Tallenes tale om overlegene
Of passerer 10 500 medlemmer og 40 % kvinner. Foreningen ble stiftet i 1961 med 61 medlemmer, nå er det blitt over 10 500. Kvinnene er (endelig) i sterk fremmarsj, og det er kvinneflertall i omtrent halvparten av spesialitetene. Størst kvinneandel er det i barne- og ungdomspsykiatri med over 80%, lavest i thoraxkirurgi med bare 6,5%. Oslo universitetssykehus har nesten 20% av Ofs medlemmer ansatt. (Red.)
Av Anders Taraldset,
statistikksjef i Legeforeningen
Medlemstall
Fig. 1 viser utviklingen i Ofs medlems- tall fra 1973 til 2021. Ved det konstituer- ende møtet i 1961 fikk Norsk overlegeforening (Of) 61 medlemmer, og nye medlemmer kom raskt til. Allerede i 1963 var medlemstallet økt til 375, og det tok mindre enn ti år å fordoble dette medlemstallet. I 1973 var medlemstallet økt til 850. Of passerte 8 000 ordinære medlemmer i 2011. Legeforen- ingen innførte i 1993 obligatoriske medlemskap i yrkesforeninger for alle medlemmer og dette er forklaringen på at medlemstallet ble nesten fordoblet fra 1992 til 1993. Of passerte 10 000 ordinære medlemmer våren 2018. Per 1. februar 2021 hadde Of 10 529 ordinære og 55 assosierte medlemmer. Per 1. februar 2011 var det 31,6 % kvinner, og i 2020 var dette økt til 39,2 % kvinner. Per 1. februar 2021 er dette økt til 40,1 % kvinner. Gjennomsnittsalderen er 57,5 år, 60,0 år for menn og 53,6 år for kvinner. 23,2 % er pensjonister eller ikke yrkesaktive. Andelen pensjonister har økt kraftig over tid slik at veksten i yrkesaktive medlemmer selvsagt er svakere enn veksten i det totale medlemstallet. Fra 1. februar 2020 til 1. februar 2021 er andelen menn som er yrkesaktive medlemmer av Of litt redusert, i takt med en økende kvinneandel og med en noe svakere vekst i antallet yrkesaktive medlemmer de seneste årene.
Fig. 1. Antall medlemmer i Of 1973- 2021
Fig 2. Yrkesaktive ordinære medlemmer av Of under 70 år i Norge etter hovedstilling per 1. februar 2021
Fig. 3. Kjønnsfordeling per 1. februar 2021
Gjennomsnittsalder menn 53,1 år
Gjennomsnittsalder kvinner 50,9 år
Fig 4. Yrkesaktive ordinære medlemmer av Of under 70 år i Norge i Spekter område 10, etter regionalt helseforetak per 1. februar 2021
Fig 5. Yrkesaktive ordinære medlemmer av Of under 70 år i Norge etter tariffområde per 1. februar 2021
Tabell 1. Yrkesaktive ordinære medlemmer av Of under 70 år i Norge etter helseforetak og andre arbeidssteder per 1. februar 2021
Tabell 2. Yrkesaktive etter kjønn og statsborgerskap per 1. februar 2021
Tabell 3. Yrkesaktive ordinære medlemmer av Of under 70 år i Norge etter godkjente spesialitet per 1.mars 2021 (merk at medlemmer med flere spesialistgodkjenninger vises på alle godkjenninger).
Tabell 4. Yrkesaktive ordinære medlemmer av Of under 70 år i Norge etter godkjente spesialitet per 1. mars 2021 (merk at medlemmer med flere spesialistgodkjenninger vises på alle godkjenninger). Fordelt på kjønn og prosent av hvert kjønn.
Av de ordinære medlemmene var 8 280 yrkesaktive, dvs alle som ikke er registrert som alderspensjonister. Dersom vi definerer ‘yrkesaktive’ litt mer restriktivt og setter i tillegg en øvre aldersgrense på 70 år, hadde Of 8 086 yrkesaktive ordinære medlemmer. Av yrkesaktive ordinære Of- medlemmene er det 45,7 % kvinner. I mange spesialiteter har det lenge vært kvinneflertall blant Ofs medlemmer.
Gjennomsnittsalderen er 52,1 år, 53,1 år for menn og 50,9 år for kvinner.
Stillingsbetegnelser 6 083 har stilling som overlege, 430 seksjonsoverlege, 287 konstituert overlege, 249 avdelingsoverlege, 215 er «lege», 114 er avdelingssjef eller avdelingsleder, 48 er klinikksjef eller klinikkoverlege, 40 er seksjonsleder, og 23 er spesiallege. Fig.2.
Fig. 2 viser fordelingen på hovedstilling som allerede nevnt innledningsvis. Av Ofs medlemmer er minst 75,2 % «vanlige» overleger (mot 70,4 % i 2011 og 65 % i 2001). Dette gjenspeiler først og fremst en svært kraftig nedgang i andelen avdelingsoverleger, fra 14,6 % i 2001 via 6,0 % i 2011 og til bare 3,1 % i 2021. Den nest vanligste stillingsbetegnelsen (etter «overlege») blant Ofs medlemmer er seksjonsoverlege, og her er det en relativ nedgang de siste 20 årene, til 5,3 % i 2021.
Of versus Ylf – hvem er størst?
Of var i mange år den desidert største av alle Legeforeningens underforeninger. Men siden 2020 har medlemstallet på «permanent» basis vært høyere i Yngre legers forening (Ylf) enn i Of. Dette var periodevis tilfellet også i årene før 2020, ettersom det alltid er en del sesongmessige svingninger i Ylfs medlemstall. Men allerede siden omkring 2010 har Ylf hatt flere yrkesaktive medlemmer enn Of. Ylf har en ubetydelig andel pensjonister, mens andelen pensjonister i Of er betydelig og økende. Ylf har en høyere andel medlemmer utenfor sykehus enn Of, slik at Of var den klart største foreningen for sykehusleger i 2011. Men Ylf er blitt den største yrkesforeningen også blant sykehusleger allerede før 2021.
Antall pensjonistmedlemmer øker
Of har 58 yrkesaktive medlemmer i utlandet, en kraftig nedgang fra 149 i 2011. Of har 2 411 medlemmer i Norge som er ikke-yrkesaktive og/eller er fylt 70 år, noe som er nesten en fordobling siden 2011 da dette utgjorde 1 267 medlemmer. 2 222 er registrert som alderspensjonister, mot 1 165 alderspensjonister i 2011. Andelen alderspensjonister er altså fortsatt raskt økende, slik den også var i 2011. I det følgende skal vi se nærmere på de 8 086 ordinære medlemmene, og i det følgende refereres disse til som «Ofs medlemmer». Per februar 2011 utgjorde dette 6 535 yrkesaktive ordinære medlemmene av Of under 70 år i Norge, mot altså 8 086 per 1. februar 2021. Fig. 5 viser fordelingen av Ofs medlemmer etter tariffområde. 7 035 eller 87 % av disse er ansatte i helseforetak, som tariffmessig utgjør Spekter område 10, mot 88 % i 2011. Fordi 3,3 % av Ofs medlemmer står uten registrert ansettelse i medlemsregisteret, er nok den reelle andelen nærmere 90 %.
Fordeling på helseforetak
Tabell 1 viser først fordelingen av medlemmene på helseforetak, og deretter fordelingen på arbeidssteder for de som ikke arbeider i helseforetak. Det fremgår at Oslo Universitetssykehus er det desidert største helseforetaket, med 18,2 % av Ofs medlemmer, mot 21 % av Ofs medlemmer i 2011. Dette kan delvis skyldes at overføringene av leger fra Oslo Universitetssykehus til hhv Vestre Viken HF og Akershus Universitetssykehus som følge av organisasjonsendringer med virkning fra 1. januar 2011 som ennå ikke var fanget opp fullstendig i medlemsregisteret i tallene for 2011.
Av dem som arbeider utenfor helseforetak, er det tariffområdet Virke- HUK som er klart størst, med 3,7 % av medlemmene. Dette omfatter de fleste av de private, ideelle sykehusene, som gjerne er organisert som private stiftelser, men som står på offentlige helseplaner. Av disse er de største Diakonhjemmet Sykehus i Oslo og Haralds- plass i Bergen. I tillegg har vi Lovisenberg diakonale sykehus som siden 2008 tariffmessig har tilhørt Spekter Område 13 og som de senere årene har fått følge av Martina Hansens hospital i Bærum.
Fig. 4 viser fordelingen av Of-medlemmene i Spekter område 10 fordelt på regionalt helseforetak (RHF). Det fremgår her at RHF Sør-Øst har 54,6 % av disse 7 035 medlemmene, mot 57 % i 2011. RHF Vest har 18,6 % (mot 18,1 % i 2011), RHF Midt-Norge har 15,4 % (mot 14,7 % i 2011) og RHF Nord har 11,4 % (mot 10,2 % i 2011).
Kjønnsfordeling
Fig. 3 viser at 45,7 % (mot 35 % i 2011) av Ofs yrkesaktive medlemmer er kvinner, men figur 1 viste kjønnsfordelingen for alle Ofs ordinære medlemmer, og der er kvinneandelen 40,1 % (mot 31,7 % i 2011). Forskjellen skyldes først og fremst at kvinneandelen bare er 19,4 % blant alderspensjonistene (mot 14,6 % i 2011).
Statsborgerskap og kjønn
Tabell 2 viser kjønnsfordelingen blant Ofs medlemmer for ulike grupper av land, basert på registrert statsborgerskap i hhv 2011 og i 2021. 22,7 % av Ofs medlemmer er utenlandske statsborgere (18,4 i 2011). For Ylfs medlemmer er den tilsvarende andelen 10,9 % (mot 12,9 % i 2011). Omkring år 2000 var de utenlandske legene i Norge klart yngre enn de norske legene, og andelen spesialister var også langt lavere blant utenlandske enn blant norske leger. Dette har endret seg kraftig de seneste 20 årene. De utenlandske legene er i alle landgrupper gjennomsnittlig klart eldre enn de norske legene (mens de i 2011 fortsatt var litt yngre enn de norske legene (unntaket er leger fra andre nordiske land, som gjennomsnittlig var eldre enn de norske), og de eldste er leger fra EU-land utenom Norden før EU-utvidelsen 1.5. 2004. Andelen godkjente spesialister har siden før 2011 vært klart høyere for utenlandske enn for norske leger. Dette gjenspeiles i at andelen utlendinger nå er blitt dobbelt så høy blant overordnede enn blant underordnede sykehusleger, mens denne forskjellen var langt mindre i 2011. Blant Ofs medlemmer er det nå omtrent like mange statsborgere fra Norden som fra EU-land utenom Norden før 1.5. 2004, mens den største gruppen i 2011 var leger fra de 12 EU- landene før 1.5.2004 utenom Norden, flest fra Tyskland. Nå i februar 2021 er det blant Ofs medlemmer flest statsborgere fra Tyskland, Sverige, Danmark, Polen, Serbia, Russland og Litauen. Det er altså en økende andel medlemmer fra Øst-Europa. Tabell 2 viser også kvinneandelen etter de ulike gruppene av statsborgere. Det fremgår her at godt over halvparten av Ofs medlemmer fra de totalt 13 nye EU-landene siden 1.5. 2004 er kvinner, og også blant Ofs medlemmer fra land utenfor EU/EØS er litt over halvparten kvinner, mens kvinneandelen er lavest blant overleger fra Sveits (som ikke er EU/EØS-land, men har særskilte avtaler med EU) og fra Norden utenom Norge. Også blant EU-land før 1.5. 2004 er kvinneandelen klart lavere enn for norske statsborgere. For norske statsborgere er kvinneandelen 46,0 % blant Ofs yrkesaktive medlemmer. Alt i alt trekker utenlandske statsborgere altså kvinneandelen ned, men her er det store forskjeller mellom landsgruppene.
Antall spesialister blant Ofs medlemmer
Tabellene 3 og 4 er spesialitetsvise tabeller som viser alle spesialistgodkjenninger, dvs at medlemmer med mer enn én spesialistgodkjenning vises én gang for hver spesialistgodkjenning. Det fremgår at det er 10.116 spesialistgodkjenninger på 8.086 medlemmer, altså 1,25 spesialistgodkjenninger per medlem, eller nærmere 1,3 per godkjent spesialist ettersom enkelte av medlemmene ikke er godkjente spesialister. Tabell 3 er sortert etter antall spesialister i hver spesialitet blant Ofs medlemmer. I Tabell 4 er alle spesialitetene sortert alfabetisk. Rangeringen av spesialiteter blir noe annerledes for medlemmer av Of enn for alle spesialister, blant annet fordi andelen privatpraktiserende spesialister varierer kraftig mellom spesialitetene. Merk at 228 av Ofs medlemmer ikke har noen gyldig norsk spesialistgodkjenning (en nedgang fra 335 i 2011). Mange av disse er konstituerte overleger, men flertallet er registrert i vanlige overlegestillinger.
Siden omkring år 2000 har psykiatri, anestesiologi, radiologi og ortopedisk kirurgi styrket sin relative posisjon antallsmessig blant Ofs medlemmer, mens generell kirurgi har hatt den største nedgangen.
Kjønnsfordeling i hver spesialitet
Tabell 4 viser kjønnsfordelingen prosentvis for hver spesialitet med grunnlag i det samme tallmaterialet som i tabell 3. Det fremgår at det nå er kvinneflertall i omtrent halvparten av spesialitetene blant Ofs medlemmer, inkl. akutt- og mottaksmedisin hvor vi fikk de første spesialistgodkjenningene i 2019 og rus- og avhengighetsmedisin hvor vi fikk de første spesialistgodkjenningene i 2015. Til sammenligning var det bare fem hovedspesialiteter med kvinneflertall i 2011. Barne- og ungdomspsykiatri var den første spesialiteten som oppnådde kvinneflertall, og dette skjedde allerede på 1980-tallet, da spesialiteten var svært liten. Her er kvinneflertallet etter hvert blitt meget stort. Lavest er kvinneandelen blant Ofs medlemmer i ortopedisk kirurgi, nevrokirurgi, maxillofacial kirurgi, generell kirurgi og i de fleste av de tidligere grenspesialitetene under generell kirurgi (med tydelig unntak av bryst- og endokrinkirurgi). Særlig lav er kvinneandelen i gastroenterologisk kirurgi og i thoraxkirurgi hvor ingen kvinne er blitt godkjent spesialist siden 2010. Kvinneandelen er også relativt lav, dvs. godt under 40 %, i øre-nese- halssykdommer, anestesiologi, indremedisin og i enkelte av de tidligere grenspesialitetene under indremedisin. Særlig lav er kvinneandelen i fordøyelsessykdommer og hjertesykdommer.
