Kjære kolleger

Det er jubileumsår, Of ble dannet for 60 år siden – og bladet preges på mange måter av det! I tillegg er det 20-årsjubileum for OVERLEGEN selv, og det skal sannelig også nevnes. Det var Bente Mikkelsen som ledet Of i 2001 og den entusiastiske Brynjulf Ystgaard som var redaktør de første to årene. Bladet er en av Of s viktigste kommunikasjonsflater med medlemmene, og helt nylig er vi også digitalisert. DET anser vi som viktig, fordi medlemmene nå har fått et arkiv som rommer svært mange gode innlegg knyttet til aktuelle kampsaker opp igjennom årene – og ikke minst mange gode drøftinger og presentasjoner av arbeidslivsjus og opparbeidete rettigheter og plikter i forholdet til arbeidsgiver. Like viktig er bladet som et ­forum for viktige helsepolitiske diskusjoner og fokus på vår egen rolle og vårt samfunnsoppdrag.

Ideen denne gang har vært å se på tiden som har gått siden 50-årsjubileet, men også å se litt fremover. Det er ingen overdrivelse å si at den medisinske utviklingen akselererer, og vi lever i spennende tider – ikke minst på grunn av den teknologiske utviklingen. I samlede fagmiljøer som Intervensjonssenteret ved OUS der mange ingeniører, fysikere, matematikere jobber sammen med ulike medisinske spesialister, blir veien kort fra ide til prosjekt og utprøving av nye metoder. Kavlisenteret ved NTNU er også et eksempel på nærmere tilknytning mellom universitetsmiljø og klinisk hverdag. Tekno­loger sitter ofte med svar på de behov vi har – å være under samme tak vil være stadig mer naturlig når man oppdager hvor fruktbart dette er. Her har vi fått IVS til å presentere – hva med holografisk fremstilling av det hjertet med transposisjon som skal opereres i morgen; ha en interaktiv sesjon sammen med din kollega dager i ­forveien. Hva med dette i under­visningen?

Fagutvikling er spennende og er driveren for de fleste av oss. Det er på den andre siden synd at det fortsatt er nok av motkrefter – i hverdagen. Hvorfor er det ikke mulig ila et 10-år å få skiftet ut EPJ systemet Dips Classic med Dips Arena; et system alle bruker og er avhengig av? Budsjettdisiplinen er det som er i høysetet i en Foretaksmodell – investeringsstopp når det ligger an til at røde tall begrenser alle anskaffelser og gjør at man «jobber med dem» i årevis og bare må akseptere «at rammene ikke tillater dette i dette budsjettåret heller». Uten opparbeidet søknadsansiennitet, holder ikke de beste argumenter. Kvalitet og pasientsikkerhet er mye brukt i taler fra ­parnasset – men brukt av oss virker det ikke like sterkt og har i hvert fall ikke den forventete effekt. Ikke en gang forsøk på å vinne fram med ­businesscase argumentasjon, deres egen modell, overbeviser. Det er ­meningsløst at man bruker mye ­arbeidstid, faktisk, for å argumentere for det selvfølgelige.

Vi har også ett år bak oss med ­pandemi. Det har skapt mye debatt rundt myndighetenes håndtering, FHI s rolle – det har vanket både ris og ros. Aldri har vi hatt slikt et engasjement på sosiale medier, der synspunkter brytes – stort sett saklig som seg hør og bør, men det har ikke vært helt uten «nettrolltendenser» i våre spalter ­heller. Utenfor de medisinske diskusjonsrom de fleste av oss har fulgt noe med på, har det vært skremmende å se hvor kort distansen er til de villeste konspirasjonsteorier av mange slag også i vår virkelighet. Counterknow­ledge, post-sannhet æra og innbitte Fake-news apostler presenterer seg uten blygsel og demonstrasjoner finner sted i flere europeiske byer. At folk er slitne, er det ingen grunn til å klandre – men man kan ikke stå fram å si at viruset ikke finns, pandemien er en bløff og vaksineprodusentene står bak det hele. Likevel, disse oppfatningene sirkulerer, og det er blitt vanligere å hevde dem. Det er jammen tanke­vekkende.

Dips Arena, Foretaksmodell, Business-case eller Fake-News – «Vi gir oss aldri»!