Digitalisering
– for bedre helsetjenester

De siste tiårene er det innført et stort antall IKT-løsninger i helsetjenesten. I økende grad registreres informasjonen digitalt i stedet for på papir. Innen mange fagområder er arbeidsmåter radikalt endret og tjenestene forbedret. Ett eksempel er radiologi hvor man arbeider med digitale bilder. Teknologi har gått fra å være et støtteområde til å bli en sentral og integrert del av tjenestene.

I samfunnet forøvrig representerer utbredelsen av internett på 90-tallet og innføringen av smarttelefonen på 2000-tallet tidsskiller i digitaliseringen. Befolkningen forventer i dag i økende grad at både kommersielle og offentlige aktører tilbyr gode og brukervennlige tjenester gjennom digitale plattformer og grensesnitt.

Digitalisering legger til rette for økt samhandling

Det faktum at informasjonen er digital og ikke lenger finnes på papir, frigjør informasjonen fra det fysiske rom og gir dermed helt nye muligheter for økt samhandling. Det betyr at klinikere enklere kan dele informasjonen seg imellom både innenfor et sykehus, mellom helseforetak og regioner, samt ikke minst på tvers av omsorgsnivåene.

Digital informasjon åpner også for helt nye muligheter når det gjelder samhandlingen mellom spesialist­helsetjenesten og pasientene. Dette er godt formulert og målsatt gjennom Stortingsmelding 9 (2012-2013)

Én innbygger – én journal. Ambisjonene i denne stortingsmeldingen er ikke ­realisert ennå, men vi er heldigvis godt i gang.

Alle innbyggere i Helse Sør-Øst fikk for eksempel mulighet til å se journaldokumenter og innsynslogg for sin egen sykehusjournal via innbygger­portalen helsenorge.no i 2019. Oslo universitetssykehus prøver nå ut det som kalles dokumentdeling via kjerne­journal, hvilket innebærer at en pasients journaldokumenter er tilgjengelig for klinikere både ved andre sykehus og på tvers av omsorgsnivåer. Både Oslo kommune, ved for eksempel legevakten, og enkelte fastlegekontorer deltar i piloten. Resultatene så langt fra denne utprøvingen er lovende.

Den videre realisering av Én inn­bygger – én journal vil på nasjonalt nivå ivaretas gjennom programmet som er døpt Helhetlig samhandling. Dette arbeidet ledes av Direktoratet for e-helse. Helse Sør-Øst ser frem til aktiv deltakelse og verdiskaping gjennom dette programmet de neste årene.

«Teknologi er blitt en integrert del av helsetjenestene og kan bidra til en enklere og mer effektiv hverdag for leger og annet helsepersonell, og ­derigjennom også bedre pasientsikkerhet, økt kapasitet ved sykehus og bedre pasientopplevelser»

Mer oppfølging og behandling hjemme

Pasientens netthelsetjeneste skal forbedre samhandlingen mellom helsepersonell og pasienter slik at pasientene kan følges opp og få behandling der de bor. Gode innovasjonsinitiativ i helseforetakene har gjort det mulig å prøve ut nye løsninger og skape erfar­inger med nye digitale helsetjenester. I Drammen sykehus, Vestre Viken, har digital oppfølging for pasienter med epilepsi vært i bruk siden desember 2019. Pasientene besvarer kontrollspørsmål om sin helsetilstand på egen mobil, PC eller nettbrett tre ganger årlig. På denne måten får behandlende lege en løpende oversikt over sykdoms­forløpet, uten at pasienten trenger å møte på sykehuset. Konsultasjoner på sykehuset gjennomføres med utgangspunkt i problemstillinger pasienten har rapportert inn. Slike løsninger har så langt vært vanskelige å implementere grunnet utfordringer med tekniske løsninger som tilfredsstiller lovkrav og forskrifter, og det er gledelig at det nå har lykkes flere steder. Det vil da bli lettere for andre å følge etter.

Ved Sykehuset i Vestfold har pasienter med angst- og depresjonslidelser helt siden 2014 fått tilbud om veiledet inter­- nettbasert behandling. Behandlingen har tatt utgangspunkt i konseptet eMeistring, utviklet av Helse Bergen. Resultatene viser at veiledet internettbasert behandling gir effekt på linje med tradisjonell behandling for enkelte angst- og depresjonslidelser. I tillegg viser resultatene at metoden gir pasientene større fleksibilitet, større grad av anonymitet og bortfall av reisetid. Behandlingsmetoden har gjort det mulig å tilby flere pasienter helsehjelp ved at hver terapeut har kunnet ­behandle opptil tre ganger flere ­pasienter. Nå innføres løsningen i hele Helse Sør-Øst.

I mars 2020 ble fysisk oppmøte ved sykehusene noe man ønsket å unngå om mulig, for å redusere smittefaren. I løpet av kort tid tok helsetjenesten i bruk telefon- og videokonsultasjon. Opptil 50 prosent av konsultasjonene ble gjort digitale i stedet for fysiske for enkelte pasientgrupper ved noen av sykehusene i Helse Sør-Øst. Dette viser at mulighetene for og viljen til å ta i bruk nye digitale tjenester absolutt er til stede, både hos pasientene og klinikerne.

Ny innsikt raskere enn før

Hvert eneste sekund registreres store mengder informasjon om pasienters sykdomsforløp. Sykehusene vil i sanntid kunne følge med på aktiviteten i de ulike avdelingene, identifisere flaskehalser og redusere unødige variasjoner i helsehjelpen, i jakten på de gode pasientforløpene.

Den enorme mengden med informasjon vil kunne gi oss ny innsikt når den blir gjenstand for forskning og gjennom bruk av kunstig intelligens. Det er nettopp data som er «drivstoffet» for algoritmene bak kunstig intelligens og som gir det store potensialet ved kunstig intelligens. Flere forskningsprosjekter i regionen har vist hvordan kunstig intelligens kan bidra til å gi klinikerne bedre innsikt og beslutningsstøtte og dermed bidra til bedre og mer effektiv pasientbehandling.

Et eksempel på dette er samarbeidsprosjektet mellom Universitetet i ­Agder og Sørlandet sykehus der kunstig ­intelligens er benyttet for å identifisere språklige uttrykk relatert til for eks­empel allergier i journaldokumenter. Journaldokumenter består hovedsakelig av fritekst og en pasient kan ha flere hundre dokumenter i sin journal. Spesielt i en akuttsituasjon har det stor verdi at legen kan bli varslet av datamaskinen om at denne pasienten ­sannsynligvis har en viss type allergi (Artificial intelligence can help doctors – Center for Artificial Intelligence Research (uia.no)).

Et annet eksempel er satsingen ­DoMore, som pågår ved Radium­hospitalet, Oslo universitetssykehus. Her brukes kunstig intelligens til å analysere store mengder pasientdata, inkludert digitale vevssnitt av det kreftrammede organet. Resultatet er bedre prediksjon av kreftforløpet og dermed mer presis behandling av ­pasienten (domore.no).

Det digitale trusselbildet er krevende

Ved digitalisering vil noen risikoom­råder reduseres eller forsvinne, mens andre kommer til. Et godt og systematisk arbeid med informasjonssikkerhet må til for å stå imot trusselen som organiserte kriminelle utgjør mot data­systemene. Informasjonssikkerheten skal sørge for at informasjonen er tilgjengelig for de som skal ha tilgang (tilgjengelighet), at den ikke blir endret utilsiktet eller av uvedkommende ­(integritet) og at den ikke blir kjent for uvedkommende (konfidensialitet). Gjennom digitalisering av informa­sjonen og det faktum at helsesektoren er tilkoblet internett, er informasjonssikkerhet blitt enda viktigere.

Informasjonssikkerheten ivaretas gjennom adferden til hver enkelt av oss, av definerte rutiner og av tekno­logien. Økt digitalisering må derfor gå hånd i hånd med økt fokus på informasjonssikkerhet.

Viktigheten av informasjonssikkerhetsarbeidet i et nasjonalt perspektiv ble tydeliggjort av at Sønstebyprisen for 2021 nylig ble tildelt virksomheter som forsvarer Norge mot cyberangrep.

Nye systemer kan oppleves som mer tungvint

En annen utfordring er at innføring av nye digitale løsninger og økt grad av strukturert informasjon, kan oppleves som mer tungvint enn det var tidligere. I vår region gjelder dette for eksempel den elektronisk kurveløsningen. Av denne grunn er det særdeles viktig med sterk deltakelse av klinikere når nye løsninger skal innføres eller eksister­ende løsninger skal videreutvikles. Vi trenger leger som engasjerer seg i dette. Digitale løsninger skal bidra til mer tid til pasientrettet arbeid og ­sikrere og bedre dokumentasjon, men ikke mer plunder og heft. Dette vil stille krav til løsningene som innføres og til bred deltagelse fra klinikere, men også til økt digital kompetanse hos alle ansatte i helsesektoren.

Ny teknologi gir store mulighet for forbedringer

Teknologi er blitt en integrert del av helsetjenestene og kan bidra til en enklere og mer effektiv hverdag for leger og annet helsepersonell, og ­derigjennom også bedre pasientsikkerhet, økt kapasitet ved sykehus og bedre pasientopplevelser. Erfaringer både fra innovasjonsprosjekter i regionen og fra pandemien har vist at dette er mulig. Et tett og godt samarbeid mellom ­teknologer og klinikere blir helt ­sentralt for å lykkes med den videre digitaliseringen. Helsesektoren går en fantastisk spennende tid i møte – vi gleder oss til fortsatt godt samarbeid om å utvikle og forbedre helsetjenesten.