Rekrutteringssituasjonen for overleger

Flere spesialiteter melder om rekrutteringssvikt, slik at man ikke klarer å yte god helsehjelp og samtidig utføre de andre oppgavene som utdanning av nye spesialister og forskning. Samtidig vet man at unge leger ikke ønsker å arbeide like lange dager som det eldre leger har måttet gjøre. Men det virker ikke som om noen har oversikt over hvordan det egentlig står til.

Bakgrunn

Vi blir flere og flere leger i Norge, og svært mange av disse er i sykehusene. Tallet på fastleger og privatpraktiser­ende leger er relativt stabilt, mens antallet i sykehusene er sterkt økende. Flere spesialiteter melder om rekrutter­- ingsproblemer, og for få spesialister til å utføre de pålagte oppgavene. Samtidig har Norge en av verdens høyeste legedekninger. Det er vanskelig å lage fremskriv­ninger av antall spesialister. I «gamle dager» hadde myndighetene og Legeforeningen god oversikt over antall assistentleger via kvoteregulering, Legefordelingsutvalg, beordringslov, stillingsstrukturavtale, DRULS: Det rådgivende utvalg for legers stillingsstruktur. Legefordelingsutvalget og DRULS ble slått sammen i 1995 til Utvalg for legestillinger og stillingsstruktur. Her er en grundig historie- og utviklingsbeskrivelse fra Tidsskriftet av Einar Skoglund, mangeårig leder av utdanningsavdelingen i Legeforeningen. https://tidsskriftet.no/2013/09/medisinsk-historie/leger-til-folket

Hvordan var det før?

Artikkelen til Einar Skoglund forteller at det i 1978 var 38 primærleger og 39 leger i sykehus i Finnmark, altså 77 leger totalt. Dette var steget til 134 leger i 1985.

Manglende oversikt

Artikkelen til Tone Rønnaug Enden, prosjektdirektør P/LIS og Regionalt prosjekt-spesialistutdanning for leger -Helse Sør-Øst (https://helse-sorost.no/seksjon/nyheter/Sider/Regionalt-prosjekt-–-spesialistutdanning-for-leger-.aspx), skriver i sin ­artikkel side 28 «Vi har ingen overordnet nasjonal styring av spesialistutdanningen med hensyn til antall og fordeling. Hun henviser til en «Nasjonal bemanningsmodell», men det synes ikke som om dette arbeidet har kommet ordentlig i gang. Et prosjekt i Helse Vest om psykiatristillinger har vi fått opplyst at har stoppet opp etter at de tillitsvalgte har trukket seg, uten at det har lykkes å få frem nærmere opplysninger om dette.

REGUT

I forbindelse med at myndighetene overtok ansvaret for godkjenning av legespesialister, overtok de også ansvaret for kurs og utdanningsaktiviteter for legers spesialistutdanning. Det er et REGUT for hver helseregion. Jeg stilte leder av REGUT Vest spørsmål om det var noen nasjonal fremskrivning av behov for spesialister i fremtiden, og dermed beregning av antall LIS-stillinger som trengs, eller om det var dagens behov for å dekke vaktsystemene som avgjorde antall LIS 2/3 stillinger. Rolf E. F. Christinansen i REGUT Vest svarte: «Dette er temaer som diskuteres en del. RHFene arbeider med en plan for samordning av LIS utdanningen og kart­legging av utdanningskapasitet og behov.» Det er med andre ord ingen eller svært dårlig oversikt over antall på vei inn i legetjenesten.

Overlegedekning

Vi kan dele beskrivelsen av rekrutter­ingssituasjonen i 3 faser.

• Antall Lis 2/3 på vei inn i sykehusene som spesialister. Her mangler oversikt.
• Antall godkjente spesialister i Legespesialiststilling og overlegestilling
• Avgang, i hovedsak når pensjonerer (over)legene seg.

YLF har ca 9000 medlemmer, som vil omfatte LIS 1, tidligere turnusleger, LIS 2/3 som er på vei til å bli spesialister, samt stipendiater. Den nye spesialitetsutdanningen har blant annet som mål at utdanningen skal gå raskere og være mer strømlinjeformet. Dette vil jeg påstå er et tveegget sverd. Raskere utdanning fører enten til dårligere kompetanse/mindre erfaring, noe som er vist i Sverige, hvor de har laget egne «Bakvaktskompe­- tansekurs» for ferske spesialister, eller at mer av rutinearbeidet vil falle på over- legene, og øke antallet det er behov for. https://www.sjukhuslakaren.se/tema/specialistbristen-hur-ser-det-ut-idag/

Pensjonsalder

Vi har en egen artikkel om forventet pensjonsalder for overlegene i dette bladet. Se side 11. Av de som allerede er pensjonister hadde bare 5,5% valgt å gå av før 65 års alder, men 22,8% som 65/66 åringer og 22,2% ved 67 års alder. Det vil si at ca 50% gikk av før/ved 67 års alder. Quest­- backen viser at 61% dagens overleger planlegger å gå av før/ved 67 års alder.

De forskjellige spesialitetene

Den svenske utgaven av OVERLEGEN, Sjukhusläkaren har hatt en omfattende artikkel om situasjonen i de forskjellige sykehusspesialitetene. Sett inn lenke Vi har startet med å invitere 5 av de fagmedisinske foreningene, hhv Norsk psykiatrisk forening, Norsk Barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk ortopedisk forening, Norsk gastroenterologisk forening og Norsk forening for gastroenterologisk forening til å beskrive situasjonen i sin spesialitet. Vi er så heldige at vi har fått svar fra 3 av foreningene, samt at BUP har en FAME-artikkel bakerst i bladet. Norsk ortopedisk forening kommer tilbake ved et senere tidspunkt. Legeforeningens statistikksjef Anders Taraldset har laget en tabell over aldersfordelingen fra 55 år og eldre i disse 5 spesialitetene, og her kan man jo da få en anelse om utfordringene som kommer. Regjeringen har varslet en betydelig satsing på både barne- og voksenpsykiatri, tykktarmskreftscreeningen vil kreve mange nye spesialister i gastroenterologi. Gastroenterologisk kirurgi er langt på vei blitt den vaktbærende spesialiteten i «bløtdelskirurgi». Ortopedi har vokst betydelig de senere årene, men det skyldes, i følge Taraldset, en storstilt import av spesialister fra utlandet. Vil denne importen fortsette? Sett inn tabell fra Taraldset om leger over 55 år, helst med en tilleggskolonne om totalt antall spesialister, se mail. Vi håper vi kan bringe rapporter fra flere av de fagmedisinske foreningene i bladene som kommer.

Helsepersonellkommisjonen

Regjeringen har opprettet en kommisjon som skal kartlegge behov, og foreslå tiltak for å dekke behovet for helsepersonell frem mot 2040. Fristen for arbeidet er 1. februar 2023. Kommisjonen ledes av Gunnar Bovim, som er lege, tidligere direktør på St.Olav og Helse Midt. Legeforeningen er representert ved Ylf-leder Kristin Utne og sentralstyremedlem fra Allmenlegeforeningen Marit Karlsen. For overlegene er det viktig at kommisjonen ikke bare ser på mangel på intensiv- og spesialsykepleiere etter korona, men også på hvordan vår arbeidshverdag kan lettes med bruk av nok støttepersonell, enten det er sykepleiere, helsefagarbeidere (jeg ønsker meg flere hjelpepleiere tilbake i sykehusene) eller merkantilt personell. Når det gjelder antall og hvilke leger man trenger har ikke myndighetene noe tid å miste når kommisjonen leverer sin rapport. Det tar jo 6 år på studiet, og minimum 6 år på å bli spesialist Da er vi kommet til 2035.

Rapporten «Spesialistutdanning for leger»

Legeforeningen lagde i 2007 en stor utredning om behovet for fremtidige spesialister. Konklusjonen var at det ville kreves et stort antall nye (flere) spesialister i årene som kom. Den enkelte spesialitetsforening ble utfordret til å anslå behovet 10 år frem i tid, altså frem til 2017. Det viser seg at de var meget treffsikre til å anslå behovet, men det lå noen føringer for kalkuleringene, nemlig at Norge ikke skulle importere spesialister fra utlandet, men utdanne dem selv. •