Intervju med Erlend Tuseth Aasheim
Avdelingsdirektør Global Helse og Dokumentasjon, Helsedirektoratet
I arbeidet med «Klimanummeret» ønsket vi et myndighetsperspektiv og kontaktet Helsedirektoratet – litt usikker på om det var rette instans – det kunne vært andre deler av statsapparatet, men kanskje mest interessant om det var i vår sektor. Det viste seg at Helsedirektoratet har en egen avdeling som ledes av Erlend Tuseth Aasheim og har denne problematikken på dagsorden.
Intervjuet av Arild Egge, red
Jo, det er riktig at Helsedirektoratet er nokså oppdragsstyrt, men i et brev i januar 2018 ber Helse- og omsorgsdepartementet oss i større grad være en faglig premissleverandør for dem i deres politikkutforming og bidra til at viktige temaer kommer på agendaen. Klima og helse er en naturlig del av min avdeling, Global Helse sitt arbeidsområde – der vi bl.a. har ansvar for å følge opp FNs bærekraftsmål nr 3: God helse.
Det er jo et stort tema – uten klimaendringer?
Ja, men vi skal også følge opp og rapportere på de andre helserelaterte delmålene, som bærekraftsmål 13: stoppe klimaendringer er et eksempel på. Det er stor interesse i samfunnet og sektoren for klimaendringene og direktoratet ønsker å bidra til forståelse av de helsemessige aspektene. Direkte konsekvenser som ekstremvær og skogbranner kjenner vi alle til, det er også kjent at vektorbårne sykdommer får en ny utbredelse. Indirekte konsekvenser er nedsatt tilgang på mat og rent vann, og migrasjon og konflikter som følge av det. Alt dette gir også store konsekvenser for hvordan man leverer helsetjenester. New England Journal of Medicine og Lancet har begge egne temasider om helse og klimaendringer, Folkehelseinstituttet har en egen nettside – det er altså tilgjengelig og oppdatert informasjon en rekke steder nå. Klimaendringer vil ramme andre hardere enn på våre breddegrader, men vi er f eks ikke selv- forsynt med mat og er derfor sårbare for svikt i global matproduksjon. Klima- endringene gir også økt migrasjon, som følge av oppvarmingen og mangelen på naturressurser som rent vann.
«Hospitals should be a place for healing, should be leading the way – not contributing to the burden of disease» Generaldirektøren i WHO
Hva blir vår oppgave?
Tilpasning og skadebegrensning er de to aksene vi kan jobbe langs. Vi kan tilpasse oss nye sykdomsbilder og helse- utfordringer – Norge som rikt land med god infrastruktur har gode forutsetninger her. Skadebegrensning dreier seg om hva vi kan bidra med selv for å redusere klimautslipp og starter med hva vårt eget klimaavtrykk er. Organisasjonen Healthcare without harm (lenke) har gjort en kartlegging som viser at helsevesenet i alene USA står for 7-8 % av utslippene! I Norge og England er tallene 4-5 %, i følge oversikten som favner svært mange land. Dette er ikke noe vi er vant til å tenke på og vi ønsker å bidra til en bevisstgjøring – som kan anspore til tiltak også i vår sektor. Helsedirektoratet kan bidra til å spre den informasjonen som finnes – til en sektor som er vant til å jobbe kunnskapsbasert og tverrfaglig.
Hvordan kommer man fram til slike tall – hva defineres inn i beregningene?
Det er komplekst og regnestykkene kan alltid gjøres bedre, men det gir oss et begrep om at helsesektoren faktisk er en vesentlig aktør i regnskapet. Det omfatter selvsagt mer overordnede forhold som hvor sykehuset er plassert, bygninger, transport og drift. Men det er også gjort beregninger på det nivået klinikere kan påvirke – som valg av ulike medikamenter: Norske helseforetak leverte i 2019 for første gang en samlet rapport over sitt klimaavtrykk etter oppdrag fra HOD – bruken av Lystgass anslås der til å stå for 2% av det samlede utslipp. Bruken av inhalatorer og bedøvelsesgasser med fluorokarboner er et annet konkret eksempel på legemiddel med en betydelig drivhuseffekt. Mer kunnskap om dette kan gi mer velinformerte beslutninger der ulike behandlingsalternativer er aktuelle, og synliggjør for den enkelte helsearbeider hvordan de kan bidra. National Institute of Clinical excellence (NICE), har utarbeidet en «samvalgsbrosjyre» for lege og pasient om astmainhalatorer – for å bringe inn klimaaspektet ved terapivalg der det er mulig – et eksempel på å dreie praksis mot det mer klimavennlige.
Foretakene leverte for første gang en felles rapport om klimaavtrykk i fjor – det høres ut som vi kommer sent på banen?
Vel, England og noen andre land har vært aktive noen år. I Oxford og Cambridge er det egne enheter for «Bærekraftig medisin» som sprer kunnskap basert på forskning og erfaring, og miljøet i Cambridge har arbeidet for en dreining og registrert en 17 % reduksjon av utslipp innen National Health Service (NHS) over de siste 10 år. Bevisstgjøring på alle nivåer, kunnskapsbasert og å innarbeide bærekraft som en del av kvalitetsforbedringen i helsevesenet er nøkkelen og i Helsedirektoratet ønsker vi å bidra til denne utviklingen. Medisinen er vant med å løse utfordringer gjennom tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid (smittsomme sykdommer, røyking, atomvåpen) og klimaendringene må møtes i et samarbeid over landegrensene. Derfor er dette er viktig – Norge holdt i fjor (2019) ett av innleggene på Verdens helseforsamlings møte i Genève der vi ga sterk støtte til WHO’s nye strategidokument for helse, miljø og klima. Slike innlegg blir utarbeidet i et samarbeid mellom HOD og Utenriksdepartementet og denne gang fremlagt av departementsråd Bjørn Inge Larsen. WHO-strategien sier noe om hva helsesektoren i alle land kan gjøre. Norge har også gitt støtte til et arbeid om «små øystater» som allerede er sterkt truet av klimaendringene – dette ble fremlagt som et eget WHO- dokument under helseforsamlingen.
https://www.who.int/phe/ publications/global-strategy/en/
Men – for endring i vår hverdag – kan helsedirektoratet komme med direktiver/løsninger?
Skal vi nå målene i Parisavtalen, må alle sektorer bidra og det er tydelig oppmerksomhet rundt dette i vår sektor. Helsedirektoratet er interessert i dialog med helsetjenesten og ønsker innspill fra ansatte og foretak mer enn å komme med ferdige direktiver. Vi er avhengig av mange små endringer og en ny tankegang der bærekraft er høyt oppe i bevisstheten – de beste løsningene kommer gjerne fra sektoren selv. Vi som Helsedirektorat kan bidra til å løfte fram gode tiltak og med å spre den informasjonen som allerede finnes om effektive tiltak. Krav om Klimaregnskap fra alle foretakene er et eksempel på «å tvinge» fram endring gjennom bevisstgjøring.
«Det er stor interesse i samfunnet og sektoren for klimaendringene og direktoratet ønsker å bidra til forståelse av de helsemessige aspektene. Direkte konsekvenser som ekstremvær og skogbranner kjenner vi alle til, det er også kjent at vektorbårne sykdommer får en ny utbredelse»
Erlend Tuseth Aasheim
Vi har i egen avdeling innført utbredt bruk av telefonpoliklinikk – og opplever at pasientene også er fornøyd med det. Vi ringer – og finner ut hvem som faktisk trenger et fysisk frammøte.
Dette er et godt eksempel på at man kan spare miljøet, tid og penger – bedre ressursutnyttelse. Innen PHV/TSB har telefonkonsultasjoner vært dekket i mange år. Helsedirektoratet har for 2020 gjort endringer i ISF-ordningen slik at mange telefonkonsultasjoner kan inngå i beregningsgrunnlaget også innen somatikk. Så kan vi som fagfolk reise mindre til kongresser, møter og bruke tele- og videokonferanser i større utstrekning for tverrfaglig samarbeid mellom foretakene. Helsevesenet bør gå foran og vise vei. (sitat fra «Lancet Countdown»-rapport.)
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18) 32594-7/fulltext
«Given that climate change is the biggest global health threat of the 21st century, responding to this threat, and ensuring this response delivers the health benefits available, is the responsibility of the health profession; indeed, such a trans- formation will not be possible without it.»
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)32594-7/fulltext
Helsedirektoratet har bestemt foruten å ha et fokus ut på tjenestene, også å se på virksomheten internt – vi har vedtatt i ledermøtet å se på hvordan vi kan lage eget klimaregnskap og utarbeider en egen reisepolicy. For arbeidet utover mot tjenestene besluttet møtet også at klimaspørsmålet er et sentralt folkehelsespørsmål. Ikke et perifert og aktivistpreget tema – men helt sentralt. Helsektoren i Norge er stor, mer enn 400 000 ansatte, og det ligger et stort potensiale i å bevisstgjøre på bidragene alle kan yte. Det er mange som «puffer» på en inhalator – det er mange på verdensbasis. Hvis noen av disse kunne fått en like god behandling med inhalasjonspulver, så er det som synes smått, plutselig av betydning. For valg av anestesigasser med en relevant drivhuseffekt gjelder det samme. Små endringer kan motivere endringer på andre fagfelt og dermed skape vesentlige forbedringer.
Som et utrykk for ønske om dialog har Helsedirektoratet vært i kontakt med Anestesiologforeningen rundt gasser og klimaavtrykk – vi tenker oss at overlegepermisjonen kan brukes til å gjøre interessante studier på endring. Tilsvarende er også aktuelt for problematikken knyttet til inhalasjons- aerosoler, for eksempel.
Fått noen respons?
Ikke så mye, egentlig, selv om problemstillingene er kjente i de aktuelle fagmiljøer her hjemme.
En skulle tro at det ligger Mastergrader som venter – på bruken av engangsutstyr og emballasje i kirurgisk sektor?
Opplagt interessant problemstilling. Og særlig er dette interessant for unge leger på vei inn i faget. Endring vil i hovedsak komme nedenfra, ved de unge – det er bare å ta kontakt!
Se lenker her:
Lancet Countdown
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)32596-6/fulltext
New England Journal of Medicine har en interaktiv nettressurs som viser hvordan klimakrisen påvirker helse:
https://www.nejm.org/climate-crisis
Sustainable Development Unit, Storbritannia
https://www.sduhealth.org.uk/
Centre for Sustainable Healthcare, Storbritannia
https://sustainablehealthcare.org.uk/
Verdens helseorganisasjon (WHO)
https://www.who.int/globalchange/en/
Norsk innlegg ved Verdens helseforsamling i mai 2019:
https://www.norway.no/en/missions/wto-un/nig/statements/gh/who/wha72/air-pollution-climate-change-oceans-health/
WHO sin strategi om miljø, klima og helse:
http://apps.who.int/gb/ebwha/pdf_files/WHA72/A72_15-en.pdf?ua=1
Healthcare Without Harm
Sektorens bidrag til klimautslipp, ulike land:
https://noharm-global.org/documents/health-care-climate-footprint-report
RHF-rapport om bl.a. klimautslipp i norske helseforetak:
https://helse-midt.no/nyheter/2019/utgir-rapport-om-samfunnsansvar-i-spesialisthelsetjenesten
Anestesiologi-foreningens tidsskrift og oppslag om anestesigasser:
Vi ønsker å tilby overleger som skal i overlegepermisjon muligheten til å arbeide med å utrede mulighetene for mer klimavennlige helsetjenester.
Se omtale både på lederplass og side 20
https://www.nafweb.no/naforum/naforum-324-2019/
