Overlegenes arbeidsforhold og helse i perioden 2010-2019

Innledning

Gode arbeidsforhold kan ha positiv innflytelse både på legers egen helse og kvaliteten på pasientbehandlingen. ­Overlegenes nøkkelfunksjon som klinikere, kliniske veiledere og veiledere for leger i spesialisering peker på betydningen av å kartlegge deres arbeidssituasjon og velvære.

I en artikkel i Overlegen i 2011 viste vi at norske overleger jobber mye, har god helse og er gjennomgående fornøyde med jobben sin. Drøyt 40 % av overlegene opplevde samtidig de stadige omorganiseringene i helsevesenet som svært stressende (1).

I denne artikkelen undersøker vi om overlegenes arbeidstid, jobbtilfredshet, arbeidsstress, selvrapporterte helse, sykefravær, jobb–hjem-balanse og kjennskap til og bruk av støtteordninger har endret seg i perioden 2010-2019. Vi sammenligner overlegene med legeledere (leger som er ledere i sykehus: sjeflege, klinikksjef, avdelingsoverlege, avdelingsleder, seksjonsoverlege, seksjonsleder) og LIS-leger.

Data kommer fra Legeforskningsinstituttets (LEFO) legepanel, et tilnærmet representativt utvalg på mellom 1500 og 2200 yrkesaktive leger som annet hvert år er fulgt med postale spørreskjemaer siden 1994 (2). Gjennomgående temaer har vært å undersøke arbeidsforhold og helse. De repeterte målingene gjør det mulig å beskrive tendenser over tid. I denne artikkelen benyttes data fra 2010, 2012 og 2019.

Resultatene presenteres deskriptivt, med prosentandeler og gjennomsnittsverdier. Statistisk signifikans testes med Pearsons khikvadrattest eller 95 % konfidensintervall.

Tabell 1. Respondentenes arbeidstidsmønster gruppert i antall ukearbeidstimer

Figur 1.a Antall dager sykefravær siste 12 måneder blant overleger (%) i 2010 og 2019

Figur 1.b Antall dager sykefravær siste 12 måneder blant legeledere (%) i 2010 og 2019

Figur 1.c Antall dager sykefravær siste 12 måneder blant LIS-leger (%) i 2010 og 2019

Resultater

Utvalg

Kvinneandelen økte i alle jobb­- kate­gorier fra 2010 til 2019. Økningen var høyest blant LIS-leger (55,7 % til 71,9 %), fulgt av overleger (42,8 % til 50,5 %) og legeledere (27,0 % til 33,7 %). Gjennomsnittsalderen var uendret for alle tre kategoriene; 50 år for overleger, 54 år for legeledere og 35 år for LIS-­leger.

Jobbtilfredshet

Jobbtilfredshet måles med Job Satisfaction Scale. Samlet jobbtilfredshet oppgis som gjennomsnittet av svar på ti spørsmål om tilfredshet med ­arbeidssituasjonen scoret fra 1 (svært misfornøyd) til 7 (svært fornøyd). I en tidligere studie viste tall fra 2010 til 2017 fortsatt høy jobbtilfredshet blant leger, men med en nedgående trend for sykehusleger (inkludert overleger, legeledere og LIS-leger) (3). Når vi ­sammenligner tall fra 2010 til 2019, finner vi imidlertid ingen signifikante endringer hverken for overleger (5,13 til 5,01), for legeledere (5,30 til 5,30) eller for LIS-leger (4,92 til 4,86). Det var heller ikke signifikante forskjeller mellom jobbkategorier eller kjønn.

Arbeidsstress

Selvrapportert arbeidsstress er blitt undersøkt ved å måle balansen mellom opplevd innsats på jobb opp mot den belønning man mottar (Effort-Reward -Imbalance, ERI). De som opplever høyt arbeidsstress løper en større ­risiko for stressrelaterte lidelser. I en tidligere studie med data fra 2010 til 2016 og videre til 2019 har vi vist at andelen leger med høyt arbeidstress var relativt uforandret gjennom denne perioden for sykehusleger (i snitt 26 %) (2). I data fra 2010 og 2019 viser separate analyser for overleger (22,3 % til 25,7 %), legeledere (23,4 % til 20,2 %) og LIS-leger (24,1 % til 29,8 %) ingen statistisk signifikante endringer. Det var en kjønnsforskjell mellom kvinnelige (35 %) og mannlige (10 %) LIS-leger i 2010, som man ikke finner igjen i 2019.

Arbeidstid

Våre studier med data fra 1994 til 2014 (4, 5) dokumenterte stabil ukentlig arbeidstid både blant overleger (i snitt 46,5 timer), LIS-leger (i snitt 45,5 timer) og legeledere (i snitt 48 timer) i fulltidsstillinger (≥ 37 timer). Andelen deltidsarbeidende leger (< 37 timer) økte marginalt i denne perioden blant overleger (5,2 % til 6,5 %) og signifikant blant LIS-leger (3,4 % til 10,2 %) (4, 5). Tabell 1 viser legers arbeidstidsmønster i 2010 og 2019. Uansett kjønn og jobbkategori viser leger en tendens til reduksjon av deltidsarbeid, og tilsvarende en økning i ukearbeidstid mellom 37-48 timer, med unntak av legeledere der andelen med ukearbeidstid 49-60 timer øker. Kvinnelige overleger hadde signifikant høyere andel med deltidsarbeid enn kvinnelige LIS-leger i 2019.

Selvrapportert helse

De aller fleste overleger rapporterte «svært god» eller «god» helse både i 2010 og 2019 (83,1 % og 85,4 %). Til­svarende andeler var 94,5 % og 91,9 % for legeledere og 91,2 % og 92,1 % for LIS-leger. Det var ingen statistisk ­signifikante forskjeller mellom kjønn eller jobbkategorier.

Sykefravær

Studier har lenge vist stabilt lavt sykefravær blant leger sammenlignet med flere andre yrkesgrupper (6). I tallene fra 2019 finner vi noen endringer i dette mønsteret, se figurene 1.a-c. ­Majoriteten av legene har ikke hatt sykefravær i 2010, men andelen leger uten noen sykefraværsdag har gått ned i alle jobbkategorier i 2019. Sam­tidig har andel leger med korttids­sykefravær, dvs. 1 til 3 dagers og 4 til 10 dagers sykefravær økt, med unntak av mann­lige LIS-leger i kategori 4-10 dager. Det er grunn til å tro at disse tallene kan ha økt i forbindelse med Covid-pandemien. Andel leger med ≥ 11 dagers sykefravær var relativt stabilt og lavt over tid.

Jobb–hjem-balanse

I flere studier rapporterer leger at de føler seg stresset med tanke på å kunne ivareta forpliktelser både på jobb og hjemme (7). I tidligere studier av norske leger har mannlige og kvinnelige leger rapportert like høy grad av jobb–hjem-stress (7).

I tallene fra 2019 oppga 22 % av overlegene og 33 % av LIS-legene mye eller svært mye jobb–hjem-stress. Blant LIS-legene var det ingen signifikante kjønnsforskjeller, men blant overlegene rapporterte kvinner signifikant mer slikt stress (27 %) enn de mannlige kollegene (16 %) (p = 0,01). Tidligere studier har vist at det å jobbe noe redusert (blant kvinnelige leger) kan redusere slikt stress (7). Imidlertid er deltidsarbeid blant leger fortsatt ganske uvanlig, og som vist ovenfor har andelen kvinner som jobber deltid hatt en tendens til reduksjon i løpet av studieperioden både blant overleger og LIS-leger.

Støtteordninger for leger

Siden 1990-årene har Legeforeningen hatt to ordninger som tilbyr kollegial støtte, finansiert gjennom Sykehjelps- og pensjonsordningen (SOP). Støttekollegaordningen finnes i alle fylker og Ressurssenter Villa Sana er et sentralisert tilbud for leger fra hele landet (8, 9). Ordningene kan være holdningsskap­ende ved å alminneliggjøre hjelpsøking blant leger, og de kan bidra til å senke terskelen for å søke videre råd og behandling.

Vi finner at begge ordningene er relativt godt kjent både av overleger, legeledere og LIS-leger. Det var ingen endringer i andelen leger som kjente til ordningen fra 2012 til 2019. Signifikant flere kvinnelige (76,9 %) enn mannlige overleger (65,9 %) kjente til dem. Det var imidlertid fortsatt 23,1-34,1 % av overlegene som ikke kjente til ordning­ene i 2019.

Hva gjelder å oppsøke ordningene for egen del rapporterte, i 2019, 5,8 % av overleger og 4,9 % av LIS-leger å ha benyttet støttekollegaordningen noen gang. Det var 9,1 % av overlegene som hadde vært til rådgivning på Villa Sana og 1,6 % av LIS-legene. Tilsvarende var det 4,3 % av overlegene og 0,8 % av LIS-legene som oppga å ha deltatt på kurs på Villa Sana.

Foreløpige tall tyder på at støtteordningene brukes mer nå enn tidligere, og at andelen yngre kvinner som oppsøker hjelp øker. Vi har derfor startet en studie for å kartlegge hvor mange og hvilke leger som oppsøker støtteordningene og hvordan det går over tid. Har behovene for kollegial støtte endret seg siden begynnelsen av 2000-tallet, da en tilsvarende studie ble gjort (9-11)? I den nye studien gjør vi også kvalitative intervjuer med leger som har oppsøkt støtteordningene, for å forstå hvorfor leger søker hjelp og om ordningene er nyttige og møter forventningene.

Konklusjon

Overleger har relativt høy jobbtilfredshet, god helse og lavt sykefravær. Det er viktig å følge opp og diskutere de tendenser vi her finner til økning av korttidssykefravær samtidig som ­andelen deltidsarbeid er blitt redusert. En fjerdedel av overlegene rapporterer høy grad av stress målt som ubalanse mellom innsats og belønning på jobb. En femtedel av overlegene generelt, og mer enn en fjerdedel av kvinnelige over- leger, opplever høy grad av jobb–hjem-stress. Støtteordningene for leger er godt kjent blant overlegene. I pågående studier undersøker vi sammenhenger mellom legers arbeidsforhold og helse som kan gi grunnlag for å forbedre legenes velvære og samtidig sikre ­kvaliteten på pasientbehandlingen

Referanser:

1. Aasland OG, Rosta J. Hvordan har overlegene det? Overlegen 2011; nr. 1: 47-55.

2. Rosta J, Bååthe F, Aasland OG, Isaksson Rø K. Changes in work stress among doctors in Norway from 2010 to 2019: a study based on repeated surveys. BMJ Open 2020;10:e037474.

3. Rosta J, Aasland OG, Nylenna M. Changes in job satisfaction among doctors in Norway from 2010 to 2017: a study based on repeated surveys. BMJ Open 2019;9(9):e027891.

4. Rosta J, Aasland OG. Weekly ­working hours for Norwegian hospital doctors since 1994 with special attention to postgraduate training, work–home balance and the European Working Time ­Directive: a panel study. BMJ Open 2014;4:e005704.

5. Rosta J., Aasland OG. Legers ­arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994-2014. Tidsskrift ­ for Den norske legeforening 2016;136(16):1355-9.

6. Rosta J, Tellnes G, Aasland OG. Differences in sickness absence between self-employed and employed doctors: a cross-sectional study on national sample of Norwegian doctors in 2010. BMC Health Services Research 2014;14(199):1-8.

7. Hertzberg KT, Tyssen R, Skirbekk H, Isaksson Rø K. Jobb–hjem-­balanse i to kohorter av norske leger. Tidsskrift for Den norske legeforening 2019;139(10):915-20.

8. Isaksson Rø K, Aasland OG. Støttelegers syn på støttekollegaordningen. Tidskrift for Den norske legeforening 2016;136(4):313-6.

9. Isaksson Rø K, Gude T, Tyssen R, Aasland OG. Counselling for burnout in Norwegian doctors: one year cohort study. BMJ 2008;337:a2004.

10. Isaksson Rø K, Tyssen R, Hoffart A, Sexton H, Aasland OG, Gude T. A three-year cohort study of the relationships between coping, job stress and burnout after a counselling intervention for help-seeking physicians. BMC Public Health 2010;10(1):213.

11. Isaksson Rø K, Tyssen R, Gude T, Aasland OG. Will sick leave after a counselling intervention prevent later burnout? A 3-year follow-up study of Norwegian doctors. ­Scandinavian Journal of Public Health 2012;40(3):278-85.