Redaktørens spalte:
Kjære kolleger
Arild Egge, red
vi gikk inn i det nye året med mye på slep – så det ble en tung start på 2023 i de fleste henseender. Aldri før har sykehusøkonomien sett dårligere ut, aldri har styrer og direktører vært mer bestemte på at NÅ, mer enn noen gang skal vi i mål med budsjettene. Vi blir forklart hvor dårlig det står til – og at sterk lut er det eneste botemiddel. For å redde pasienten – foretakene i dette tilfellet, må vi kutte stillinger – og samtidig gjøre mye mer, på en mye mer effektiv måte. Kjerkol sa det i intervjuet – dere får 95 kr for 100-lappen, og skal levere for 105 kr. Og når selv Regjeringen etter mye støy, slipper fra seg en lovnad om kompensasjon på 2,5 mrd i februar – holder f.eks. vår egen direktør seg likevel til den oppsatte planen med stillingskutt, reduserte tjenestetilbud og lovnad om at det dessverre bare er mer i vente; de ekstra midlene skal brukes til å forbedre likviditeten! En savner at noen hører hvor galt det er. Har styrer til de grader glemt «virksomhetens ide» – at de ikke lenger kan korrigere seg selv? Om dette får pågå – desimeres det offentlige helsevesen – som alle mener skal bevares – og terrenget ligger bare mer åpent for private aktører.
Helseminister Kjerkol har i en tid-ligere utgave (2017;3) uttalt seg om Arbeiderpartiets helsepolitikk under tittelen «Alle skal med», og avsluttet innlegget med: «Norge er ikke England, men når vi ser hvilke problemer som i dag er innen NHS mener vi det er viktig å påse at vi ikke kommer i samme situasjon». Dit har vi vært på vei lenger enn siden da ordene falt, og forfatteren har nå muligheten til å gjøre noe med det. Den synes hun ikke å gripe. NHS er nå et enda større skremsel – enn da. Hva gjør nåværende regjering – annet enn å dreie tommeskruen til – og be oss finne ut av det? Styrer og direktører følger, som de selvsagt må, lojalt opp og gjennomfører en rekke sparetiltak som attpåtil fremstår ute av all sammen- heng i forhold til hva de rammer. Som – psykisk helse og de minste barna – områder det for kort tid siden var enighet om skulle prioriteres opp!
En ting er at man som ansatt og innbygger i dette landet ikke helt kan se bort fra at statens inntekter faktisk er svært store på det samme tidspunktet man maner fram et bilde av en offentlig fattigdom, som sammen med frykten for inflasjon gjør denne panikken som rammer helt inn på en nyfødt intensiv avdeling, nødvendig. En annen ting er, at midler kanskje holdes tilbake Regionalt for å bufre bla a byggeprosjekter (se Grimsgaard, s 29) – fordi slik er den økonomiske modellen for å bygge nytt! Er ikke det en dysfunksjonell modell? Det finns midler – men de stikkes i madrassen? Er dette riktig, kommer reduserte tjenestetilbud og «godt nok»-ambisjoner i et spesielt dårlig lys.
Sykehustalen og Helsepersonellkommisjonens rapport, er to andre viktige hendelser siden nyttår som også gir rikelig grunnlag for refleksjon. Den siste, bare ganske kort, skaper et lett dystert bilde av både utfordringer og nå-situasjon: Vi kan ikke fortsette slik, det hele må omveltes – og det haster! Det er ikke vanskelig å finne temaer å ta opp…
For det først nummeret av denne årgangen tenkte jeg vi skulle fokusere på den stille revolusjonen som har funnet sted – gjennombruddet for AI – ChatGPT. Uansett krig i Ukraina og dystre sykehusbudsjett – er det et før og etter – idet denne plattformen er lansert og vi VET det er flere – og bedre i pipelinen. Vi har snakket om det – som et litt abstrakt og skummelt fremtidsperspektiv vi skjønner ligger i utviklingen, men ikke helt ser konturene av. Så – plutselig var det bare der.
Hva er nå originalt innen vitenskapelige publikasjoner? Hvem kan vurdere godt og dårlig – vil det være mulig IKKE å ta i bruk dette verktøyet umiddelbart, bare fordi AI rett og slett på sekunder innhenter det kunnskapsgrunnlaget superspesialisten har brukt et liv på å tilegne seg?
AI – i hendene på inkompetente og – verre – forfattere som har andre hensikter enn å flytte medisinske grenser. Vil det medføre at man i enda større grad bare kan ha oversikt over mindre områder av sitt fag? AI kan ikke finne opp noe utover det som faktisk eksisterer av kunnskap – bare ta hensyn til mer på samme tid og foreslå nye kreative tolkninger. DET høres mer ut som – «genialt» – og derfor er det kanskje bare omvendt, et gode? Blir det faktisk bedre publikasjoner av det? Dette vil vi gjerne løfte frem i neste utgave – blant annet. •