Fremtidens utfordringer for gastroenterologien

Teknologisk utvikling gir nye, spennende oppgaver for gastroenterologer. Kapasitetsutfordringer og svak rekruttering er viktige hindre for implementering av nasjonal tarmkreftscreening. Det er behov for betydelig styrking av ­utdanningen av gastroenterologer for å møte den økende etterspørselen.

Tarmkreftscreening­programmet: Behov for kapasitetsøkning

Regjeringen har bestemt at det skal innføres landsdekk­ende tarmkreftscreening for 55-åringer i den neste femårsperioden. Screen­ing­metoden vil være koloskopi eller testing for blod i avfør­ing. Et fullt utrullet kolo­skopiscreeningprogram vil kreve 50.000 flere koloskopier årlig, totalt 150.000 koloskopier årlig – mer enn en tredobling i forhold til 2007. Det er beregnet at kapasiteten for koloskopi må økes med 60 % for at screeningen skal kunne gjennomføres.

Mange nye leger må utdannes som koloskopører og kvaliteten på koloskopiene må forbedres, slik at deteksjonsraten for forstadier til kreft optimaliseres. Det er ikke vist at oppgaveglidning i form av sykepleierskopier er kostnadseffektivt; tvert imot indikerer studier at det kan bli dyrere i Norge pga små lønnsforskjeller. Kvalitetsregisteret Gastronet og kursvirksomhet i regi av Endoskopiskolen er viktig kvalitetssikringsarbeid, og disse bør benyttes systematisk av alle som driver koloskopivirksomhet.

Oppgaveglidning og teknologisk utvikling

Gastroenterologer har i økende grad overtatt skopivirksomheten i Norge, mens kirurgene skoperer mindre. Også ERCP overtas flere steder av gastroenterologer. Innføring av pakkeforløp har påvirket ventelistene våre. Med en aldrende befolkning, der tarmkreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, vil behovet for koloskopier øke også utenom screeningprogrammet. Kloke valg blir viktig for å sikre at knapp skopikapasitet prioriteres riktig.

Rivende teknologisk utvikling gir nye muligheter, men også nye oppgaver. Kunstig intelligens i bilde­diagnostikken og avanserte polyppektomiteknikker gjør oss i stand til å finne og fjerne flere polypper, men dette kan øke tidsbruken. Flere gastroenterologer gjør halvkirurgiske inngrep under endoskopi som erstatter kirurgiske inngrep, f.eks. endoskopisk fullveggsreseksjon og store endoskopiske mukosale reseksjoner. Behovet for slik endoskopisk behandling av tidlig cancer vil øke som følge av tarmkreft­screeningprogrammet. Drenasje av pankreascyster ved hjelp av endoskopisk ultralyd, radiofrekvensablasjon ved Barretts øsofagus, endoskopisk myotomi ved akalasi og avansert stentbehandling ved kreftsykdom er andre eksempler. Leverelastografi hvert 3.-5. år av pasienter med ­kronisk leversykdom eller risikogrupper for fettleversykdom blir viktig fremover. Samlet gir oppgaveglidning og nye oppgaver en betydelig økt etterspørsel etter vår kompetanse.

Rekrutteringsutfordringer

Det er behov for betydelig vekst i antallet gastroenterologer for å dekke behovet fremover. Allerede nå har vi et underskudd. Særlig i Nord- Norge er mangelen på gastroenterologer merkbar, med utstrakt bruk av pensjonister og utenlandske spesialister som vikarer. I en rapport fra 2009 estimerte Legeforen­ingen at det ville være nødvendig med en vekst på 61,8 % innen 2017 for å dekke pensjonsavganger og vekst i ­etterspørsel. Dette ville gi en økning fra 183 yrkesaktive gastroenterologer i 2009 til 296 i 2017. Dette målet er ikke nådd. I årene 2011-2018 lå netto tilvekst av yrkesaktive gastroenterologer på 4-5 per år. Per 1.1.2020 var det kun 235 yrkes­- aktive gastroenterologer; av disse var 66 over 60 år. Altså mangler vi over 60 spesialister i forhold til anslått behov for 2017, og aldersfordelingen indikerer at naturlig avgang kan bli en utfordring

LIS-utdanningen: En flaskehals

Vi trenger flere LIS i fordøyelsessykdommer. Legeforen­ingen anbefalte i rapporten fra 2009 en 22% vekst per år i LIS-stillinger de neste fem årene med mål om 68 stillinger. Det finnes ingen offisiell over­- sikt, men det er nå anslagsvis 70 utdanningsstillinger, basert på informasjon fra sykehusene. Altså har vi nå det nivået man mente var nødvendig for ti år siden. Vi må stille spørsmål ved om dagens utanningsstillinger er dimensjonert for dagens behov så vel som den veksten vi trenger, særlig mtp screening. Sykehusene må anerkjenne behovet og ansette flere i slike stillinger. Ressurser som rom og erfarne instruktører er imidlertid begrensende for opplæringskapasiteten. Sykehusene må prioritere å avsette tid og ressurser slik at LIS gis nødvendig opplæring. Ny spesialistutdanning har bidratt til å øke heller enn å redusere tiden til ferdig ­spesialist, all den tid mange lokalsykehus krever dobbeltspesialitet i indremedisin og fordøyelsessykdommer for at overlegene skal være kompetente både som generelle bakvakter og fullverdige gastroenterologer. Det er behov for betydelig styrking av utdanningen av gastroenterologer for å møte veksten i etterspørsel etter prosedyrer, utredning og behandling.

«Det er behov for betydelig styrking av utdanningen av gastroenterologer for å møte veksten i etterspørsel etter prosedyrer, utredning og behandling»