Samarbeid om omstilling

Helse og omsorg prioriteres høyt i Norge, og den siste tids løfter fra ­regjeringen tilsier at vi kan forvente en «normalisering» av finansieringen. Vi kan likevel ikke forvente økte bevilgninger for å videreføre den økte ressursbruken per pasient vi har hatt gjennom pandemien.

Av Terje Rootwelt

Offentlige helseutgifter utgjorde 17,9% av samlede offentlige ut­gifter både i 2015 og i 2021. Helse har således mottatt en stabil andel av ­verdiskapningen i Norge, og har verken vært prioritert eller nedprioritert ­sammenliknet med andre samfunnsområder. Selv om de fleste av oss har opplevd at disse stabile økonomiske rammene har vært stramme, skårer Norge nær toppen i de fleste ranger­inger innen helse. Vi leverer meget gode helsetjenester.

Helsepersonellkommisjonen har nylig lagt frem sin rapport som blant annet viser at det ikke vil bli flere i yrkesaktiv alder de neste 40 år – gitt at vi ikke importerer helsearbeidere. Tilgang til helsepersonell vil derfor være en viktig begrensende faktor. Den demografiske utviklingen med langt flere eldre tilsier at det er ­kommunehelsetjenesten som vil ha størst behov for økning i helse- og sosialtjen­ester. Spesialisthelsetjenesten må ­derfor jobbe for både å redusere ­veksten i antall oppmøter hos oss og å levere gode helsetjenester med færre helsepersonell per pasient.

Hvordan kan vi sammen få til dette?
Vi kan ikke fortsette å jobbe på samme måten og løpe fortere og fortere. Mange kolleger har det for travelt som det er. Vi må derfor endre måten vi leverer helsetjenester.

Vi må jobbe videre med oppgave­deling og å ta inn andre yrkesgrupper og annen kompetanse. Oppgavedeling alene vil imidlertid ikke løse utfordringen med at færre vil være tilgjengelige for å arbeide i helsetjenesten framover. Vi må i enda større grad ta i bruk ny teknologi. Digitalisering skjer i stor fart i hele samfunnet og vil uansett kreve en stor omstilling i måten vi jobber på. Vi har store mengder data, og vi må sammenstille og analysere disse med bruk av kunstig intelligens. Målet er automatisering og forbedret logistikk. Vi må få den nye teknologien til å fungere best mulig for oss med et tydelig primært mål om å forenkle arbeidsdagen for helsepersonell. Vi kan ikke forvente å kunne fortsette å jobbe på samme måte som før bare med bruk av datamaskin i stedet for papir.

«Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig; vi må både gjøre jobben godt hver dag og legge planer for fremtidig omstilling»

Vi må jobbe sammen om prioritering. Det er bred enighet om de grunnlegg­ende prioriteringsprinsippene; alvorlighet, nytte og ressursbruk. Konkret prioritering gir likevel krevende diskusjoner som må tas både lokalt og ­nasjonalt. Flere behandlinger, også ikke-medikamentelle, må metode­vurderes systematisk. Behandlinger må prioriteres ned hvis det ikke er faglig belegg for at de gir en bedring i helse som kan forsvares ut fra alvorlighet og ressursbruk.

De fire RHF-’ene har nylig besluttet å gå videre med det nasjonale revurder­- ingsprosjektet under ledelse av Senter for Klinisk dokumentasjon og effekt­vurdering (SKDE) i Tromsø. Vi må eie disse konkrete, faglige prioriteringene selv og ikke forvente eller la politikerne gjøre det for oss. Det tilbudet vi gir i helsetjenesten, må vi ha tid og ressurser nok til å gjøre på en god nok måte.

Vi må styrke pasienters og pårør­endes helsekompetanse. Dette er ­viktig, ikke bare for at de skal få ­innfridd sine rettigheter om med­bestemmelse og få bedre helse, men også slik at deres behov for personellkrevende oppmøter i helsetjenesten blir mindre.

Hvordan kan vi samarbeide godt om alt dette?
Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig; vi må både gjøre jobben godt hver dag og legge planer for fremtidig omstilling. Vi må bruke dataene vi samler inn til å følge med på at våre gode resultater videreføres og til analyse av hva vi kan gjøre annerledes og bedre. Vi må samarbeide med universiteter, høyskoler og institutter om dette. Vi må være åpne om mulige endringer og ivareta den høye tilliten til hverandre som er et av de flotteste kjennetegnene ved det norske samfunnet.

Vi må samarbeide om å utvikle nye måter å jobbe på og hvordan vi ivaretar og videreutvikler fagmiljø og arbeidsmiljø også i omskiftelige tider. Selv om omstilling vil kreve at mange ansatte får nye arbeidsoppgaver, er det viktig med en tilstrekkelig forutsigbarhet. For å lykkes med å beholde og rekruttere dyktige ansatte må vi forstå «Hva er viktig for deg?» og legge vekt på autonomi, arbeidsglede og muligheten for videre kompetanseutvikling slik at ansatte ønsker å bli hos oss.

Dette blir ikke lett, men i Norge har vi de beste muligheter til å lykkes. •

2023-03-12T11:40:07+01:00Overlegen 1-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen