Helseeffektene av klimaendringer kan få store samfunnsmessige konsekvenser

Det er dokumentert en lang rekke helseeffekter av endringer i klima- og værforhold, som viser at klimaendringene vil få omfattende konsekvenser for framtidas samfunn. Hovedfokuset i denne forskningen har, i likhet med det meste av forskningen om virkninger av klimaendringer, vært å skaffe seg mer inngående kunnskap om de ulike effektene og hvordan de slår inn på bestemte indikatorer. Det også påvist store variasjoner avhengig av hvem som rammes av hva, men det er fortsatt lite kunnskap om hvilke konsekvenser en forventet endring i helsetilstanden i befolkningen vil få for velstandsutviklingen og for forskjellene mellom folk og land.

Av Asbjørn Aaheim, CICERO, Senter for klimaforskning

Kildene

Man skiller gjerne mellom tre kilder til helseeffekter, som vil endre seg ulikt under klimaendringer. De umiddelbare effektene knytter seg til kroppens ­reaksjoner på klima og værforhold. Det er gjort mange studier av dødelighet og sykdom under høye temperaturer, ikke minst i forbindelse med hetebølger. Det finnes også en del studier av kulde- relaterte sykdommer. Til de umiddelbare effektene hører også dødsfall og skader som skyldes naturulykker, som storm, flom, skred og skogbranner.

I tillegg er det dokumentert mange indirekte effekter, der kilden kan være endringer i økosystemene eller samfunnsmessige endringer i kjølvannet av klimaendringer. Endringer i øko­systemene vil føre til økt hyppighet av vektorbårne sykdommer, som malaria, dengue-feber, borreliose etc. I flere områder må en forvente virkninger på kvaliteten i mat- og vannforsyningen, som vil gjøre folk mer utsatt for sykdommer som kolera og salmonella. Klimaendringene vil også føre til endringer i luftkvalitet, blant annet knyttet til hyppigere skogbranner, med økt risiko for luftveisinfeksjoner og astma, blant annet.

Også samfunnsmessige forhold vil være en kilde til hvor sterkt klimaendringene vil slå inn på helsetilstanden, fordi sårbarheten varierer betydelig mellom ulike befolkningsgrupper. Små endringer i klimaet kan føre til store endringer i matforsyningen for fattige. Det fører til hyppigere sult-episoder og muligheter for langvarige sulteperioder, med påfølgende konsekvenser. Høy temperaturer og varmebølger har også betydelige virkninger på arbeidsproduktiviteten, som får direkte ­økonomiske konsekvenser, og det er dokumentert sammenhenger mellom værforhold og mental helse. I visse tilfeller kan endringer i vær og klima være medvirkende årsak til volds­episoder og mer omfattende konflikter.

Omfang

Befolkningen i byer, og særlig storbyer, er mer utsatt for hete enn folk på landsbygda. Samtidig forventes en stadig større andel av en voksende befolkning å bo i byer. FNs klimapanel (IPCC, 2018) anslår at det vil bo 350 millioner flere mennesker i storbyer i 2050 enn i dag, og dette alene vil medføre en kraftig økning i dødelighet og sykdommer som følge av hete-episoder. I tillegg kommer økt temperaturnivå og større hyppighet av hetebølger. En studie (Mora et al., 2017) anslår at mens om lag 30 prosent av verdens befolkning i dag lever i områder der temperaturen utgjør en risiko for dødsfall, vil nærmere 50 prosent leve i slike områder i 2100, selv om utslippene av klimagasser reduseres kraftig fra i dag. Med fortsatt økning i utslippene ble andelen anslått til 74 prosent. I tillegg kommer virkningene av vannmangel. Om lag 150 millioner mennesker som bor i byer lever med vedvarende vannmangel i dag. Dette vil kunne øke til om lag 1 milliard allerede i 2050.

Vektorbårne sykdommer utgjør i dag mer enn 17 prosent av alle infeksjonssykdommer på verdensbasis, og fører til mer enn 700 000 dødsfall årlig. De aller fleste dødsfallene skjer i utvikl­ingsland, der dødsraten per innbygger er 300 ganger større enn i industrialiserte land. Det har vært klar framgang i å bekjempe disse sykdommene fram til nå, men klimaendringene truer med å snu denne trenden. Helseeffektene av dårlig luftkvalitet vil også øke. Disse ser ut til å utgjøre en særlig stor utfordring i India og landene i Øst-Asia. Beregninger tyder på at antall dødsfall knyttet til PM2.5 vil 3 – 4 dobles, og ozon-relaterte dødsfall vil øke mer enn 10 ganger i 2100 (Silva et al., 2017).

De omfattende helseeffektene, særlig i fattige land, har ført til økt oppmerksomhet om mulige økonomiske virkninger, som skyldes økt fravær eller redusert produktivitet. Målet som brukes for å anslå sammenhengen mellom vær-forhold og arbeidsproduktivitet, (WBGT), omfatter temperatur, fuktighet, vindhastighet, sol-vinkel (tid på døgnet) og sky-forhold. Målet illustrerer utfordringene med å forutsi hva virkningene på arbeidsproduktiviteten vil bli, og er også omdiskutert fordi mange mener det er for enkelt. Det er imidlertid gjort flere studier der en bruker dette målet, som viser at virkningene kan bli store, særlig i Midt-Østen, Vest- Afrika, og India. Også Sør-Øst-Asia, Australia og deler av Latin-Amerika vil bli hardt rammet. I de varmeste måned­- ene kan produktiviteten reduseres med opptil 40 prosent i 2100, dersom utslippene øker i samme takt som vi har hatt til nå.

Konsekvenser

Kunnskapen om hvordan helse og klima henger sammen har bedret seg betydelig bare de siste ti årene, og ­resultatene fra forskningen som er gjort har ført til en stadig større oppmerksomhet om utfordringene vi står overfor. Resultatene blir i hovedsak presentert som virkninger på et fåtall indikatorer, først og fremst dødelighet, sykdomstilfeller og arbeidsproduktivitet. Alle disse målene gir viktig og nødvendig informasjon om hvordan helseeffektene vil slå inn i samfunnet. Samtidig viser studiene som er gjort at resultatene avhenger i stor grad av underliggende samfunnsmessige og økonomiske forhold. Det betyr at viktige faktorer som man ikke har vurdert kan spille en betydelig rolle.

Et eksempel er studiene av virkning­ene på arbeidsproduktivitet, som fort tolkes som de økonomiske virkningene. De økonomiske konsekvensene av­henger imidlertid også av hvilke helsetjenester de som rammes trenger, og da snakker vi ofte de eldre, som ikke er i jobb. Når helse-effektene blir så store som beregningene tyder på, vil kombinasjon av økt behov for helsetjenester og redusert produktivitet i flere næringer kunne få merkbare virkninger i arbeidsmarkedet. Da kan man se for seg effekter på inntektsfordeling, arbeidsledighet og migrasjon, som det er svært lite kunnskap om i dag. Dermed kan helse-effektene av klimaendringer få mer omfattende konsekvenser for samfunnet enn det forskningen så langt tyder på. Referanser

 
Referanser
Intergovernmental Panel on Climate Change – IPCC (2018): Global Warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, ­sustainable development and efforts to eradicate poverty [Masson-Delmotte, V. et al. (eds)]
Mora, C., B. Dousset, I.R. Caldwell, F.E: Powell, R.C. Geronimo, R. Bielecki Coral et al. (2017): Global risk of deadly heat, Nature Climate Change, 7: 501-506.
Silva R.A., J.J West, J.-F. Lamarque, D.T. Shindell, W.J. Collins, G. Faluvegi et al. (2017): Future global mortality from changes in air pollution attributable to climate change, Nature ­Climate Change, 7: 647-651.