Det meste du trenger å vite om ansvarsforsikringen

Alle medlemmer kan tegne ansvarsforsikring gjennom Legeforeningen. Forsikringen er frivillig og koster 400 kroner i året. Det kan vise seg å være en billig investering.

Av sjefadvokat Frode Solberg og advokat Jan Eikeland

Leger har et yrke som alltid innebærer risiko for skade på pasienter. Den statlige ordningen med Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et viktig sikkerhetsnett i denne sammenhengen. Det samme er ansvarsfor­sikringen.

Tidligere var ansvarsforsikringen lovpålagt. Det er den ikke lenger. Legeforeningen anbefaler alle medlemmer å ha forsikringen. Sammen med NPE gir den en god dekning mot erstatningskrav fra pasienter.

De aller fleste leger har valgt å tegne ansvarsforsikring. Av Legeforeningens 39 502 medlemmer per 1. februar 2023, har 32 407 medlemmer ansvarsforsikring. Studentene utgjør en stor gruppe av de som ikke har forsikring. Blant Overlege­- foreningen sine medlemmer, er det drøye 1000 som ikke har tegnet forsikringen.

I denne artikkelen gir vi svar på spørsmål som ofte blir stilt om ­ansvarsforsikringen.

Hvem kan tegne ansvarsforsikringen?

Det eneste kravet er at du er medlem av Legeforeningen. For studenter er prisen 55 kroner. For alle andre ­medlemmer er prisen 400 kroner.

Er forsikringen inkludert i medlemskontingenten?

Nei. Du må selv gi beskjed om at du ­ønsker å ha ansvarsforsikring. Når du først har valgt dette, vil innbetalingen automatisk bli innkrevd de påfølgende årene. Dette skjer i forbindelse med ­kontingentens første termin. Har du først sagt ja til å ha forsikringen, må du altså ta et aktivt valg om å gå ut av ordningen.

Hva er sammenhengen mellom NPE og ansvarsforsikringen?

NPE ble opprettet i 1988 for å sikre at pasienter kan få dekket skader som oppstår som følge av feilbehandling i helsetjenesten.

Erstatningen er betinget av at skaden har medført et dokumentert økonomisk tap, og utbetales uavhengig av helsepersonellets ansvar og skyld for feilbehandlingen. Når skaden for eksempel skyldes smitte eller teknisk svikt, kan det også gi rett på erstatning.

Pasienter som får en skade vil derfor i de aller fleste tilfeller søke erstatning via NPE, da dette gir størst sjanse for å nå fram med sitt krav. Det er også mulig å rette kravet direkte mot helsepersonell og private helsetjenester, men her vil de vanlige erstatningsreglene gjelde. Det betyr i praksis at terskelen for å få erstatning ved feilbehandling er høyere.

Noen ganger ønsker pasienten å «straffe» legen og går til direkte søksmål mot legen. Andre ganger ønsker pasienten såkalt oppreisningserstatning, og siden NPE ikke dekker dette, må dette kravet rettes direkte mot legen.

Legeforeningens ansvarsforsikring er altså et supplement til NPE, og vil sammen med NPE sikre de aller fleste leger mot økonomiske krav fra pasienter. For leger som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjen­esten, er det viktig å være klar over at de både har en plikt til å melde fra om at du driver en slik tjeneste og til å betale tilskudd til NPE. Dette kan gjelde for eksempel overleger på sykehus som i tillegg jobber helprivat og avtalespesialister som jobber med områder eller pasienter som ikke er omfattet av driftsavtalen.

Tilskuddsplikten varierer avhengig av helsehjelpen som ytes. Dersom du er usikker på om du har tilskuddsplikt, kan du kontakte NPE eller sjekke nettsidene deres (npe.no).

Pasienten er dekket av pasientskadeordningen uansett om den private klinikken/legen har betalt tilskudd eller ikke. Men NPE har etter pasientskadeloven et regresskrav for erstatning som er utbetalt til pasienter. I slike tilfeller må også klinikken/legen etterbetale det lovpålagte tilskuddet for den perioden klinikken har vært virksom og fram til dags dato.

Ansvarsforsikringen dekker ikke NPE sitt regresskrav. Det kan altså bli svært kostbart ikke å betale inn tilskuddet til NPE.

Hva dekker ansvarsforsikringen?

Forsikringen omfatter erstatnings­ansvar for økonomiske tap som skyldes ting- eller personskade som er voldt under utøvelse av virksomhet som lege. Tingskade vil si at skaden har rammet en fysisk gjenstand, det vil si både løsøre og fast eiendom. Erstatningen for økonomiske tap er begrenset til 10 millioner per skadetilfelle. Pasienten har anledning til å saksøke legen direkte, men det normale er at erstatningskravet først fremmes til NPE. I praksis er derfor den viktigste dekningen de tilfellene hvor pasienten – etter å ha fått sin sak prøvd hos NPE – retter seg mot legen for å få oppreisning. Dette er en erstatning som gis som en form for tort og svie. Den ansvarlige for skaden må ha opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

For oppreisningskrav er erstatningen begrenset til 300.000 kroner.

Oppreisningserstatning dekkes ikke av NPE. Uten ansvarsforsikring risikerer altså leger å måtte dekke dette av egen lomme. Forsikringen dekker også kostnader til advokatutgifter på inntil 1 million kroner. Ansvarsforsikringen vil derfor kunne være til betydelig nytte og hjelp, hvis en uheldig situasjon oppstår.

Forsikringen omfatter også en såkalt hacker-forsikring og en forsikringssum for bærere av MRSA-smittede som i en midlertidig periode ikke kan jobbe som lege.

For noen år siden forhandlet Legeforeningen fram at ansvarsforsikringen også dekker såkalte rene formuestap. Dette er skade for tap som ikke skyldes skade på ting eller personer. Når en pasient kun lider et inntektstap, vil det også da kunne bli dekket av ansvars­forsikringen.

Dekningen for de rene formuestapene er begrenset oppad til 1 million norske kroner. Ved å betale en ekstra premie er det mulig å utvide forsikringssummen til enten 5 eller 10 millioner kroner.

Hva er legevirksomhet?

Ansvarsforsikringen dekker naturligvis ikke alle sider ved legenes liv. Handlinger som ikke gjøres i egenskap av å være lege, vil falle utenfor.

I de aller fleste tilfellene vil det ikke være vanskelig å slå fast hva som er utøvelse av legevirksomhet, men det kan også finnes vanskelige grense­dragninger.

Av punkt 4.1.1 framgår det at vilkårene gjelder skader «som er voldt under utøvelse av virksomhet som lege, ­herunder oppdrag som sakkyndig, eller under utøvelse av anerkjent medisinsk begrunnet behandling som ikke krever autorisasjon» etter helsepersonelloven og som er lovlig etter norsk rett.

Slik vilkårene er utformet, er det ikke et krav at behandlingen som ut­føres forutsetter at legen må ha autorisasjon. Vilkårene omfatter derfor også kosmetiske inngrep som utøves av leger, eksempelvis bruk av botox og fillere.

Hvor gjelder forsikringen?

Ansvarsforsikringen gjelder for skade som inntreffer i Norden, medregnet norsk kontinentalsokkel, norske fartøy og andre områder som er underlagt norsk jurisdiksjon.

Normalt vil både legen og pasienten oppholde seg på samme sted, men dette er ikke avgjørende for om legen er omfattet av forsikringen. Hvis legen yter sin tjeneste til en pasient i Norge mens legen befinner seg i et annet land, vil forsikringen fortsatt gjelde. Det avgjørende er altså hvor pasienten oppholder seg.

I følgende tilfeller gjelder også forsikringen for hele verden:

  • Ved utøvelse av akutt hjelp på reiser, for eksempel på fly.
  • Ved oppdrag/ engasjement som lege i inntil tre måneder.

Hvis oppdraget gjelder arbeid i land som står på FN sin liste over utviklings- land, skal engasjementet meldes til Tryg Forsikring før avreise. Også i disse landene er dekningen begrenset til arbeid som varer inntil tre måneder.

Legeforeningen anbefaler alltid å ta kontakt med oppdragsgiver i det landet legen skal arbeide for å få informasjon om hvilke regler som gjelder for legearbeid der, inkludert hvilke forsikringer som anbefales.

Tvister som oppstår utenfor Norge og som fremmes for den alminnelige domstol i det landet den oppsto, er omfattet av vilkårene.

Når gjelder forsikringen?

Hovedregelen er at legen må ha tegnet ansvarsforsikring da skadelidte melder sitt krav om erstatning til legen eller til forsikringsselskapet. Det avgjørende er altså ikke om legen var forsikret når ­skaden inntraff, slik for eksempel sys­temet er med brann- og innboforsikring.

Dette innebærer at dersom en lege ikke hadde forsikring da skaden inntraff, vil legen likevel være omfattet av forsikringen, hvis legen på et senere tidspunkt tegner forsikring og en skade blir meldt til selskapet i etterkant av at forsikringen ble tegnet.

Dette betyr samtidig at leger som slutter å tegne ansvarsforsikring som en hovedregel ikke vil være omfattet av ansvarsforsikringen, selv om legen hadde ansvarsforsikringen da skaden skjedde.

Forsikringsvilkårene har imidlertid et unntak fra denne hovedregelen. Hvis legen «nedlegger sin virksomhet» i Norge i forsikringstiden, er legen fortsatt dekket av erstatningskrav som blir satt fram etter at legen gikk ut av forsikringen.

Spørsmålet blir da hva ligger i vil­kåret om å nedlegge sin virksomhet. Her har Legeforeningen fått avklart med Tryg at det omfatter situasjoner hvor leger går av med pensjon, blir ufør eller arbeidsledig. Det kan også tenkes at andre forhold enn dette vil være omfattet av unntaket, men dette må av­gjøres konkret i den enkelte situasjon.

Forsikringen omfatter uansett bare skader forårsaket etter 1. mars 2000.

Trenger pensjonister forsikringen?

Ansvarsforsikringen er i hovedsak rettet mot leger som er i klinisk arbeid. Mange leger som pensjonerer seg eller av en annen grunn ikke lenger er yrkesaktiv, lurer derfor på om det er nødvendig å tegne ansvarsforsikringen.

Svaret er ja. Det hender at pensjonerte leger fortsetter med å foreskriver medisiner. Ansvarsforsikringen om­fatter også utøvelse av akutt hjelp på reiser over hele verden, som er en situasjon alle leger fort kan havne i.

Legeforeningen anbefaler derfor at alle leger som ikke er yrkesaktive lenger har ansvarsforsikring.

Finnes det en egen forsikring for idrettsleger?

Norges idrettsforbund (NIF) har inngått en egen avtale med NPE, som dekker idrettens samlede tilskuddsplikt. Avtalen omfatter alle pasient­skader i forbindelse med aktivitet i regi av Idrettsforbundet.

Dette innebærer at idrettsleger som utøver arbeid i regi av alle forbund til- ­sluttet NIF er omfattet av ordningen med NPE på samme måte som for ansatte i offentlige sykehus og helse­institusjoner.

Legeforeningen tilbyr ikke en egen ansvarsforsikring for idrettsleger, men forsikringen ble for noen år siden tilpasset behov som noen idrettsleger kan ha, ved at også de rene formuestap ble inkludert. Det er også mulig å øke dette beløpet ved å tegne en utvidet forsikring til en høyere premie.

Dette vil særlig være aktuelt for idrettsleger som behandler toppidretts­- utøvere, og hvor en feilbehandling kan medføre langvarig inntektstap for utøveren.

Hva gjelder for leger fra utlandet?

Hvis en lege fra utlandet er medlem av Legeforeningen, vil de ha samme mulighet til å tegne ansvarsforsikring som alle andre medlemmer.

Spørsmålet er særlig aktuelt for utenlandske leger som har et kort­- varig engasjement i Norge og som ikke melder seg inn i Legeforeningen. Er arbeidsengasjementet i Norge under tre måneder, vil leger fra andre nordiske land har rett på bistand fra Legeforen­ingens jurister, men de vil ikke være omfattet av ansvarsforsikringen.

I disse tilfellene kan det tenkes at legen har tegnet ansvarsforsikring i sitt hjemland som også dekker engasjement i utlandet. Legeforeningen har ikke oversikt over vilkårene i andre lands ansvarsforsikringer, og legene må i disse tilfelle kontakte sin ­nasjonale legeforening.

Legeforeningen anbefaler alle leger som kommer fra utlandet å ha ansvarsforsikring ved arbeid i Norge.

Får jeg juridisk bistand hvis jeg ikke har ansvarsforsikring?

Medlemskap i Legeforeningen gir alle medlemmene rett til å tegne ansvarsforsikring. Forsikringen er en svært prisgunstig medlemsfordel ved å gi leger trygghet i erstatningssaker. Den klare hovedregel er derfor at Legeforen­- ingen ikke vil gi bistand til medlemmer som har valgt ansvarsforsikringen bort og som får et krav rettet mot seg.

Det kan tenkes unntak fra denne situasjonen, knyttet til hva som er grunnen til at medlemmet ikke har tegnet en ansvarsforsikring. Legeforen­- ingen vil her gjøre en konkret vurder­ing av situasjonen, før det eventuelt gis bistand.

Hvor kan jeg henvende meg?

Hvis du har spørsmål om vilkårene for ansvarsforsikringen, kan du sende en henvendelse til legeforeningen@legeforeningen.no. Du finner også relevant informasjon om ansvarsforsikringen under fanen «Medlems­fordeler» på nettsidene våre.

Hvordan vet jeg om jeg har ansvarsforsikring?

Det hender leger tror de har tegnet ansvarsforsikring, uten at dette er tilfelle. Det kan derfor være lurt å sjekke om du har tegnet forsikringen. Dette kan du gjøre ved å gå inn på Min Side på Legeforeningens nettsider. Her kan du også tegne forsikring, ­dersom du ikke har gjort det før. Du kan også sende en henvendelse til medlem@legeforeningen.no.

Hva gjør jeg når skaden skjer?

Ansvarsforsikringen tilbys via Tryg forsikring AS. Hvis du har fått et krav rettet mot deg, skal du henvende deg direkte til selskapet: ansvar@tryg.no. Henvendelsen kan gjerne merkes med navnet til advokat Nina Kultorp, som er den personen i Tryg som håndterer de fleste erstatningssaker rettet mot leger. Du må oppgi bakgrunnen for kravet og sende over relevant informasjon, for eksempel henvendelsen fra pasienten eller dennes advokat. Det er også mulig å kontakte Legeforeningens avdeling for Jus- og arbeidsliv, dersom du lurer på noe. •

2023-03-12T12:32:01+01:00Overlegen 1-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen