Jobb og pensjon

– for sykehusleger født før 1963

Pensjonsreglene er vesentlig endret de senere årene. Sykehusleger som nærmer seg ­pensjonsalder har flere momenter som må vurderes når de skal ta beslutningen om alders­pensjonering. I det følgende omtales kun bestemmelsene som gjelder for medlemmer født før 1963. Disse har kombinasjonen ny og gammel folketrygd og «gammel offentlig tjeneste­pensjon», som gir særskilte utfordringer. Årskullene født fra og med 1963 omfattes av ny ­offentlig tjenestepensjonsordning som ble innført med virkning fra 2020. Det vil på et senere tidspunkt komme en egen artikkel om pensjonsreglene som gjelder for denne gruppen.

Av Grethe Veiåker Nilsen og Hanne Gillebo-Blom,
Den norske legeforening

Ved hvilken alder bør du gå av med pensjon?

Beregningen av offentlig tjenestepensjon skjer på det tidspunktet du slutter å jobbe og går av med pensjon. Denne beregningen legger til grunn at du tar ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig. På hvilket tidspunkt tjenestepensjonen blir størst avhenger av flere variabler og må beregnes individuelt. Du kan gjøre beregninger på hva du kan få i pensjon fra Legeordningen ved å benytte de digitale beregningsløsningene som finnes på både PKH og KLPs hjemmesider. Legeforeningen anbefaler at all kontakt med pensjonsleverandør skjer skriftlig. I utgangspunktet er det slik at desto lenger du jobber og venter med å ta ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden, jo mer vil du få i pensjon. Men har du oppnådd full opptjening i Pensjonsordningen for sykehusleger, 30 år i full stilling, får du liten eller ingen ytterligere opptjenings­effekt. Det kan likevel være gunstig å jobbe lenger. Både pensjonen fra ­folketrygden og pensjonen fra Legeordningen blir levealdersjustert på det tidspunktet du tar den ut. Det betyr at pensjonen som andel av lønnen, blir litt lavere for hvert årskull ved 67 års alder fordi vi lever lenger. Du kan ­enten jobbe lenger for å tilpasse deg levealdersjusteringen, eller akseptere lavere pensjon. Men, fra du har nådd tidspunktet der du har kompensert for levealder vil videre arbeid medføre redusert tjenestepensjon samtidig som pen­sjonen fra Nav fortsatt øker. Du taper ikke nødvendigvis samlet sett, men en større andel av pensjonen kommer fra Nav og mindre fra Legeordningen i KLP eller PKH. Eksempelvis kan leger født i 1955 jobbe til de blir 69 år og 3 måneder uten at de risikerer å bli ­rammet av «samordningsfellen». Dette fordi det videre arbeidet mot­virker effekten av levealdersjuster­ingen, og altså øker samlet pensjon sammenholdt med hva man hadde fått ved tidligere uttak.

Ett viktig ekstra moment: ­Individuell garanti

Et forstyrrende, men gledelig element her gjelder for årskullene født til og med året 1958. Forutsatt full opptjen­ingstid i offentlig tjenestepensjonsordning og samtidig uttak av alderspensjon fra folketrygden og Legeordningen er medlemmene sikret til sammen minst 66 % av pensjonsgivende inntekt i samlet pensjon. Dette følger av regelen om Individuell garanti som etter forhandlinger med partene ble nedfelt og gjort gjeldende for de første 15 årskullene som ble omfattet av pensjonsreformen fra 2011. Dette innebærer at offentlig ansatte leger som fyller de ovennevnte forutsetninger, ikke trenger å jobbe utover fylte 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen. Det som ev. mangler for at pensjonen fra Nav og Legeordningen samlet skal bli minst 66 % av sluttlønn, vil fylles på av Legeordningen gjennom et såkalt garanti-tillegg. Det gis også et nedtrappende garanti-tillegg for årskullene født i 1959 (90 %) til og med 1962 (60 %). Årskullene som fyller 67 år i 2022-2025, får generelt sett større nytte av den individuelle garantien ved 67 år enn de eldre årskullene fikk siden effekten av levealdersjustering øker jo yngre man er.

DEN STORE FELLA: uttak av NAV-pensjon før uttak av offentlig tjenestepensjon

Den opptjente pensjonen fra folke­trygden fordeles over forventet levetid, og kan tas ut når man ønsker fra 62 år. Ved å ta ut folketrygden fra f. eks 62 år vil den årlige utbetalingen bli betydelig lavere enn hvis man starter uttaket ved 70 år. Dette fordi opptjent beløp skal fordeles på ytterligere åtte år. Folketrygden og tjenestepensjonen samordnes når man slutter å arbeide. Men; samordningen skjer ved det reelle uttakstidspunktet for tjenestepensjonen, tidligst ved 67 års alder – selv om man tar ut folketrygd-pensjonen tidlig­ere. Hvis legen tar ut offentlig tjenestepensjon ved 70 års alder, vil beregningen legge til grunn at man startet uttaket av folketrygden samtidig – altså ved 70 års alder. Dette gjelder selv om man har tatt ut pensjonen fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Den reelle utbetal­ingen fra folketrygden vil derfor være lavere enn den beregnede utbetalingen som Legeordningen vil samordne mot. Dette betyr at den totale pensjonen kan bli (betydelig) lavere enn garantien på 66 % av sluttlønn. Og den reduserte utbetalingen vil gjelde hele levetiden.

Arbeid på sykehus ved siden av alderspensjon

Særskilte regler for sykehusleger
I ny offentlig tjenestepensjonsordning kan alderspensjon og arbeid kombineres uten avkortning i pensjonen. Innenfor gammel tjenestepensjonsordning vil arbeid ved siden av pensjon kunne medføre avkortning i pensjon. ­Terskelen for medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger er redusert de senere år, slik at ansatte i helseforetak meldes inn i pensjonsordningen fra første time. Sykehusleger har en egen pensjonsordning med egne vedtekter. Som eneste yrkesgruppe i offentlig sektor, har Legeforeningen fremforhandlet en særskilt løsning hvor sykehusleger har mulighet til å jobbe ved siden av pensjon i gammel tjenestepensjonsordning, uten at pensjonen reduseres. Dette fremgår av vedtektene for pensjonsordningen for sykehusleger § 2-3 i både KLP og PKH. Leger som mottar tjenestepensjonsberegnet AFP fra fylte 65 år, eller alderspensjon fra Pensjonsordningen for sykehusleger, skal ikke innmeldes i ordningen, med mindre vedkommende har arbeidet i minst 168 timer i løpet av kvartalet. Sykehusleger kan altså jobbe med ordinære lønns­vilkår inntil 167 timer i kvartalet uten at pensjonen reduseres. Vær klar over at det maksimale timetallet beregnes ut fra årets fire kvartaler, per 1. januar, 1. april etc. Dette betyr at pensjonsuttak bør planlegges til ett av disse tidspunktene for at særregelen skal kunne benyttes fullt ut. Dersom legen jobber fullt i april måned for deretter å ta ut alderspensjon fra 1.5., vil antall arbeidede timer i april måned medføre at det maksimale timetallet for kvartalet raskt vil bli overskredet. Videre deltids arbeid innenfor det samme kvartalet vil da innebære fortsatt innmelding i pensjonsordningen og forholdsmessig gradert pensjon inntil neste kvartals begynnelse, her 1.7. ­Alternativt kan legen ta ut full alders­pensjon, men vente med å gjenoppta delvis arbeid til kvartalets to gjenstående måneder er over og ny timeberegning starter. Et tredje alternativ er å utføre overskytende arbeid på pensjonistvilkår.

Pensjonistvilkår

Fra 1.1.2022 er det i tillegg innført ­mulighet for arbeid på pensjonistvilkår i vedtektene for Legeordningen § 3-3. Dette er gjerne lite aktuelt for leger siden timelønnen er lav, kr 224 i 2022. Men det kan være en aktuell løsning i tilfeller der timetallet akkurat over­stiger maksgrensen på 167 timer i løpet av et kvartal, og man ønsker å unngå gjen-innmelding i Legeordningen med tilhørende avkortning i pensjonen.

Leger med kombinerte stillinger sykehus – universitet

For sykehusleger med kombinerte stillinger; helseforetak og universitet, må de respektive pensjonsordningene kontaktes for nærmere avklaring om effekt av videre arbeid for medlemskap og pensjonsuttak, ref. eksemplene i artikkelen fra Overlegen nr 4 fra 2021.

Særregler grunnet Covid-19

Spekter og Akademikerne har avtalt å forlenge de midlertidige reglene for inntekt ved siden av pensjon innført i mars 2020 i forbindelse med COVID-19. De midlertidige reglene gjelder frem til 1. juli 2022. De midlertidige reglene ble innført for å mobilisere pensjonister til å gjøre en innsats i forbindelse med pandemien. Reglene innebærer at løpende alderspensjon ikke faller bort eller reduseres som følge av inntekt fra arbeid som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med korona-pandemien – uavhengig av hvor mye man jobber. Det er en forutsetning at inntekten stammer fra arbeid som er utført i virksomheter som går inn under ­helse- beredskapsloven. Bestemmelsen omfatter alderspensjonister og mot­takere av AFP. Endringene gjelder også AFP beregnet etter folketrygdens regelverk.

Ulike offentlige tjenestepensjonsordninger:

KLP, PKH, SPK, OPF

Flere pensjonsselskaper leverer offentlig tjenestepensjon.

To pensjonsselskaper har egen ordning for sykehuslegene – KLP og PKH.

KLP (Kommunal landspensjonskasse) er en stor pensjonsleverandør, som leverer offentlig tjeneste­pensjon til landets kommuner, og til de fleste helseforetakene. PKH står for Pensjonsordningen for helseforetakene i hovedstadsområdet, og er opprettet av Helse Sør-Øst RHF. Følgende helseforetak har sin pensjonsordning i PKH: Oslo universitetssykehus, Vestre Viken, Ahus, Sunnaas, ­Sykehuspartner og administrasjonen i Helse Sør-Øst. Noen ansatte i helseforetakene kan av historiske årsaker ha enten SPK (Statens pensjonskasse) eller OPF (Oslo pensjonsforsikring) som pensjons­leverandør. Denne artikkelen gjelder kun sykehus­leger med medlemskap i Pensjonsordningen for sykehusleger i KLP eller PKH. For sykehusleger med medlemskap i SPK eller OPF gjelder andre regler. De bes ta kontakt med pensjonsleverandøren eller Legeforeningen ved spørsmål.

Offentlig tjenestepensjon = pensjon fra arbeidsgiver i offentlig sektor

  • Offentlig tjenestepensjon er en pensjonsordning for offentlig ansatte, delvis lovbestemt og delvis regulert i tariffavtaler
  • Medlemskapet medfører at du trekkes 2 prosent av pensjonsgiv­ende lønn til pensjonsordningen
  • Arbeidsgiver betaler resten. I Pensjonsordningen for sykehusleger har arbeidsgivers kostnad hittil vært anslått å utgjøre ca. 20 % av legenes pensjonsgivende inntekt.
  • Medlemmer født før 1963 omfattes av gammel offentlig tjenestepensjonsordning, mens leger født fra 1963 og senere omfattes av ny ordning – denne omtales ikke her.
  • Offentlig tjenestepensjon fra den gamle ordningen samordnes mot pensjonen fra folketrygden gjennom kompliserte samordningsregler
  • Offentlig tjenestepensjon avkortes som hovedregel for videre arbeid som innebærer fortsatt medlemskap i pensjonsordningen
  • Det foreligger rett til AFP; ­folketrygdberegnet fra fylte 62 år, tjenestepensjonsberegnet fra fylte 65 år.
  • Ordinær alderspensjon kan ­tidligst tas ut fra fylte 67 år og pensjonsuttak forutsetter uttak av alderspensjon fra folketrygden