Konsulentfirmaet Rambøl. Illustrasjonen er hentet fra nettsiden til Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

En liten oppdatering fra Norges største fastlandsprosjekt – Nye OUS

Intervju med foretakstillitsvalgt Anne Marit Wang Førland,Oslo universitetssykehus

Nye OUS er ikke behandlet av Bystyret – og det er ikke flertall for dette blant lokalpolitikerne. Ordfører Marianne Borgen er sint og lei overkjøring ifølge avisa Vårt Oslo. Prosjektet går dog sin gang i en egen prosjektorganisasjon i sykehuset, og man ser nå det settes opp «stikker» av oppmålingsvesenet nedenfor Riks­hospitalet; vi kjenner alle til at tenkt oppstart av prosjektet nærmer seg.

Det at dette ikke er vedtatt på vanlig måte av lokale myndigheter – gjør jo at man må anta at vanlige spille­regler ikke gjelder?

Stikkene kan markere andre bygg eller forunder­søkelser i forbindelse med forprosjektet. Det er mange bygg som skal settes opp på eksisterende Rikshospitalet (RH) før bygging av selve «nye Rikshospitalet». RH vil bli en kontinuerlig byggeplass de neste 10-12 år. Det i seg selv er bekymringsfullt med tanke på hvordan det vil påvirke pasientbehandlingen og arbeidsmiljøet for de ansatte.

Hvorvidt man følger ­vanlige spille­regler er det all grunn til å etterspørre. Plan- og bygningsetaten (PBE) har jobbet med «nye OUS» i drøye 2 år, og HSØ/OUS sliter med å finne løsninger som tilfredsstiller sykehuset behov innenfor PBEs rammer. PBE har blant annet bedt om vurdering fra Oslo kommune angående deres evne til å ta på seg den egendekningen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningene i sykehus.

Helseministeren har uttalt at hun vurderer statlig regulering som et ­verktøy for å komme videre i prosessen. Ved statlig regulering er det risiko for at prosessen vil være mer lukket og foregå innad i departementet. Man mister da anledning til å spille inn faglige argumenter og påvirke virksomhetsinnhold. Departementets ­vektlegging av regulatoriske og virksomhetsmessige forhold vil i mindre grad være kjent.

I en åpen politisk prosess i bystyret vil det være større anledning til å spille inn argumenter omkring overordnede spørsmål, særlig sett opp mot samhand­ling mellom OUS og Oslo kommune.

Statlig regulering brukes i en situasjon hvor staten ikke vil godta Oslo bystyrets beslutning i reguleringssaken. Dette tilsier at prosessen låses til foreliggende planer hvor det allerede eksisterer usikkerhet omkring muligheter for tilfredsstillende løsninger innen funksjon­alitet og kapasitet.

Klok av tidligere skade er det lagt stor vekt på ­«Ansattmedvirkning» i denne prosessen. Derfor startet dette opp med en organisasjon der de mange ulike prosjekt­grupper på en regelmessig basis skulle avholde møter ute i organisasjonen – for å holde resten av de ansatte opp­datert om fremgang, og innspill fra de som IKKE satt i gruppene skulle kunne tas med tilbake. Tidligere, hadde vi faktisk noen møter – nå er det lenge siden. Som sentrale tillitsvalgte – ­hvordan mener dere dette fungerer?

Det er ingen tilbakemeld­inger nå fordi prosessen er utsatt i ca 3mnd grunnet behov for bearbeiding av ­planene. Dette skyldes PBEs innsigelser hvor HSØ/OUS sliter med å få plass til all ønsket aktivitet innenfor tomte­arealene. I tillegg har det vært utford­ringer med kostnader i prosjektet for å imøtekomme den økonomiske rammen. Alt nå er det gjort kutt i funksjonelt areal for å redusere kostnadene.

Medvirkningen som har skjedd så langt har avdekket arealmangel innenfor en rekke områder, blant annet til forskning og undervisning, fødsels­omsorg, arbeidsplasser, kontor og ­kjøkken. Ansattes medvirkning er fragmentert og fungerer dårlig. Deres innspill gjenfinnes i varierende grad planene, og det er ­manglende helhet i pro­sjektet. Det har sammenheng med hvordan prosjektet er organisert. Selve byggene tegnes av HSØs arkitekter (HSØ prosjektorganisasjon), og der er det ingen involver­ing av de ansatte. OUS organiserer medvirkningen og har laget medvirknings­grupper (MVG) innenfor de forskjellige funksjonsom­rådene. Det er ingen overbygging for MVG, noe som gjør at det ikke er noen ­direkte kommunikasjon mellom HSØ og MVG. ­Programstyret for nye Aker/ RH som tar en rekke beslutninger, tar heller ikke hensyn til hva MVG melder inn. Tillitsvalgte er heller ikke involvert i kontaktmøte mellom HSØ og OUS. Videre bearbeiding av prosjektet i utsettelsesperioden har skjedd uten medvirkning og er med på å under­grave medvirkningsgruppenes ­betydning.

Rokadeprosjektet – den første store oppgaven – en følge av at man skal starte det hele med å rive C1-blokken som inneholder en rekke viktige funk­sjoner for den daglige drift, hvor står det? Kan man tenke seg at dette lar seg gjennomføre under normal drift, er det effektivisering som er svaret her også?

Rokadeprosjektet har hatt store problemer. Gruppen har presentert flere gode løsninger som ivaretar de ulike aspekter. Dessverre har stadig endrede planer og signaler fra nye OUS ved HSØ prosjektorganisasjon (HSØ-PO) umuliggjort gode løsninger. Endringene ­vanskeliggjør funksjonelle løsninger som ivaretar pasientbehandlingen og opprettholder kvaliteten på tjenest­ene under en byggeperiode. Etter snart 2 år er vi derfor enda ikke i mål med en vedtatt plan for Rokaden, noe som er helt nødvendig for å kunne komme i gang med nybygg.

C1 er planlagt revet sam­tidig med full sykehusdrift. I tillegg er det lagt opp til effektivisering av driften i alle årene fremover til nye bygg står ferdig. Denne ­effektiviseringen skal skje i en krevende byggeperiode og er forbundet med høy risiko for manglende gjennomføring. Man kan også spørre seg om de miljø­messige konsekvens­ene av å rive relativ ny bygningsmasse som C1 og hotellet, i det hele tatt er vurdert. Et nytt aspekt er at bygg C2 (3 etasjer med kliniske avdelinger) kan vise seg ubrukelig som pasientarealer fordi planlagt M-bygg er høyt og nært beliggende C2. Det kan derfor bli ­ulovlig å ha pasienter der grunnet mangel på dagslys. Problemet er spilt inn til HSØ-PO, men de har ennå ikke klart eller ønsket å gi et svar. Flere er redde for at dette ­under­- kommuniseres, og at HSØ-PO vil søke om dispensasjon i ettertid. Konsekvensen kan til slutt bli en ­aksept for mindre pasientareal. Dette viser hvor vanskelig det er å bygge så tett på eksisterende sykehus som HSØ-PO planlegger.

Til dere som har fulgt ­denne prosessen og har bedre kjennskap til saksgangen – hvilke deler av Det nye OUS er vedtatt? Fremstillingen ute i organisasjonen er at dette er vedtatt – «nå må vi bare komme i gang». Vi ser jo den hektiske møtevirksomheten, og aner at opp­målingsvesenet har vært på plass. Men – så husker vi også partienes standpunkter fra valgkampen. De ble kanskje modifisert på Hurdal?

Når det gjelder nye Aker og nye RH er det kun vedtatt å utrede nye sykehusbygg på Aker og Gaustad. Denne utredningen består av flere faser, og nå er vi i forprosjektfase. Vedtaket om ­reali­- sering og bygging av nye Aker og nye RH avhenger av 3 forhold:

• Gjennomført forprosjekt med planer for tilfreds­stillende sykehusdrift i henhold til behovet OUS har.
• Økonomisk analyse av investeringskostnadene sett opp mot gevinst­beregning og effektivi­sering i forhold til ­finansiering.
• Godkjent regulering av PBE.

Det betyr at endelig vedtak om å bygge nye Aker/ RH først vil skje etter at PBE og Oslo kommune har behandlet og godkjent byggesøknaden, og HSØ har gjennomført forprosjektet. Vi ser at det likevel gis inntrykk av at planene er vedtatt, og at det er et sterkt behov for fremdrift for å hindre forsinkelser i byggeplanene. Det til tross for viten om uavklarte forhold og mangler som ikke lar seg løse innenfor avsatt areal og økonomiske ramme. Hurdals-platt­formen er dessverre bare en bekreftelse på en ny regjerings vilje til å fortsette i samme retning som tidligere. Hvorvidt tanken om å flytte Groruddalens befolkning «så raskt som mulig» til OUS endrer på nye OUS planer, er høyst usikkert. Per nå er det ingen mulighet for at Stovner og Grorud bydeler får plass på nye Aker.

Alle som har gjennomført privat byggeprosess i Oslo, vet at Plan- og Bygnings­etaten kan være en tøff ­motstander – Staten er altså likevel tøffere!