En ny virkelighet for sykehusene i nord

Økonomien i Helse Nord har de siste årene vært i fritt fall og omstillings­- behovet for en samlet foretaksgruppe i 2023 er på like i underkant av 1 milliard kroner. På tampen av fjoråret kom det ekstra midler fra regjeringen som hjelper på resultatet for 2022, men som ikke løser det underliggende ­problemet. Situasjonen er kritisk, og regionen jobber nå (fortsatt noe famlende) på spreng for å bedre situasjonen.

Av Martin Øien Jenssen, Konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Nord og ansattvalgt styremedlem i Helse Nord RHF

«Målet er å sikre tilstrekkelig med kompetanse og attraktive arbeidsplasser for ledere og ansatte»

Regjeringen ga i foretaksmøte 9. nov 2022 regionen et eget ­oppdrag med å «vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt». I praksis betyr dette struktur­endringer.

Bakgrunnen for at ting er blitt som de har blitt er ikke entydig, og kan ikke tilskrives enkeltfaktorer eller enkeltstående samfunnshendelser. Dette startet ikke med pandemien, slutter ikke etter pandemien, og situasjonen vi står i nå er ikke forbigående. Vi skimter konturene av en ny virkelighet for foretakene i Helse Nord.

Konstituert administrerende direktør Marit Lind sa ved tiltredelse i desember i fjor at det ikke er penger som er ­hovedproblemet i Helse Nord.

«Den desidert største utfordringen, som vi er nødt til å møte på best mulig måte, er at vi ikke klarer å rekruttere folk. Fortsetter vi å drifte på samme måte vil det til slutt gå i stå».

Nord er den første regionen i landet der andelen eldre i befolkningen passerer andelen yngre – det skjer allerede i 2023. Samtidig mister regionen folk relativt til de andre regionene. Slikt blir det lavere inntekter av. Siden 2019 har regionen mistet om lag 350 mill. bare i reduserte inntekter fra nasjonal inntektsfordelingsmodell. Men det er ikke de som har behov for helsetjen­ester som flytter, det er større sannsynlighet for at det er de som potensielt kan yte helsetjenester som drar. Behovet blir ikke mindre, men vi blir færre til å yte, samtidig som vi får mindre penger til å betale de som skal yte.

Kostnadene til innleie av fagfolk gikk fra like under 300 mill i 2012 til godt over 500 mill i 2022. En ting er at vi leier inn flere, men prisene på de vi leier inn har også gått kraftig opp. Mens det i snitt kostet 613 kr. Per ­innleide time i 2012, kostet de samme timene i gjennomsnitt 1100 kr. i 2022. I 2012 leide vi inn 122 846 timer, mens i 2021 ble det leid inn ca 350 000. Bare 9% av Norges befolkning bor i nord, men regionen stod likevel for 40% av all innleie i landet i 2021.

Dersom det underliggende problemet er tilgangen på fagfolk er det betimelig å stille spørsmål ved om foretakene i Helse Nord er attraktive nok som arbeidsplasser. I Helse Nords strategi som ble vedtatt i 2021 heter det at et av de strategiske grepene for konsernet er at «Vi legger til rette for attraktive arbeidsplasser». Denne tanken går også igjen i Regional Utviklingsplan 2038 som ble vedtatt av styret i desember 2022: «Målet er å sikre tilstrekkelig med kompetanse og attraktive arbeidsplasser for ledere og ansatte».

Men hva er en attraktiv arbeidsplass? I et nylig prosjekt om ekstern turnover i Helse Vest fant de noen hovedoverskrifter. Resultatene fra intervjuer med de som drar tyder på at faktorer som arbeidsbelastning, ledelse, fagutvikling og arbeidsmiljø er særlig sentrale. Paradoksalt nok er det disse faktorene som ofte ofres først i krevende omstillingsperioder og nesten samtlige av de kortsiktige omstillingstiltakene som ble satt i verk når alarmen gikk for alvor tidlig i fjor høst hos foretakene var tiltak som hver for seg og samlet i henhold til all teori potensielt ville kunne gjøre arbeidsplassene i nord litt mindre attraktive. Reisestopp, innleiestopp, kutt i sosiale sammenkomster, og kutt i innleie (som vil øke arbeidsbelastningen til de fast ansatte). Tiltak­ene var også ekstremt kortsiktige, og mildt sagt ikke dekkende for å spare inn en milliard.

Konturene av de store og langsiktige tiltakene som vi vet må komme, vil vi se av styresaken som skal behandles i styremøte 23. februar. Den er det første svaret på oppdraget gitt av regjeringen i foretaksmøtet i november. Saken vil skissere hvilke hovedakser for omstilling regionen skal arbeide etter fremover. Helseministeren har gitt klar beskjed om at regionene nå må se på hva de kan gjøre mindre av – det er nærliggende å anta at tiltakene vil få store konsekvenser for pasientbehandling og for ansatte når de skal tilpasse seg sin nye virkelighet. •

2023-03-12T10:31:23+01:00Overlegen 1-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen