Leger må kunne jobbe og leve – i Norge og i Europa

Økende arbeidspress og effektivitetskrav er et økende problem både i primær- og spesialist­helsetjenesten i Norge. Jeg vil påstå at dagens sykehus som har blitt drevet etter New Public Management-regler i en årrekke har blitt mindre attraktive arbeidsplasser for helsepersonell, dette kan påvirke rekrutteringen og øke et ­misforhold mellom tilgjengelig arbeidskraft og ­arbeidsmengde. Problemet er ikke nytt og mange av de problemene leger opplever i Norge er gjenkjennbare fra et europeisk perspektiv.

Av Mathis A. Heibert, styremedlem i Overlegeforeningen

Legeforeningen har samarbeid og medlemskap i internasjonale organisasjoner, og da kanskje særlig i Europa. Standing Committee of European Doctors (CPME) er den organisasjonen som kommuniserer de europeiske lege­foreningenes standpunkter. CPME representerer 1,7 millioner leger fra 37 land. Den norske legeforen­ing er medlem, og det gir muligheter til å fremme norske interesser i EU/EØS. Nylig vedtok CPMR flere policy-­dokumenter – ett av dem med tittel: «Policy on Doctors’ Well-being: Promoting Work-Life Balance and Supportive Environments».

Legers helse og behandlings­­kvalitet henger sammen

Policydokument fra CPME viser at legehelse bør prioriteres! I Norge har det vært stort fokus på at også leger må oppleve å ha en balanse mellom jobb og fritid (leger-må-leve-kampanjen). Legeyrket er utsatt både med tanke på lang arbeidstid og stor faglig ansvar. Det pekes på en direkte sammenheng mellom legers velvære og kvalitet på ­behandlingen. De reviderte etiske reglene fra WHO (2017) siteres der ansvar for egen helse har blitt innlemmet i legenes grunnlov: «I will attend to my own health, well-being, and abilities in order to provide care of the highest standard.» – en milepæl som tydeliggjør betydningen av at leger ivaretar egen helse for å kunne gi god pasient­behandling.

Ny europeisk policy om legehelse med konkrete anbefalinger

Den nå lanserte policyen berører viktige rammevilkår for leger og helsetjenesten. Fokus er på balanse mellom arbeid, familie og fritid – som blant annet ­muliggjør at leger faktisk kan ivareta både egen helse og sin rolle som omsorgsgiver («carers») – samt at regelverk , rammebetingelsene og finansiering må støtte opp om dette. Det pekes på en lang rekke elementer, blant annet bruk av EUs Arbeidstidsdirektiv, som også gjelder i Norge. Etter dette direktivet er det en maksgrense på 48 timer arbeid per uke, men det finnes åpning for ­unntak, som innebærer at ­grensen kan utvides på visse vilkår.

I Norge har leger uttrykt ønske om mer støttepersonell, slik at legene kan i størst mulig utstrekning bruke tiden med direkte pasientrettede oppgaver. CPME bruker Norge som negativ eksempel, her hjemme har pasientkon­takten blitt redusert med 8 timer i uken siden 2004.

Fokus på resiliens og åpenhet

Ifølge CPME blir det i fremtiden viktig å styrke den enkeltes motstandsdyktighet og dette er et delt ansvar mellom partene. God ledelse er en nøkkelfaktor og det nevnes spesielt de positive innvirkninger med lege­ledelse i spesialisthelse­tjenesten. Det bør være vedvarende fokus på mental helse («peer support network») som i for mange tilfeller fortsatt er stigmatisert.

Videreutvikle en støttende organsisasjonskultur

Politikere og arbeidsgiver oppfordres til å viderutvikle en praktisk og faglig støttende organsisasjonskultur for å sikre at leger føler seg og sine personlie og faglige behov verdsatt og forstått. Dette igjen vil føre til for­bedret loyalitet, motivasjon og til slutt pasientbehandling – en vinn/vinn situasjon for begge sider. Selv om policydokument til CPME er stedvis åpent formulert og ikke bind­ende så anses den som et viktig faglig signal til politik­ere i Europa. Applaus til de europeiske fagforeningene til å sette legehelse på dagsorden – nå må dette følges opp! •

CPME anbefaler konkret at arbeids­g­iver skal sørge/tilrettelegge for:

Gode og hensiktsmessige betingelser på arbeidsplassen inkludert tilstrekk­elige pauser

  • Adekvat minimumsbemanning og tilstrekkelig finansiering
  • Familievennlige organisasjonsstrukturer med samordning av ferie, permisjon og barnehagetilbud
  • Utdanningsprogrammer for klinisk ledelse
  • Mindre administrativ / ikke-pasient­relatert arbeidsmengde
  • Å etablere en felles organisasjons­kultur med tillit og tilhørighet ­«culture of well-being»
2024-03-12T10:12:22+01:00Overlegen 1-2024|

Del denne artikkelen

Gå til toppen