Regjeringsplattformen, psykisk helse

Vi skrev om regjeringsplattformen i forrige Overlegen, 4-2021, men lovte å komme tilbake til kapittelet om psykisk helse. Etter at denne plattformen ble utarbeidet av Ap og Sp har jo tragedien på Kongsberg og hendelsen hvor en psykiatrisk pasient på permisjon som ble drept på Bislett i Oslo preget ­media. Antall sengeplasser i psykiatrien er redusert med nær 50 %, og liggetiden er betydelig redusert.

Opptrappingsplanen i psykiatri fra 1998 hadde langt på vei fokus på å øke tilbudet i kommunene, og å bygge ned de store institusjonene. Spesialisthelsetjenesten fikk DPS, med døgn, dag og poliklinikk, mens sengetallet i sykehusavdelingene ble bygget ned. Samtidig er flere og flere dømt til ­tvunget psykisk helsevern, uten at plassene er økt tilsvarende.

Ny opptrappingsplan

Regjeringen tar sikte på å etablere kommunal lavterskel psykisk helse­tjeneste uten krav om henvisning, og en ny opptrappingsplan for psykisk helse med hovedvekt på kommunene, og med øremerkede midler. Her loves videre økt kapasitet i spesialissthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser, med spesiell vekt på Barne- og ungdomspsykiatri og DPS.

Vurderingssamtale

Alle henviste skal få mulighet til en vurderingssamtale, med spesialist i front. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at ca 30% av henvisningene avvises, og at dette er en langt høyere andel enn i somatikken.

Erstatte pakkeforløpene

Bent Høie innførte pakkeforløp i ­psykiatrien basert på suksessen for pakkeforløp kreft. Det har vært sterke faglige innvendinger, og regjeringsplattformen varsler «erstatte pakke­løsninger med løsninger som er mer tilpasset brukergruppen, basert på tillit til fagfolks vurderinger».

Samtykkekravet endres?

Både Kongsberg- og Bislettsaken har problematisert kravet om samtykke ved innleggelse i tvunget psykisk helsevern. Regjeringen varsler at de vil vurdere denne endringen av helsevernloven, og samtidig se på ansvarsfordelingen mellom politi og helse­vesen, slik at politiets ressursbruk dimensjoneres på en riktig måte. Det står ikke noe om dette medfører økt kapasitet i helsevesenet, eller om ­politiet skal pålegges større innsats

Den gylne regel fjernes

Dette er ikke beskrevet i regjeringsplattformen, men helseminister ­Kjerkol sier at regelen ikke ga et riktig bilde av resultatene innen psykisk helsevern og rusbehandling. Men det å fjerne regelen skal ikke innebære lavere prioritering. Det skal stilles tydelige krav til aktivitet både i døgn- og poliklinisk behandling.

Fritt behandlingsvalg avvikles

Ordningen med fritt behandlingsvalg, dvs at private tilbydere ble godkjent av Helfo for å yte utredning og behandling på det offentliges regning, skal avvikles. Dette vil først gjelde fra 2023, da lover må endres. Omfanget har kanskje ikke vært så stort i psykisk helsevern, men også disse pasientene må få tilbud innen den offentlige helsetjenesten, i tillegg til kravene om økt aktivitet.