Partiene svarer om sykehusøkonomien

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

«Høyre mener måten regjeringen har styrt sykehusøkonomien på de siste ukene har vært uforutsigbar og uklar»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken?

Høyre mener måten regjeringen har styrt sykehusøkonomien på de siste ukene har vært uforutsigbar og uklar. Finansministeren har varslet prisjustering av statsbudsjettet. Selv med 2,5 mrd kroner utover den varslede prisjusteringen så er det fremdeles helt uklart hvilket økonomisk handlingsrom sykehusene har i 2023. Sykehusene vet ikke hvilket estimat finansdepartementet legger seg på i mai, og vi er bekymret for hvem som skal ta den økonomiske risikoen dersom sykehusene foretar et estimat som viser seg å bomme på det finans­departementet legger frem 11. mai. Høyre mener signalene fra regjeringen må være helt umulige å forholde seg til for sykehusene. Regjeringen skaper stor usikkerhet – nå vet ikke landets sykehus hva de skal forholde seg til. Når regjeringen er så utydelige, bidrar det til å skape mer uro i en urolig tid, for pasienter og for ansatte.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Som opposisjonspolitiker har helse­ministeren brukt enhver anledning til å kritisere Høyre-regjeringens ­sykehusbudsjetter som sulteforing. Resultatet med AP i regjering er et svakt sykehusbudsjett med betydelig mindre økonomisk handlingsrom. Høyre er bekymret for hvordan dette vil ramme pasienter og ansatte. Helseministeren sier helseforetakene skal se på hva de skal gjøre mindre av, spørsmålet er jo hvor det ender. Helseministeren har omtalt prisstigningen som «sjokkartet», men helsebudsjettet ble ikke vedtatt i et vakuum. Det er hennes ansvar at sykehusene nå har et mindre økonomisk handlingsrom. Hun forventer prioritering, men sier lite om hva som skal skjermes og hva som skal prioriteres ned.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Vi står overfor store utfordringer ­fremover. Vi må sørge for at de ansatte i sykehus og i norsk helsetjeneste ­opplever et godt, trygt og levelig ­arbeidsmiljø med gode utviklings­muligheter. Skal vi bevare den høye tilliten til den norske helsetjenesten, er det viktig at innbyggerne opplever trygghet for hjelp når de trenger.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

Det er viktig å gjøre en større innsats for å redusere ventetidene for pasient­ene. For Høyre betyr det noe at vi tar alle gode krefter i bruk og bidrar til at alle, ikke bare de som kan betale selv, kan velge offentlig godkjente leverandører på statens regning. ­Ventetidene i helsetjenesten øker og stadig flere opplever fristbrudd. Samtidig skal regjeringen avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Det er feil medisin til feil tid. Høyre frykter en todeling av helsetjenesten når regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg og spenner bein under private som bidrar i den offentlige helsetjenesten. Høyres forslag i budsjettet om kjøp av ledig kapasitet vil legge til rette for at flere, uavhengig av lommeboken, får tilgang til raskere helsehjelp. Når det offentlige og private samarbeider godt, sikrer vi fleksibilitet og mangfold. Vi må heie frem det mang­foldet som sikrer best mulig helsetjen­ester for pasientene, ikke kvele det, slik regjeringen gjør.

Foto: Bjørn Inge Bergestuen/FrP

«Når nesten 250 000 står i helsekø, så er knallrøde sykehusbudsjetter det siste vi trenger»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære ­prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne ­politikken?

Heldigvis har regjeringen besluttet å justere bevilgningene etter de feil­regnet inflasjon og prisvekst. Så må vi vente å se om de ekstra midlene faktisk vil møte den reelle prisveksten. I tillegg har sykehusene enorme merkostnader knyttet til strøm, for eksempel. Med dagens situasjon i sykehusene er man helt avhengig av vesentlig større bevilgninger for at man skal møte ­behovet og gi rask hjelp til de nesten 250 000 som står i helsekø.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Det er overhodet ikke hensiktsmessig. Når nesten 250 000 står i helsekø, så er knallrøde sykehusbudsjetter det siste vi trenger. Vi foreslo mer enn 2 milliarder mer til sykehusene i vårt alternative statsbudsjett for 2023.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Vi ser at antallet folk som tegner ­private helseforsikringer nærmer seg en million. Det er et symptom på at tilliten til det offentlige helsevesenet er svekket. Om man ikke fra politisk side tar sterke nok grep til å bedre situasjonen, frykter jeg vi vil se en større todeling av helsevesenet. For FrPs del er det viktig at vi benytter oss av all ledig kapasitet gjennom offentlige avtaler. Det er paradoksalt at 250 000 nordmenn står i helsekø, mens Aleris sier de kan gjøre 300 000 flere ­behandlinger i året.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

Uten tvil. Jeg mener det private og offentlige må jobbe sammen om å ­hjelpe pasientene, og at begge sektorer tilbyr tjenestene sine til alle gjennom finansiering av det offentlige. Når ­helsekøene er så lange som de er nå, vil selvfølgelig de med god råd heller betale seg til helsetjenester. Helsen er det viktigste folk har.

Foto: Ihne Pedersen

«Rødt har lenge advart om utviklingen mot et todelt helsevesen og den bekymringen øker nå»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne politikken?

Nei, det bør være åpenbart for alle nå at helsetjenestene våre er alvorlig underfinansiert.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Nå kommer det stadig nyheter om kutt som gir pasienter dårligere tilbud og som vekker bekymring i fagmiljøene. Det er jo heller ikke sånn at pasientene blir borte om de ikke blir behandlet – kutt i nødvendige tjenester vil øke belastningen på kommunene, føre til flere reinnleggelser, mer komplikasjoner og lengre forløp. Det er dårlig samfunnsøkonomi, dårlig for pasienter og ansatte.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Dette klart det en sammenheng mellom ressurser og kvaliteten på tjenestene. Vi er også bekymret for at innsparingen sykehusene gjør fører til at arbeidsvilkårene til de som jobber der blir så tøffe at vi mister kompetanse.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

Rødt har lenge advart om utviklingen mot et todelt helsevesen og den bekymringen øker nå. Regjeringa gjentar at kampen mot de kommersielle vinnes ved å styrke offentlige helsetjenester. Men nå ser vi bare kutt; tjenestene svekkes og det drives rovdrift på de ansatte Resultatet er en utvikling der vi mister fagfolka. Samtidig som helprivate aktører har vokst seg store, med tilbud for dem som har råd. Nå må vi styrke de offentlige tjenestene og samtidig sette foten ned for veksten hos de kommersielle.

Foto: Stortinget

«Senterpartiet er opptatt av et like­verdig, offentlig, helsetilbud i hele landet»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne ­politikken?

De økonomiske forutsetningene ­endrer seg, i takt med den økonomiske uroen som er gjeldende i hele Europa. Derfor er vi glad at regjeringen ­allerede nå har varslet at det vil ­komme endringer frem til RNB, for å rette på misforholdet mellom de anslag som fulgte statsbudsjettet, og den faktiske kostnadsveksten vi er vitne til. I skrivende stund har HOD i dag lagt frem pressemelding om en styrking av ramma med 2,5 milliarder. Vår politikk har hele tiden vært å styrke sykehusene sitt handlingsrom, gjennom en styrket grunnfinansiering og reduksjon i ISF-andelen. Husk at vi, siden vi har kommet i regjering, har styrket sykehusene sine rammer med om lag 5 milliarder, i tillegg til ekstraordinære løyvinger gjennom saldering av budsjettet for 2022, på 2,5 milliarder.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Behov og prioriteringer vil alltid være viktige faktorer i hvordan vi forvalter sykehussektoren, og på tvers av helsetjenester. Det er sjeldent hensikts­messig å redusere kvalitet. Vi må se på hvilken kvalitet og kompetanse man trenger til hva. Er det oppgaver som i dag løses av sykepleiere som kan løses av helsefagarbeidere eller renholdsoperatører? Vårt helsepersonell vil strekke seg langt for å holde kvaliteten på et høyt nivå, også når det er mer krevende økonomiske tider, så må vi som bevilgende part sørge for at den krevende tiden blir håndtert på en best mulig måte. Samtidig viser Helsepersonell­kommisjonen sin rapport oss en rekke moment som er viktige diskutere, i kombinasjon med tidligere erfart kunnskap, om hvordan vi skal sikre en forutsigbarhet og strukturer i tiden som kommer.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Ja, er det tydelige svaret fra meg. Vår offentlige helsetjeneste har gode for­utsetninger for å imøtekomme både akutte hendelser, men ikke minst planlagt og elektiv behandling. Dette for å ivareta befolkningen i heile landet.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig ­helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

Senterpartiet er opptatt av et like­verdig, offentlig, helsetilbud i hele landet. Det offentlige vil i større og mindre grad ha behov for ei «utstrakt hånd» gjennom en rekke private og ideelle foretak. Dette mener Senterpartiet må skje gjennom et tydelig rammeavtaleverk og ikke frie markedsprinsipp gjennom det som var Fritt behandlingsvalg. Mange av de private helsetjenestene som blir levert av andre tilbydere enn sykehuset, handler i dag på avtaler med det offentlige. Det er ikke enkelt for alle pasienter forstå skilnad mellom offentlig og privat. Det viktigste er uansett gode helsetjenester, til det beste for innbyggerne.

Foto: Marius Nyheim Kristoffersen/SV

«Senterpartiet er opptatt av et like­verdig, offentlig, helsetilbud i hele landet»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne ­politikken?

SV er svært bekymret for sykehus­økonomien i dag, og de manglende justeringene som er blitt gjort. I vårt alternative budsjett hadde vi satt av en milliard mer til sykehusene for 2023, og vi mener sykehusene skulle hatt en sterkere prioritering. Nå ser vi store og alvorlige kutt i hele landet, som går ut over pasientbehandlingen. Ekstra ille mener vi det er at selv om Vedum har lovet å kompensere for inneværende år i revidert, så ser vi at sykehusene er i ferd med å vedta sine budsjetter nå. Helse og velferd burde finansieres annerledes og situasjonen sykehusene er i nå illustrer godt hvor dårlige bedriftsmodellen der sykehusene er pålagt å planlegge kutt i januar, men ikke får vite sikkert hvor mye mer penger de får før i juni i revidert budsjett, eller i desember i saldert budsjett.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Å redusere på kvaliteten i en allerede presset sykehusøkonomi er en dårlig løsning. En stor del av problemet er også hvordan vi finansierer sykehus­ene. Vi ser igjen og igjen at det ­manglende skille mellom drift og ­investering – som han har i andre deler av det offentlige, fører til at vi får dårlige pasientbehandling og ender opp med for små og lite egnede bygg. I tillegg fører innsatsstyrt finansiering til at det blir vanskelig å prioritere faglig, noe som særlig rammer de feltene der det er vanskeligere å telle, som geriatri, psykiatri og fødselsomsorgen.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

I SV vil vi kjempe for at tilliten til sykehusene fortsetter, og at kvaliteten fortsatt er høy. Det forutsetter både at vi fortsetter å finansiere sykehusene, men også at vi tar nødvendige politiske grep for å sikre at vi prioriterer riktig i sykehusene, og sikrer at helsepersonell ønsker å jobbe i offentlig sykehus. For SVs del vil det være å avvikle helseforetaksmodellen og satse på helse og faste stillinger, med rom for faglig utvikling, og mindre fokus på produksjon og telling av poeng.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

SV er svært bekymret for den todel­ingen av helsevesenet vi nå ser tegn på. Det skyldes både en svekket finansiering av spesialisthelsetjenesten, men også svært krevende arbeidsforhold i det offentlige gjør det vesentlig mer attraktivt å arbeide i det private. Vi er også bekymret for at primær­helsetjenestetilbudet er så presset at de ikke er i stand til å gi den avlastningen til spesialisthelsetjenesten som var intensjonen i samhandlingsreformen. I kampen for et sterkt, offentlig og felles helsevesen er det nødvendig å både å sikre nødvendig finansiering, men også å sikre at offentlige penger ikke renner ut i private kanaler. SV har derfor støttet avviklingen av fritt behandlingsvalg, og mener at en fristbruddordning som skyver pasienter over i lange og uprioriterte behandlinger i det private markedet er uheldig. Vi ser også med bekymring at det er i landets mest klassedelte by at regjer­ingen presser fram et nytt sykehus bygg som verken møter behovene kommunen eller de ansatte har. Jeg frykter at det er de mest sårbare pasientene som kommer til å betale en høy pris i form av svekket helsetilbud.

Foto: Vestland fylkeskommune

«Dagens situasjon har gitt oss ekstra­ordinære utfordringer også på helsefeltet»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne ­politikken?

Venstres utgangspunkt er at sykehusbudsjettene må justeres opp på samme nivå som prisveksten. Vi støttet at det ble lagt inn 2,5 mrd. kroner ekstra i saldert budsjett for 2022 for å dekke «noe» av underskuddet. Vi vil gjøre de samme vurderingene i de fremtidige budsjettene.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Dagens situasjon har gitt oss ekstra­ordinære utfordringer også på helsefeltet. I tillegg til økte priser har sykehusene et stort etterslep på behandling grunnet pandemien og for første gang øker ventetidene. Det er derfor rimelig at sykehusene får økte bevillinger for å forhindre at kvaliteten på tjenestene reduseres. Samtidig må tjenestene omstille seg, slik de allerede er veldig gode på.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Venstre mener ikke at bevilgningene skal reduseres, men de kan heller ikke vokse ubegrenset. Det er det ikke nok helsepersonell til helsesektoren, heller ikke arbeidskraft som trengs til andre sektorer, om all vekst skal kompenseres med flere folk. Vi har ikke ubegrensede ressurser å bruke på spesialisthelsetjen­- esten. Med nye medisinske fremskritt og nye behandlingsmetoder vil det ikke være noen grense for hva som kan behandles, samtidig vil mye behandling bli mer effektivt og målrettet. Vi må derfor sette noen grenser for hva som skal og bør behandles i det offentlige og legge til rette for en omstillingstakt i tråd med ny kunnskap. Venstre imøteser at det gjennomføres flere fagrevisjoner og at det gjennom dem kan gjøres tydelige prioriteringer.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

Venstre ønsker ikke en privatisering av helsetjenestene. Venstre vil ha en sterk offentlig finansiert helsetjeneste, men er ikke imot at private kan utføre helse­- tjenester gjennom langsiktige og gode avtaler med det offentlige. Pasienten skal oppleve møtet med helsetjenesten som én tjeneste, uavhengig av hvem som leverer og betaler tjenesten, enten det skjer i kommunens første­linje, offentlige sykehus eller private. Venstre vil jobbe for at vi skal ha gode helsetjenester også i fremtiden. Vi vil satse mye på forebygging og tidlig innsats også på arenaer utenfor helsetjenestene. Det er utenfor helsetjen­estene både god helse og uhelse ­produseres. Lykkes vi med god forebygging, så vil det avlaste de spesialiserte helsetjenestene som dermed kan opprettholde den gode kvaliteten.

Foto: Viken Miljøpartiet De Grønne

«Vi mener regjeringens håndtering av helsekrisen er helt feil medisin»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne ­politikken?

Nei. Vi mener regjeringens håndtering av helsekrisen er helt feil medisin. Når man ankommer et skadested er det første du gjør å sikre skadestedet og stabilisere de skadde, før du går i gang med prioritering og behandling. Regjeringen starter i motsatt ende, og går rett på det vi ser på som et de-facto flatt effektiviseringskutt, med argumentasjon om at nå må vi prioritere hardere. I den Grønne helsepolitikken vil vi gjøre tvert om – gi ekstra prioritet og bevilgninger på helsebudsjettet de neste 3-5 årene for å stanse fastlegekrisen, sykepleiermangelen, krisetilstander på sykehus og i eldreomsorg osv. Med det handlingsrommet kan man gå i gang med systematiske endringer av organiseringen av helsevesenet, som i dag har lav produktivitet per arbeidstime og investerte krone fordi man har organisert blindt etter måltallstyring, DRG-poeng og bedriftsøkonomiske prinsipper fremfor helsefaglige prioriteringer.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Nei. Det er alltid behov for en diskusjon om hva som skal prioriteres i ­helsetilbudet, men den diskusjonen bør komme i etterkant av at man har tatt kontroll på situasjonen for å sikre en forsvarlig helsetjeneste. Når dette presses frem midt i en krisesituasjon risikerer vi at alle prioriteringer blir panikkartede, og vi skaper flere problemer for oss selv på lang sikt.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Nei. Vi er bekymret for at vi nå går inn i en dødsspiral for helsetjenesten, der stadige «effektiviseringskutt» vil gi dårligere tilbud som vil føre til mer uhelse grunnet manglende behandling. Dette vil igjen sette helsevesenet under enda større press, som vil tvinge frem mer «effektivisering og prioritering» etter den samme logikken, som igjen vil gi enda mindre rom for å gi god behandling.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

Ja det er vi. Vi mener et sterkt offentlig helsevesen bør være ryggraden i helsetjenesten, og at ideelle og kommersielle aktører skal fungere som supplement til denne. Nedprioriteringen av det offentlige helsevesenet mener vi fører til en ubevisst privatisering, ettersom pasientene i større og større grad blir overlatt til seg selv og det private for å få tilstrekkelige helsetjenester.

Foto: Astrid Waller/Krf

«Det er viktig at sykehusene finansieres på et nivå som gjør at befolkningen får gode tjenester, og at arbeidshverdagen er god for de ansatte»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne ­politikken?

Nei, vi så allerede når statsbudsjettet ble behandlet i høst at 2023 ville bli krevende for sykehusene. Derfor la vi på en ekstra milliard for å kompensere for prisveksten. Vi ser jo nå, en liten måned etter at budsjettet ble gjeldende, at regjeringen selv ser problemene og har økt bevilgningene. Det er viktig at sykehusene finansieres på et nivå som gjør at befolkningen får gode tjenester, og at arbeidshverdagen er god for de ansatte.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Alle i Norge skal være trygge på at de får nødvendig behandling når de trenger det. Det kan hende at vi ikke skal ta mange runder med røntgen og prøver av det samme hos den samme personen, men jeg bekymret for at de politiske signalene fra Kjerkol på hvor det skal spares inn er for svake. Det er viktig at prioriteringene gjøres på en slik måte at den enkelte ansatte har noe å lene seg på når det gjøres prioriteringer i en travel hverdag. KrF mener for eksempel at det ikke er den beste bruken av jordmødre å tilby alle tidlig ultralyd, når vi vet at det mangler jordmødre i resten av helsetjenestene.

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Det er ingen tvil om at fremtiden blir mer krevende for Norge generelt, fordi økonomien har vært god. Jeg er opptatt av at vi må sikre gode helsetjen­ester til alle som trenger det, og har absolutt troen på at det kan utvikles og videreføres i tiden som kommer. Det krever at vi gjør gode prioriteringer politisk, og at vi tar i bruk teknologi på en bærekraftig måte fremover.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

En sterk offentlige helsetjeneste er en bærebjelke i Norge, og jeg mener det skal være det også fremover. Min største bekymring er at vi ikke klarer å endre arbeidsvilkårene og arbeidshverdagene i det offentlige på en måte som sikrer at ansatte blir værende der, fremfor å gå til vikarbyråer eller private tjenester. Ideelle og private virksomheter er viktige, men bærebjelken må være det offentlige. Da må det være et godt sted å jobbe, med bemanning som sikrer behandling og tjenester til innbyggerne innen rimelig tid.

Foto: Stortinget

«Pasientfokus mener at helseforetakene ikke er nok ambisiøse på pasientenes vegne, men system – og direktørtro. Det er fryktelig dyrt!»

Sykehusene bevilgninger reduseres som følge av at den ekstraordinære prisveksten ikke finansieres gjennom bevilgningene. Støtter dere denne ­politikken?

Statsbudsjettet som ble langt fram var et urealistisk helsebudsjett. Nå har dagens regjering bebudet at de skal legge fram en tilleggsbevilgning som skal bøte på prisvekstens konsekvenser. Jeg ser fram til å se hva som kommer.

Når økte behov skal håndteres med reduserte bevilgninger vil sykehusene trolig måtte redusere på kvaliteten i tjenestetilbudet. Oppfatter dere at dette er hensiktsmessig i dagens situasjon?

Det er statens ansvar å sørge for at innbyggere i et land har likeverdige og gode tjenestetilbud – uansett hvor folk bor i landet. Norsk helselovgivning gjør ikke forskjell på folk. Disse tjenestene skal også gis til riktig tid og på riktig behandlingssted. Dagens finansieringssystem via helseforetakene gjør at helseforetakene styrer helsetilbudet i Norge etter oppdragsdokumenter som gis av sjefen sjøl en Helseminister. Pasientfokus mener at helseforetakene ikke er nok ambisiøse på pasientenes vegne, men system – og direktørtro. Det er fryktelig dyrt!

Norske sykehus (og helsetjeneste) har tradisjonelt sett vært preget av høy grad av oppslutning fra befolkningen, og har levert gode tjenester. Tror dere at dette kan videreføres og at tilbudet kan utvikles videre i tråd med medisinsk utvikling når bevilgningene reduseres?

Høsten 2021 gjorde analyseselskapet Kantar en undersøkelse gjort på bestilt av Den norske legeforeningen – Målet var å finne ut om folks tillit til det ­norske helsevesen. En konklusjon i nord var at hele 24 prosent av befolkningen i Nord-Norge var misfornøyd med akuttberedskapen og mistroen var stor på om sykehusene kan takle storkriser. De tilsvarende tallene for Vestlandet og Østlandet er 11 og 14 prosent. På bakgrunn av dette – og de erfaringene – jeg har fra pasienttilbudet har jeg ingen tru om at tilliten fra folk blir bedre.

Stadig flere innbyggere benytter private helsetjenester. Er dere bekymret for at svekket finansiering av offentlig helsetjeneste vil bidra til en todeling av helsetjenesten?

Tatt i betraktning av at pasienter i nord har hele 24 prosent som manglet tillit til akuttberedskapen så var tilliten lav i utgangspunktet. Med nedskjæringer, manglende fastleger, sykepleiere, lange ventetider, innleide vikarer fra hele EU og EØS som gjør at pasient og lege ikke forstår hverandre – har nok vært drivere til at flere og flere vurderer private helseforsikringer. Det er stadig flere som gjør nettopp det. – Folk forsikrer jo bilen, for å kunne betale forsikringen må folk ha jobb, er du syk og går lenge og venter på undersøkelser eller ­operasjon – blir usikkerheten rundt helse og økonomi stor og har du ikke jobb kan du ikke betale bilforsikringen. Erfaringer fra dette gjør at bedriftene betaler forsikring for ansatte, seg selv og familien.

Oppsummert: Pasientfokus mener at folk har betalt forsikring til staten over skatteseddelen. Når folk kjøper forsikringer så er det svar på egne erfaringer i kombinasjon med utviklingen som skjer i norsk helsevesen i dag. Det er systemet som tvinger folk over på forsikringsordninger. Det er ikke folk det er noe galt med, men en politikk på helse som ikke har vært eller er ­fremtidsrettet. •