Vil gjøre noe med «den styggeste» ulikheten i helse

Ståle Sagabråten og Rune Andreas Kroken

I sykehustalen i 2019 omtalte davær­ende helseminister Bent Høie det han kalte den styggeste ulikheten i helse – det at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblematikk lever i gjennomsnitt 20 år kortere enn resten av befolkningen – og at dette i stor grad skyldes somatiske sykdommer. Faglandsrådet i Legeforeningen tok fatt i dette og vedtok en resolusjon høsten 2019 hvor en inviterte politikere og helsemyndigheter til å gjøre en innsats for å redusere overdødelighet av somatisk sykdom blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rus­lidelse.

I 2021 fulgte Fagstyret opp resolu­­- s­jonen med å nedsette en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra flere fagmedisinske foreninger. Arbeidsgruppen ble gitt et mandat der de blant annet ble bedt om å finne tiltak med særlig forbedringspotensialer av ­diagnostikk, oppfølging og behandling av denne pasientgruppen. De ble også bedt om å etablere standarder for prose­dyrer og utstyr for somatisk ­kartlegging innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt å spesifisere rutiner for samhandling mellom primær- og spesialisthelse­- tjeneste. Det ble skaffet finansiering fra Kvalitetsfondet til arbeidet. Spesialist i psykiatri og førsteamanuensis Rune Andreas Kroken ble bedt om å lede arbeidsgruppen.

Lever minst 15 år kortere – på grunn av dårligere fysisk helse

Selv om studier fra ulike land gir litt forskjellige funn, finner en gjennom­gående at pasienter med alvorlige ­psykiske lidelser eller rusmiddel­lidelser og avhengighet lever minst 15 år kortere enn befolkningen generelt. Selv om overdoser og selvmord tar mange leveår i disse pasientkategoriene, er det faktisk slik at denne overdødeligheten for en stor del skyldes høyere somatisk sykelighet, senere identifikasjon og lavere behandlingsgrad av ­somatisk sykdommer, som for eksempel kardiovaskulære lidelser, lever- og nyresykdom, lungesykdom og diabetes mellitus type 2. Til grunn for dette ligger genetisk sårbarhet, øket forekomst av risikofaktorer eller risiko­atferd.

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddellidelser og avhengighet har derfor behov for særskilte tiltak og ekstra innsats for å få et likeverdig helsetilbud sammenlignet med den generelle befolkningen. For å oppnå en reell bedring av disse pasient­- enes fysiske helse, er det nødvendig å sette inn flere ulike tiltak på flere nivå samtidig.

I rapporten presenteres viktig bakgrunnsinformasjon om disse sammenhengene og årsaksbildet. Før arbeidsgruppen går løs på å beskrive tiltak for bedre forebygging, behandling og hvordan en best kan samhandle for å oppnå bedring av helsetilstanden med mål om redusert dødeligheten, beskrives «kjepper i hjulet» i et eget kapittel. Å være klar over faktorer i samfunnet, helsevesenet og sykdommene som motvirker endring er viktig for å kunne ta de riktige grepene.

Mye vi leger kan gjøre

Vi leger kan øke innsatsen for kart­­- legg­ing av risikofaktorer og behandling i alle ledd, sa Kroken under presentasjonen som også ble streamet og kan ses i ettertid. Han forklarte at psykiatere/ rus- og avheng­ighetsmedisinere må benytte mulighet­ene når pasienten er i behandling hos dem. Fastleger må være oppsøkende og pågående overfor pasientgruppene. Arbeidsgruppen foreslår at fastleger gjennomføre ­årskontroller med vekt på å kart- legge somatisk sykdom. Somatiske spesialister må gjøre en ekstra innsats for å tilrettelegge helsehjelp til disse pasientgruppene. For alle er det å ­identifisere og løse samhandlings­problemer viktig. Standardisering av kommunikasjon om somatiske forhold er enda et forslag fra arbeidsgruppen.

Og dersom vi skulle velge ett enkelttiltak først, måtte det være å gjøre noe med røyking blant denne pasientgruppen, sa Kroken. Leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, er enig i dette: Opptil 75 % i denne pasient­- kategorien røyker, og det øker mens de er under behandling. Det er ikke bra, sier han og er enig med Kroken at vi innen psykiatrien har tatt for lett på denne risikofaktoren.

Hva kan helsetjenesten gjøre?

Arbeidsgruppen mener det må implementeres røykesluttprogram på alle nivå og at det tilbys veiledet fysisk aktivitet til pasienter i psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Ansvar for ­somatisk helse må integreres i PHV/TSB. Det er viktig å fjerne barrierer som hindrer fastlegekontakt, først og fremst ved å kutte i egenbetaling for denne gruppen. Vi må øke kompetansen hos legespesialister og andre helsearbeidere. Et somatisk kompetanseløft i PHV/TSB er påkrevet, mener arbeidsgruppen som foruten Kroken har bestått av følgende medlemmer: Inger Margrete Hageberg, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, Torgeir Gilje Lid og Nina Wiggen, spesialister i allmennmedisin, Håvard Midgard, spesialist i fordøyelsessykdommer og Paul Joachim Bloch Thorsen, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Arbeidsgruppen har hatt god sekretariatstøtte i Miriam Sandvik som er spesialist i psykiatri.

Politikere må også ta ansvar

Innsatsen for primærforebygging av sykdom fra starten av livet må økes. Politikerne må ta ansvar for utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. ­Arbeidsgruppen peker på behov for å etablere en nasjonal satsing for bedre somatisk helse og lengre levetid ved alvorlig psykisk lidelse/ rusmiddel­lidelse. Det å styrke rekruttering til allmennmedisin og psykiatri/barne- og ungdomspsykiatri/rus- og av­hengighetsmedisin er viktige tiltak i en slik strategi. Dette var bare noen av overskriftene i en svært interessant rapport på 50 sider og med 85 referanser. Rapporten gir en solid basis for Legeforeningens arbeid med denne problematikken fremover. Arbeidet blir fulgt med interesse av mange og umiddelbart etter presentasjonen ble det arrangert et møte med representanter for Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet som hadde ønske om å få vite mer om rapporten og forslagene som er fremmet. Rune Kroken og arbeidsgruppen hans fortjener stor takk for dette ­arbeidet. •