Leger må kunne jobbe og leve – i Norge og i Europa
Økende arbeidspress og effektivitetskrav er et økende problem både i primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge. Jeg vil påstå at dagens sykehus som har blitt drevet etter New Public Management-regler i en årrekke har blitt mindre attraktive arbeidsplasser for helsepersonell, dette kan påvirke rekrutteringen og øke et misforhold mellom tilgjengelig arbeidskraft og arbeidsmengde. Problemet er ikke nytt og mange av de problemene leger opplever i Norge er gjenkjennbare fra et europeisk perspektiv.
Av Mathis A. Heibert, styremedlem i Overlegeforeningen
Legeforeningen har samarbeid og medlemskap i internasjonale organisasjoner, og da kanskje særlig i Europa. Standing Committee of European Doctors (CPME) er den organisasjonen som kommuniserer de europeiske legeforeningenes standpunkter. CPME representerer 1,7 millioner leger fra 37 land. Den norske legeforening er medlem, og det gir muligheter til å fremme norske interesser i EU/EØS. Nylig vedtok CPMR flere policy-dokumenter – ett av dem med tittel: «Policy on Doctors’ Well-being: Promoting Work-Life Balance and Supportive Environments».
Legers helse og behandlingskvalitet henger sammen
Policydokument fra CPME viser at legehelse bør prioriteres! I Norge har det vært stort fokus på at også leger må oppleve å ha en balanse mellom jobb og fritid (leger-må-leve-kampanjen). Legeyrket er utsatt både med tanke på lang arbeidstid og stor faglig ansvar. Det pekes på en direkte sammenheng mellom legers velvære og kvalitet på behandlingen. De reviderte etiske reglene fra WHO (2017) siteres der ansvar for egen helse har blitt innlemmet i legenes grunnlov: «I will attend to my own health, well-being, and abilities in order to provide care of the highest standard.» – en milepæl som tydeliggjør betydningen av at leger ivaretar egen helse for å kunne gi god pasientbehandling.
Ny europeisk policy om legehelse med konkrete anbefalinger
Den nå lanserte policyen berører viktige rammevilkår for leger og helsetjenesten. Fokus er på balanse mellom arbeid, familie og fritid – som blant annet muliggjør at leger faktisk kan ivareta både egen helse og sin rolle som omsorgsgiver («carers») – samt at regelverk , rammebetingelsene og finansiering må støtte opp om dette. Det pekes på en lang rekke elementer, blant annet bruk av EUs Arbeidstidsdirektiv, som også gjelder i Norge. Etter dette direktivet er det en maksgrense på 48 timer arbeid per uke, men det finnes åpning for unntak, som innebærer at grensen kan utvides på visse vilkår.
I Norge har leger uttrykt ønske om mer støttepersonell, slik at legene kan i størst mulig utstrekning bruke tiden med direkte pasientrettede oppgaver. CPME bruker Norge som negativ eksempel, her hjemme har pasientkontakten blitt redusert med 8 timer i uken siden 2004.
Fokus på resiliens og åpenhet
Ifølge CPME blir det i fremtiden viktig å styrke den enkeltes motstandsdyktighet og dette er et delt ansvar mellom partene. God ledelse er en nøkkelfaktor og det nevnes spesielt de positive innvirkninger med legeledelse i spesialisthelsetjenesten. Det bør være vedvarende fokus på mental helse («peer support network») som i for mange tilfeller fortsatt er stigmatisert.
Videreutvikle en støttende organsisasjonskultur
Politikere og arbeidsgiver oppfordres til å viderutvikle en praktisk og faglig støttende organsisasjonskultur for å sikre at leger føler seg og sine personlie og faglige behov verdsatt og forstått. Dette igjen vil føre til forbedret loyalitet, motivasjon og til slutt pasientbehandling – en vinn/vinn situasjon for begge sider. Selv om policydokument til CPME er stedvis åpent formulert og ikke bindende så anses den som et viktig faglig signal til politikere i Europa. Applaus til de europeiske fagforeningene til å sette legehelse på dagsorden – nå må dette følges opp! •
CPME anbefaler konkret at arbeidsgiver skal sørge/tilrettelegge for:
Gode og hensiktsmessige betingelser på arbeidsplassen inkludert tilstrekkelige pauser
- Adekvat minimumsbemanning og tilstrekkelig finansiering
- Familievennlige organisasjonsstrukturer med samordning av ferie, permisjon og barnehagetilbud
- Utdanningsprogrammer for klinisk ledelse
- Mindre administrativ / ikke-pasientrelatert arbeidsmengde
- Å etablere en felles organisasjonskultur med tillit og tilhørighet «culture of well-being»