Klimaregnskap CO2

De 4 regionale helseforetakene publiserte i 2019 en rapport om samfunnsansvaret, inklusive et klimaregnskap:

• Ambulansetransport, reiser etc sto for nær 420 000 tonn CO2.

• Det ble forbrukt mer enn 8,6 millioner liter med diesel.

• Det ble forbrukt 3,75 millioner kubikkmeter med vann.

Samfunnsrapporten inneholder også rapporter om tiltak mot korrupsjon, arbeidslivskriminalitet og forurensing av for eksempel legemidler til miljø. Vi har hentet noen elementer fra rapporten, og stilt foretakene noen spørsmål.

Svar fra kommunikasjonssjef Anne May Knudsen, Helse-Nord RHF

1. Hvilke klimatiltak er gjennomført i 2019 som bedrer Helse Nord sitt klimaregnskap?

2. Hva er beregnet/ønsket effekt av disse?

Flere og flere pasienter i Helse Nord blir nå kjørt med miljøvennlige biler. Det sparer miljøet for store utslipp. På Senja blir NOx-utslipp redusert med 96 prosent, og CO₂-utslipp redusert med 83 prosent. Helse Nord har i de siste anbudene på pasientreiser med bil stilt miljøkrav. Transportører som kan tilby miljøbiler, i stor grad elbiler og hybridbiler, har blitt premiert – og vunnet anbudet på å være best på miljø.

To eksempler

På Senja vil det nå bare kjøre miljøbiler, og det betyr en reduksjon i NOx-utslipp på 96 prosent og en reduksjon i CO₂- utslipp på 83 %. På Finnsnes spares miljøet for 50 tonn CO₂ per år.

– Hvis vi får til det samme i hele Helse Nord, er det potensial for å spare 1185 tonn CO₂ per år, i tillegg til en betydelig besparelse på NoX-utslipp, sier Bie Normann.

Bidrar til miljømål

Norge har satt seg som miljømål å sikre trygg luft og å redusere utslippet av CO₂.

– Det er veldig motiverende at vi i Helse Nord, gjennom de krav vi stiller, bidrar til at vi kan nå disse miljømålene. Og det gjør vi uten at tjenestene vi kjøper blir mer kostbare. Vi håper at våre erfaringer er til inspirasjon for andre. Helse Nord kommer til å jobbe for at det blir stilt miljøkrav også i nasjonale anbud, sier Nils Bie Normann.

Svar fra kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås, Helse Midt RHF

1. Hvilke tiltak er gjennomført i 2019 som bedrer Helse Midt sitt klimaregnskap?

Det er mange pågående tiltak for å redusere Helse Midt-Norges klimafotavtrykk. Av tiltak/prosjekter som pågår i 2019 og som har vesentlig betydning for miljøet kan nevnes

a) Bygningsmessige tiltak/investeringer som gir økt isolasjons­tykkelse og lavenergivindu, så som fasadeut­skiftingen i Ålesund (pågår fra 2018 til 2021)

b) Investeringer i ENØK-løsninger så som fornyelse/oppgradering av varme­gjenvinnere, sjøvannspumpe og vann-til-luft varmepumpe i forbindelse med nybygg og rehabiliteringer ved St Olavs hospital- Østmarka (utbygg APØ ferdig 2018, ny sikkerhetsavdeling 2019-21)

c) Løpende ENØK tiltak som ­overgang til LED-lysarmatur, utskifting til mer energiøko­nomisk utstyr

d) Krav om energimerking på utstyr og vektlegging av miljø/energi ved anskaffelser – på oppdrag fra eierne har Sykehusinnkjøp i 2019 utarbeidet første versjon av miljø­policy for anskaffelser.

e) Innsats for å redusere reisevirksomhet gjennom tilrettelegging for ­Skype-møteaktivitet for ansatte

f) Innsats for å redusere pasientreiser gjennom målsetting om fjernkonsultasjoner og redusert antall kontroller – Helse Møre og Romsdal har f-eks pågående prosjekt med å redusere pasientreiser/kontroller og i 201 ble det besluttet å etablere virtuelle ­poliklinikkrom og ved St Olavs ­hospital ble det i 2019 startet senter for eTerapi med nett­basert ­behandling

2. Hva er beregnet/ønsket effekt av disse?

Det er ikke en samlet beregning av miljøeffekt for alle tiltak – dette gjøres løpende i prosjektene. Men mange av tiltakene (spesielt de som krever større investeringer) har egne vurderinger av merkostnaden og miljøgevinst.

3. Byggingen av det nye sykehuset i Nord Møre, som skal erstatte Molde og Kristiansund, vil sikkert gi noe gunstig klimaeffekt rent bygningsmessig, men vil vel føre til lenger reisevei for både ansatte og pasienter. Er det beregnet klimaeffekt av dette? 

Det er riktig at lokalisering av nytt sykehus i nordmøre og romsdal vil gi økt reisevei for ansatte, og i noen grad kan gi økt reisevei for pasienter. Det fremgår en rekke vurderinger av transportavstand og transporttid i under­laget for lokaliseringen. ­Beslutning om at sykehuset skal lokaliseres i rimelig avstand fra Molde og Kristiansund er tatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Sykehuset er likevel lokalisert nær befolkningstyngdepunktet i nord­møre og romsdal, og effekten på ansattes reisevei er avhengig av fremtidig bo­settingsmønstre for ansatte og hvor mange som skal ha hovedarbeidssted ved DMS Kristiansund. Det er ikke laget egne miljøberegninger av reise­avstanden ut over transportanalysene fra lokaliser­ingsbeslutningen.

Svar fra fagsjef Geir Bøhler, Helse Sør-Øst RHF

1. Hvilke tiltak er gjennomført i 2019 som bedrer Helse Sør-Øst sitt klimaregnskap?

Se svar på spørsmål 2

2. Hva er beregnet/ønsket effekt av disse?

Resultatene av Helse Sør-Østs arbeid med klima og miljø vil bli presentert i «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2019», som blir publisert senere i vår. Klimaavtrykket i vår region er sterkt preget av at vi driver sykehus i gammel bygningsmasse der det er vanskelig å ta effektive grep. Vi vil de neste tiårene investere i nye bygninger i hele regionen, og dette forventer vi gir en positiv utvikling, uten at vi kan tallfeste det i dag. Helse Sør-Øst vedtok i desember 2018 vår regionale utviklingsplan, der bærekraftige helsetjenester er et gjennomgående tema. Der fremgår følgende: Helse Sør-Øst skal:

• Legge FNs bærekraftsmål til grunn for tiltak i arbeidet med samfunns­ansvar
• Bidra til samfunns- og byutvikling som tar hensyn til demografiske endringer, klimaendringer, globalisering, urbanisering og digitalisering.

3. Med de tegnene vi kjenner nå på endret klima er ekstremvær noe vi må vente mer av i tiden fremover. Dette gjelder også flom og økt vannstand. Nye Drammen sykehus er plassert midt mellom Lierelva og Drammenselva og helt nede ved Drammensfjorden. Hvilke klimamessige vurderinger er gjort her?

I forbindelse med etablering av nytt sykehus i Drammen er det gjort tiltak for å sikre bygget mot flom, i henhold til godkjent reguleringsplan. De viktigste tiltakene er at terrenget på tomten er hevet. Flomsikkert nivå er satt til + 3,40 meter og for å etablere fall bort fra bygget er inngangene til sykehuset lagt på 3,70 meter. Det er også etablert en flomsikker atkomst fra nord-øst og det plasseres ingen kritiske funksjoner i kjeller.

4. Det nye felles sykehuset i Innlandet vil bety lenger reisevei for mange ­ansatte og pasienter. Er klimaeffekten av dette beregnet?

Det vil ikke bli etablert ett felles sykehus i Innlandet. Vi skal samle spesialiserte funksjoner innen somatikk, ­psykisk helsevern og tverrfaglig ­spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Samtidig skal vi fortsatt ha et akuttsykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus i form av et akuttsykehus og et elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Vedtaket presiserer også at prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentre skal videreutvikles, noe som har stor betydning for pasient­ers reisevei. Prosjektet har så langt sett på ­virksomhetsinnholdet i Sykehuset Innlandet, ikke på geografisk plasser­ing. Det står på dagsorden første halvår i 2020, og etter planen skal det tas en avgjørelse om plassering av de ulike enhetene i juni. Da vil klimaeffekt av forhold som reisevei, tilgjengelighet med kollektivtransport og mulighet for gjenbruk av bygninger være en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

Svar fra seniorrådgiver Brita Mauritzen Næss, Helse-Vest RHF

Vi er i disse dager i sluttfasen av spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar for 2019 der klimaregnskapet for 2019 blir presentert. Dette er den målingen vi har som gir en indikator på samlet CO2 utslipp for sektoren.

Alle helseforetakene har miljøstyr­ingssystem som sikrer at det settes mål og delmål og at miljø tas hensyn til i ledelse, daglig drift, i byggeprosjekt eller innkjøp. Videre er det helseforetakene som iverksetter tiltak for å nå målene som settes.

I 2019 presiserte vi, i vårt styringsdokument til helseforetakene, at helseforetakene skulle legge økt vekt på klima og miljø ved innkjøp og ved ­bygge- og vedlikeholdsprosjekt.

Fra vårt ståsted er det vanskelig å peke på enkelttiltak, men jeg legger her ved hvilke hovedmål helseforetakene har satt seg, se under. For vår del, i RHF-et, har vi blant annet fokus på å benytte Skype på møter når det er hensiktsmessig.

For hele Helse Vest:

Mål 1: Miljøbevisste medarbeidarar – Informasjon og opplæring av medarbeidarane.

Mål 2: Miljøkrav ved igangsetting av alle nye prosjekter.

Mål 3: Legge forholda til rette og sette krav ovanfor underliggjande helseføretaka om at dei skal vere miljøsertifisert og at dei skal kunne vise ei kontinuerlig forbetring i sin miljøprestasjon.

Se lenker her:
https://helse-midt.no/Documents/Grønt%20sykehus/Spesialisthelsetjenestens%20rapport%20for%20samfunnsansvar%202018.pdf