikling. Samarbeid den eneste muligheten vi har for å skape de gode og nødvendige løsningene. Vi trenger regjeringen, arbeidslivsorganisasjoner, kommuner, næringslivet, helsesektoren, sivilt ­samfunn, skoleungdom og alle som kan være med å bidra med sitt kunnskapsfelt og erfaringer. Vi må heie på hverandre og utfordre hverandre. Ned­tellingen er i gang, vi har 10 år igjen til at FNs bærekraftsmål skal innfris, det er nå det gjelder.