Utdanner vi de riktige spesialistene for framtidas spesialisthelsetjenester?

I Norge har vi ingen overordnet nasjonal styring av spesialistutdanningen med hensyn til antall og fordeling. Danskene er tydelig mer toppstyrt med sine ­regionale legeprognoser fra Prognose- og Dimensioneringsudvalget.

Utover oppmerksomheten rundt sviktende rekruttering til allmennmedisin, er det fortsatt for lite systematisk og målrettet rekruttering av yngre leger til de 43 sykehusspesialitetene. Dette kan medføre at «populære» spesialiteter fortsetter som før med god pågang av søkere, uavhengig av framtidig behov i faget. Mer sårbare fag med rekrutteringsutfordringer vil derimot, avhengig av alderen på dagens overleger, kunne gå mot spesialistmangel. Hvordan kan vi guide yngre leger til å gjøre gode valg med hensyn på egen spesialisering og framtidig arbeidsliv?

«Hvordan kan vi guide yngre leger til å gjøre gode valg med hensyn på egen spesialisering og framtidig arbeidsliv?»

Spesialistvalgomat

Ser vi til Storbritannia tilbyr British Medical Association de yngre medlemmene et nettbasert verktøy kalt «Speciality explorer». Verktøyet omfatter de over seksti britiske spesialistutdanning­- ene. Basert på personlige egenskaper, preferanser og interesser tar denne «spesialistvalgomaten» legen gjennom aktuelle spesialiteter som kan synes egnede for den enkelte. Verktøyet ­generer til slutt en individuell rapport som kan være utgangspunkt for videre sonderinger der legen anbefales å kontakte aktuelle fagmiljøer og utdannings- steder. Finland har noe lignende, og tilnærmingen har vært drøftet i Legeforeningen. Fortsatt er det lite å finne om valg av spesialitet på foreningens sider om utdanning eller i andre nasjonale ressurser som spesialisthelsetjenesten.no. Hvordan kan vi danne oss et grunnlag for hva som er framtidig behov for legespesialister? Kvotefordelingsordningen for lege­stillinger eller legefordelingssystemet ble avviklet i 2013. Årsaken var behovet for større fleksibilitet i spesialistutdanningen og fordeling og opprettelse av legestillinger. Dette med bakgrunn i det helsepolitiske styringsbudskapet og helseregionenes sørge-for-ansvar for spesialisthelsetjenesten. Helse­direktoratet fikk i oppdrag å etablere et system for overvåkning, framskrivning og analyse av utviklingen i legestillingene. De regionale helseforetakene plikter å bidra med oppdateringer fra foretakene. I dag erkjennes det at systemet med Legestillingsregisteret må forbedres for at det skal fungere etter denne hensikten, og Helsedirektoratet arbeider med løsninger for dette.

Nasjonal bemanningsmodell

I tillegg til eldrebølgen og andre demografiske forhold, vil endringer i helsetilbudet og medisinsktekniske ny­vinninger kunne påvirke behovet for spesialisthelsetjenestene i framtida. Slike aspekter er tatt inn i Nasjonal bemanningsmodell (NBM) som fra 2015 har vært et mulig verktøy for framskrivning av behovet for lege­spesialister. Modellen kan analysere på ulike tenkte scenarioer, for eksempel på regionalt nivå, men kan også framskaffe resultater brutt ned på lokalt nivå. De regionale helseforetakene kan gjøre tilpasninger i NBM med egne data, og målet er at modellen skal ­nyttiggjøres bedre i foretakenes planarbeid framover.

Dynamisk utdanningskapasitet

For å bidra til å dekke framtidas behov for legespesialister må dagens utdanningskapasitet dimensjoneres for dette. Basert på framskrevet behov, utledet fra NBM, kan man tenkes å etablere et system for oppdatering, for eksempel hvert fjerde år. Der oppdater­- ingene indikerer et framtidig kompetansegap og spesialistmangel vil man kunne ta grep og øke utdanningskapasiteten. Likeså vil framskrivning av tilgangen på spesialister kunne avdekke fagområder med et trolig overskudd av spesialister og et framtidig trangt arbeidsmarked. Slike fag bør unngå å øke utdanningskapasiteten sin. De bør heller tilpasse seg slik at vi ikke utdanner spesialister som ikke vil få anledning til å benytte sin spesialistkompetanse eller i verste fall utdanne seg til arbeidsledighet.

Som nevnt i forrige nummer av Overlegen, har Helse Sør-Øst RHF sett behov for en større gjennomgang av utdanningskapasiteten og utdanningsløpene for å sikre at vi utdanner de riktige legespesialistene for fram­tida. I prosjektet er det også en overordnet målsetting at spesialistutdanningen skal bli mer planmessig og forutsigbar, både for den enkelte LIS og for foretakene. Løsninger for mer sømløse utdanningsløp fra det pågå­ende arbeidet vil tas inn i driften i utdanningsvirksomhetene. For å ivareta regionens utdanningsbehov på spesialiserte læringsmål, er universitetssykehusene pålagt å holde av tilstrekkelig med gjennomstrømningsstillinger i sine avdelinger. Denne ordningen er avgjørende for forutsigbarhet i ut­danningsløpene.

«Hvordan kan vi danne oss et grunnlag for hva som er framtidig behov for legespesialister?»

Implementeringen av ny forskrift om spesialistutdanning i 2019 innebærer at spesialistutdanningen nå baseres på kompetansemål og ikke på gjennomført tjenestetid. Det er ikke åpenbart om tiden til ferdig spesialist vil endre seg fra tidligere gjennomsnittlig 8-9 år. Det er heller ikke et mål i seg selv å redusere tiden som LIS. Etter hvert som vi får kunnskap om tid til ferdig spesialist i den nye ordningen, vil utdanningsløpene framstå mer forutsigbare, og tid som viktig faktor i dimensjoneringen av spesialistutdanningen kan baseres mer på erfaring og mindre på estimering.