Milepæler for Overordnede sykehuslægers forening/Norsk overlegeforening

• 1956  - Overlægerådet ved Oslo Kommunale sykehus ønsker å danne en forening, og får støtte fra Norsk Kirurgisk Forening og Norsk Internistforbund
• 1957  – Søknad til sentralstyret om å bli avdelig i Dnlf avslått
• 1960  – Statsansatte lægers ervervsgruppe (med Ylf, Offentlige lægers Landsforening og Norsk Militærmedisinsk Forening) etablert av ­sentralstyret, denne får for­handlingsrett i Kgl statsråd fra 1960, meldes inn i Embeds­- mennenes Landsforbund, som igjen er ­medlem av Norsk Akademikersamband
• 1961  – Søknad til sentralstyret om å bli avdeling, blir spesialforening. Forholdet til sykehus­eierne på den ene side og lægestaben på den annen side viktig begrunnelse
• 1963  – Medlemstallet 375
• 1974  – Dannelsen av Akademikernes ­fellesorganisasjon
• 1977  – Endring av Normaltilsettingsvilkårene (rett til poliklinikk med privat inntekt)
• 1986  – Stillingsstrukturavtalen vedtatt • 1988  – Navnebytte til Norsk overlegeforening
• 1990  – Delt ledelse (Tromsø-saken) og 1992 Sogn og Fjordane (Bioinginør lab.leder)
• 1992  – Overtidsbetaling
• 1992  – Ikke legepraksis utenom sykehus uten avtale
• 1993  – Yrkesforening med obligatorisk medlemsskap
• 1994  – Medlemstallet 4.000
• 1996  – Streik, frittt å velge arbeidstid ut over 38/40 timer pr uke
• 1996  – AF sprekker, dannelsen av Akademikerne
• 2002  – Statlig overtagelse av sykehusene
• 2007  – Streik Spekter, og endelig enighet forhandlingssystem
• 2007  – Fullt frikjøpt leder
• 2008  – Streik Lovisenberg
• 2010  – Of fremmer krav om Nasjonal sykehusplan
• 2011  – Medlemstallet 8.000
• 2014  – Of bidrar sterkt til Dnlf-rapporten Innspill til nasjonal sykehusplan
• 2015  – Landsstyrevedtak: Hva sykehus må inneholde hvis de skal behandle akuttpasienter
• 2016  – Stortinget vedtar Nasjonal helse-og sykehusplan
• 2016  – Den store sykehusstreiken om rullerende ­tjenesteplaner/kollektivt vern
• 2017  – Seier i Arbeidsretten
• 2018  – Helseforetakene aksepterer rullerende ­tjenesteplaner
• 2018  – Medlemstallet 10.000
• 2020  – «Koronaavtale»  forhandlet frem heldigitalt
• 2020  – Første heldigitale årsmøte
  

  ---

Overlegeforeningen leve
– hipp, hipp hurra!

På et hotell i nærheten av flyplassen. Der nede i minglearealet ser jeg dem. Overlegene. Litt gråstenk i tinningen, jeans og genser, et par høyhælte sko. Rolig konversasjon over rykende kaffe. Jeg skal møte landsrådet i Overlegeforeningen for første gang. Det er med stor respekt, en viss uro i magen og et godt forberedt manus jeg trekker pusten og går ned trappa.

Dette var mitt første offisielle møte med Overlegeforeningen; som president-kandidat. Siden har jeg møtt landsrådet mange ganger. Gleden har erstattet spenningen og respekten er fortsatt like høy. For dette er en forening som ivaretar, lytter og manøvrerer godt. Og jeg syns Overlegeforeningen bærer sine 60 år med stor eleganse.

Når helseminister Bent Høie til slutt bestiller en rapport fra OECD som viser at Norge ikke bruker spesielt mye penger på helse, sammenliknet med land det er naturlig å sammenlikne seg med, ja så har Overlegeforeningen en stor del av æren. Det å vri den allmenne forståelsen fra «sykehusene er bunn­løse sluk» til «vi må være forberedt på å bruke mer på helse i årene som kommer» er et langvarig, solid og godt stykke politisk arbeid. Overlegeforen­ingen tar ansvar for de lange linjene og de hårete målene. Helse- og omsorgsdepartementet rullerer nå Nasjonal Helse- og sykehusplan hvert fjerde år. Den ideen kan følges rett hjem til Overlegeforeningen.

Overlegeforeningen er en stor yrkesforening. Pippi Langstrømpes ord kan passe godt i denne anledningen. «Den som er veldig sterk må også være veldig snill». Overlegeforeningen er en samlende kraft i Legeforeningen og bruker sin makt med klokskap. Vi får størst innflytelse når vi står sammen, kan være overlegenes versjon av Pippis ordspråk.

Sentralstyret har i denne perioden prioritert tillitsvalgtsatsing. Overlegeforeningens tillitsvalgte har lang kontinuitet og opparbeider stor kompetanse. Mang en ny tillitsvalgt har lent seg trygt på disse erfarne bautaene rundt omkring i sykehusene. Det er ofte disse erfarne tillitsvalgtes lodd å stå stødig i vinden i krevende saker. Derfor må vi bygge støtte og påfyll for våre tillitsvalgte. Det koster å stå der ute i stormen.

Overleger leder Helse-Norge. I mange sammenhenger jeg møter, er det overleger på begge sider av bordet. Det har vært svingende trender for ledelse gjennom historien, med varierende deltakelse av leger. Legeforeningen vil at leger skal søke ledelse, og Overlegeforeningen er det naturlige stedet for lederne i sykehusene. Jeg er glad for å se at Overlegeforeningens medlemmer tar lederansvar på alle nivå. Skulle jeg utfordre Overlegeforeningen for de kommende årene, måtte det være å utvikle gode tilbud for alle ledere på alle nivå i spesialisthelsetjenesten. Målet må være at ledere – helt til topps – tenker at det er nyttig og viktig å være medlem av Overlegeforeningen. Fordi Overlegeforeningen har erfaringen og evnen til å se og forstå begge sider av bordet – slik bare en klok 60-åring klarer det.

Gratulerer med jubileet!

Å være en del av noe større

For noen år siden besøkte jeg den britiske legeforeningen. Deres er slagord er «We take care of the doctors so they can take care of you». Det samme gjelder for ­Overlegeforeningen. Gjennom å jobbe for gode arbeidsvilkår for overlegene sørger dere for god og trygg behandling av tusenvis av pasienter hvert år.

Overlegene møter pasienter og pårørende i livets vanskeligste øyeblikk. De trosser gamle datasystemer og slitne sykehusbygg for å gi best mulig behandling til de som trenger det mest. Jeg har mange med meg i å være takknemlig for den jobben dere gjør!

Det legges ned et betydelig dugnadsarbeid av tillitsvalgte på alle landets sykehus. Ofs mange tillitsvalgte bidrar til å utvikle spesialisthelsetjenesten i hele landet, blant annet gjennom å delta i den offentlige helsedebatten. Det er viktig for at befolkningen skal ha tillit til tjenesten, og ha kunnskap nok til å kunne vurdere om politikerne har tatt gode eller dårlig beslutninger om styringen av sektoren. Det har iblant en høy personlig pris for tillitsvalgte å ytre seg. De risikerer sanksjoner og hindringer i egen karriere, og vi har sett historier om hets på sosiale medier. Det er utrolig viktig å ha en sterk organisasjon som Overlegeforeningen og Legeforeningen i ryggen i slike situasjoner. Å være del av noe større er særlig viktig når det stormer.

Men det er også veldig gøy når livet leker. Det er ingen tvil om at fellesskapet og møtene i en forening gir fart til både faglige og sosiale prosesser. Det er en arena for deling av erfaring og utvikling av nye ideer og livsvarige vennskap. Jeg håper flere av møtene blir ansikt til ansikt i året som kommer.

Gjennom 60 år har Of bidratt til et godt liv for norske leger. Jeg har observert de siste ti årene på nært hold, og sett hvilken dedikasjon dere har. Den jobben dere gjør er minst like viktig som før.

Gratulerer med 60-årsjubileumet – og lykke til med fortsatt viktig innsats for fellesskapet både i Overlegeforeningen, i Legeforeningen og i Akademikerne.

Gratulerer med jubileum kjære kolleger

Velkommen inn i gruppen av foreninger som kan få vaktfritak! Ideen til deres forening ble fremmet med et mål om å opprette et fellesforbund som kunne samordne og fremme felles interesser for overlegene ovenfor Legeforeningen sentralt.

I likhet med underordnede sykehusleger, som siden 1911 hadde vært samlet i Yngre legers forening, mente dere en større ­gruppe ville stå sterkere bak ønsker og krav enn mange små foreningen. Og det fikk dere rett i.

Tross en noe treg start etablerte Overlegeforeningen seg som en sterk yrkesforening med særlig fokus på den overordnede utviklingen av helsetjenesten.

Det er gledelig for en Ylf leder å lese at overlegene ble inspireret av de yngre legenes organisasjon, samtidig som Ylfs medlemmer både nå og da bli dyktige fagpersoner ved å lære av overlegenes faglige kompetanse og lange erfaring.

Denne kombinasjonen av erfaring og nye ideer gjør at vi i ­felleskap kan representere og forhåpentligvis bedre norske ­sykehuslegers vilkår, gjennom hele legelivet.

Veien fremover er som alltid usikker. Vi ser at kravene til hva og hvor raskt helsetjenesten skal levere øker uten at rammene økes tilsvarende.

Våre foreninger må i tiden fremover samarbeide om mange og tunge problemstillinger.

Mange av sakene har stått seg over tid: bedring av lønns- og arbeidsforhold, ledelse av sykehusavdelinger, utvikling av helsetjenesten til tross for strammer budsjetter.

Vi skal også sikre at sykehusene bygges store nok til god drift og gode arbeidsforhold, en livsfasepolitikk som ivaretar både seniorer og småbarnsforeldre, og rom til faglig oppdatering ­gjennom hele legekarrieren. Vi må være den premissleverandøren for hva en lege skal være og gjøre, nå og i fremtiden.

Store vyer med andre ord, men det må vi ha om vi skal lykkes. Og skal vi lykkes må vi gjøre det sammen.

En sterk og tydelig stemme

Det er alltid stas med runde tall og det gir en anledning til å reflektere litt. Norsk helsevesen er blant de best i verden, men vi har også våre utfordringer og opplever at ressursene ikke alltid står i forhold til oppgavene vi er satt til å løse.

Som leger ønsker vi tilby pasientene den beste behandlingen og strekker oss langt for å lykkes, men stadig flere av oss opplever at tiden ikke strekker til og at oppgavene blir for mange og ressursene for få både på sykehus og i allmennlegetjenesten. Da er det godt vi er organiserte og kan stå samlet i arbeidet med å utvikle helsetjenesten til det beste både for pasientene og vi som jobber der.

Of har en sterk og tydelig stemme i samfunnsdebatten og er også for oss allmennleger en viktig samarbeidspartner. Som allmennlege, hvor en må løse det meste selv, er det alltid godt å vite at en har kollegaer med spisskompetanse innenfor sine områder en kan spørre til råds eller henvise pasientene til. Vi jobber i hver vår del av helsevesenet, men samarbeider daglig om å gi pasient­ene de beste tjenestene. Både gjennom turnustiden og senere på kurs og møter på sykehuset ble jeg kjent med overlegene. Og fikk mange nyttige kontakter. Det er langt lettere å spørre noen en kjenner litt fra før. Slike samtaler har forhåpentligvis gitt utbytte for begge parter, vært avklarende og ikke minst spart pasienten for mye unødig tidsbruk.

På samme måte som vi samarbeider i det kliniske arbeidet til daglig, opplever jeg også samarbeidet mellom yrkesforeningene i Legeforeningen. Da jeg tiltrådte som leder i AF, var Legenes hus under ombygging, og ledere for både yrkesforeningene og fagmedisinsk foreninger satt samlet i åpent landskap i de midlertidige lokalene. Det var en fin tid med gode diskusjoner, informasjonsutveksling og samarbeid. Det ble enda klarere for meg at utfordringene Of jobber med er mange av de samme vi har i ­Allmennlegeforeningen, men for hver vår legegruppe og i hver våre systemer. Tiden i åpent landskap styrket båndene mellom lederne i foreningene og har bidratt til en tettere kontakt også etter at vi havnet på hjemmekontor. Noe av styrken til Lege­foreningen er nettopp at vi står samlet og får til et godt sam­arbeid internt. Vi er selvfølgelig ikke enige om alt, men god ­kjennskap til hverandre gjør det langt lettere å finne frem til løsningene.

Et helt spesielt overblikk

Dagene som helseminister er uforutsigbare. Men det er noen ting som gjentar seg hvert eneste år. En av dem er sykehustalen på vinteren. Den andre er intervjuet med Overlegeforeningens tidsskrift på høsten.

Da blir jeg alltid utfordret. Av noen som kjenner de små og kompliserte detaljene i DRG-­systemet og de lange linjene i den politiske styringen av sykehusene.

Dere som er overleger på syke­husene har ikke bare en helt spesiell rolle. Dere har også et helt spesielt overblikk.

Da Overlegeforeningen ble stiftet i 1961, slo den nyvalgte formannen, Johan Haffner fast at de viktigste oppgavene skulle være administrasjonen og oppbygningen av sykehusvesenet, revisjon av sykehus­legenes lønns- og arbeidsforhold samt å arbeide for opprettelsen av flere faste stillinger.

Foreningen har vokst. Sykehus­ene har vokst. Antall stillinger har vokst. Men de viktigste oppgavene lyder kjent – selv 60 år etter. Det er fordi helsetjenesten og mulig­hetene også har vokst.

I de 60 årene Overlegeforeningen har eksistert, har det norske samfunnet og den norske helsetjenesten utviklet seg på en måte og i et tempo få kunne forestille seg.

I 1961 var forventet levealder ved fødselen 71 år for norske menn. I 2019 hadde den økt til 81 år.

Det norske velferdssamfunnet har blitt bygget kraftig opp. Den medisinske og teknologiske utviklingen har gått fortere og fortere.

De nye fantastiske mulighetene stiller oss overfor nye vanskelige valg, både dere fagfolk som står midt i den krevende hverdagen og vi politikere som skal gjøre de overordnede prioriteringene.

Dagens leder av Overlege­foreningen, Anne-Karin Rime, pekte på to oppgaver hun ville konsentrere seg om da hun overtok ledervervet. Den ene er å sikre en god arbeidshverdag for landets overleger. Den andre er å sikre en god offentlig helsetjeneste. Det er to viktige oppgaver som henger tett sammen.

Helsetjenesten vår blir ikke god og trygg hvis ikke de som arbeider der har gode og trygge arbeidsforhold. Dette er ikke minst viktig for overlegene som står i svært krevende stillinger. Dere gjør ikke bare en viktig jobb på sykehusene våre.

Dere gjør en viktig jobb når dere utfordrer oss politikere og deltar i debatten om hvordan den norske helsetjenesten skal være.

Vi trenger mer enn noen sinne dere som kjenner de små detaljene og de lange linjene.

Vi trenger mer enn noen sinne dere med det helt spesielle overblikket.

Vi trenger mer enn noen sinne overlegene og Overlege­foreningen.

Viktigst er fagfolka

Senterpartiet vil arbeide for et sterkt, offentlig og desentralisert helsevesen i Norge. Vi vil motvirke en todeling av helsevesenet ved å prioritere de offentlige sykehusene, og styrke lokalsykehusene.

Senterpartiet mener at norske sykehus trenger ny organi­sering og finansiering. Vi vil erstatte helseforetaksmodellen med en helseforvaltningsmodell, som sikrer folkevalgt styring av sykehussektoren. I dag er norske sykehus overstyrt og under­ledet. Lederlagene er mange, samtidig som det mangler stedlig ledelse. Senterpartiet mener at alle sykehus og store sykehusavdelinger må ha stedlig ledelse, med både faglig ansvar, person – og økonomiansvar.

Senterpartiet vil stoppe nedbygging av sengekapasitet i norske sykehus, både i somatikken og i psykisk helsevern. I dag blir nye sykehus konsekvent bygd for små. Senterpartiet vil endre ut­byggingsmodellen for sykehus, som i all for stor grad forutsetter effektivisering og reduksjon i døgnbehandling. Senterpartiet vil skille investering og drift av sykehus, slik at sykehus ikke trenger å gå med overskudd på pasientbehandling for å klare nødvendige investeringer. Store investeringer må vedtas av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan, og fullfinansieres over stats­budsjettet.

Den viktigste ressursen i helsevesenet, er fagfolka. Senter­partiet vil styrke rekruttering til norsk helsevesen i fremtiden, ved å øke nasjonal utdanning av leger og øke antallet LIS1 ­s­tillinger i sykehus.

Vi må spille på lag

Arbeiderpartiet vil benytte anledningen til å gratulere Overlegeforeningen med sitt jubileum. Dere representerer fagfolk vi er helt avhengig av i sykehussektoren dersom vi skal ha et faglig medisinsk tilbud som er på lik linje med det beste i verden.

Vi ønsker at sykehusene skal være faglig spennende arbeidsplasser, og som rekrutterer framtidas helse­personell, og da er dere en viktig brikke.

Om Arbeiderpartiet kommer i regjering etter høstens stortingsvalg vil vi ta et oppgjør med dagens målstyring. Resultater i helsetjenesten er og blir viktig, og tjenesten må drives effektivt for å rekke over alle pasientene – men vi mener at pendelen mot markedstenkning og målstyring under høyreregjeringen har gått altfor langt. Det har gått på bekostning av andre viktige verdier i tjenesten, som tillit til ansatte og ledere som er tett på tjenesten. Fagfolkene må få større rom og fleksibilitet til å løse utfordringer i tjen­esten etter faglige vurderinger. Vi ønsker å sikre en grunn­finansiering av den offentlige spesialisthelsetjenesten som gir reell mulighet til å øke behandlingskapasiteten.

Arbeiderpartiet ønsker å innføre en tillitsreform og gi ansatte mer tillit og økt medvirkning. Pasientene skal høres og delta i dialog med sine behandlere. Og vi vil gjennomføre en samhandlingsreform 2.0 og sørge for at krav til kvalitet og frister kobles til hele pasientløpet, ikke bare til tiden pasienter ligger på sykehus. For å få til dette er vi avhengig av å spille på lag med dere.

En uvurderlig innsats

Gratulerer med 60-årsdagen, Norsk overlegeforening. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere for den uvurderlige innsatsen dere gjør hver dag for folk. Vårt helsevesen er i verdenstoppen, og det skyldes i stor grad at vi har dedikerte og høyt kompetente leger.

Mange kjenner på utrygghet på grunn av koronapandemien. Jeg tror vi alle, særlig eldre og de i risikogruppene, setter ekstra pris på og føler oss betrygget av at vi har dyktige ansatte i helsevesenet. Dere overlegers rolle har vært helt avgjørende for at vi ser ut til å ha lykkes i kampen mot viruset. Det er blitt lagt ned et formidabelt arbeid i å begrense smittespredningen, og jeg er dypt takknemlig for bidraget deres for å begrense smitten og bidra til at de mest sårbare av oss overlever pandemien.

Helse og eldreomsorg har vært viktig for FrP i alle år. Vi skal fortsette å være en garantist for at helsesektoren blir prioritert høyt. Deres erfaringer er viktig og vi er alltid lydhøre for nye løsninger som skaper bedre tjenester. Helseteknologi er et slikt innspill som vi har tatt med oss og viet stor plass til i vårt nye partiprogram. Norge trenger en ambisiøs statlig satsing på ny helseteknologi for at vi også i fremtiden kan tilby gode helsetjenester over hele landet. Jeg tror også at det vil gjøre at dere får en arbeidshverdag hvor dere og annet helsepersonell vil få enda bedre tid til pasientene.