Rutiner for saksbehandling og ­saksbehandlingstid står sentralt i evalueringen. Legeforeningen ble bedt om å utpeke en representant til utvalget og jeg har fått den spennende oppgaven med å ivareta legeperspektivet i dette arbeidet. Bruk og utvelgelse av sak­kyndige vil stå sentralt i dette arbeidet sett fra vårt ståsted.

Evalueringen av pasientskadeordningen kommer etter lang tids kritikk mot ordningen. Riksrevisjonen undersøkte årsaker til lang saksbehandlingstid på pasientskadeområdet i 2019 og kom med flere anbefalinger om å korte saksbehandlingstid. Våren 2022 var det flere medieoppslag i blant annet TV2 fra pasienter som følte seg overkjørt og motarbeidet. TV2 publiserte også en undersøkelse der de hadde stilt spørsmål om NPE til 18 advokater, som uttrykte kritikk. Kritikken gjaldt særlig at NPE ikke møter søker, men baserer seg på skriftlig materiale som journaler og epikriser, og at det er lang saksbehandlingstid.

Pasientskadeordningen

Et godt system for pasientklager og mulighet for erstatning ved skade eller svikt i helsehjelpen er viktig for tilliten til helsetjenesten. Pasienter og andre som har lidt økonomisk tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning dersom skaden skyldes svikt ved ytelse av helsehjelp, jf. lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). Erstatningen skal dekke tap eller ut­gifter man har fått som følge av skaden og/eller kompensere for varig og ­betydelig skade (menerstatning).

De som mener de har fått en skade som følge av svikt i helsetjenesten, kan søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Får de ikke medhold, kan de klage til Pasientskade­- nemnda. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for nemnda og utreder klagesakene eller fatter vedtak etter delegert myndighet. Dersom pasientene heller ikke får medhold i nemnda, kan de bringe saken inn for domstolen.

Det kan være avgjørende for søkeren å få avgjørelsen raskt, og utfallet kan ha stor betydning for den enkeltes liv­s- kvalitet. For den enkelte erstatnings­søker er det saksbehandling og saks­behandlingstid fra søknad kommer til NPE til saken avsluttes i pasientskade­- ordningen, som er viktig. Departementet finner det derfor mest hensiktsmessig at både saksbehandlingen i NPE og klagebehandlingen i Helseklage/­Pasientskadenemnda evalueres, skriver helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding på regjeringen.no i forbindelse med oppnevningen av ekspertgruppen.

Stort antall saker

De siste årene har det vært en stor økning i antall mottatte klagesaker i NPE. I 2023 mottok NPE 7863 saker. De medisinske områdene der det ­forekommer flest klager er ortopedi (21,7 prosent), odontologi (12,6 prosent), svulster og kreft (9,8 prosent), immunologi/vaksinasjon (9,4 prosent) og psykisk helse (9,1 prosent). Totalt i 2023 ble det gitt medhold i 1613 saker mens det ble gitt avslag: 4105. Totalt ble det fattet avgjørelse i 5718 saker og medholdsandel var 28 prosent. Totalt ble det utbetalt 1,42 milliarder kroner i erstatning.

Selv om saksbehandlingstiden hos NPE har gått markant ned de siste årene, tar det fremdeles lang tid før pasient­ene får deres sak avgjort. 50 prosent av avslagene er avgjort innen syv måneder og 99 prosent innen ett år. I 60 prosent av medholdsakene er erstatningen utbetalt innen ett år etter at NPE ­mottok saken og 89 prosent innen to år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for avslag er 198 dager – et drøyt halvår – mens det for ­medholdsakene er gjennomsnittlig saksbehandlingstid på hele 377 dager.

Sakkyndige sentrale

Evalueringen av pasientskadeordningen omfatter først og fremst pasientenes opplevelse. Legene er likevel sentrale i dette arbeidet. Foruten å kunne bli involvert i sakene ved å være behandler eller ansatt ved innklaget behandlingssted, involverer pasientskadeordningen stort sett leger som sakkyndige.

NPE skaffer seg avtalesakkyndige gjennom offentlig anskaffelse ved ­anbud og eksterne sakkyndige via ­enkeltoppdrag. Det har vært utfordr­inger med å skaffe sakkyndige innen noen spesialiteter. Til sammen har NPE 140 avtalesakkyndige innen 35 spesialiteter. Det ble gjort mer enn 7400 vurderinger fra avtalesakkyndige i 2023 og mer enn 650 vurderinger fra sakkyndige som tar enkeltoppdrag. Dette representerer 6 prosent økning i antall vurderinger fra 2022. Det ble brukt 50,5 millioner kroner på sak­kyndige i 2023, viser tall fra NPE som ekspertutvalget fikk presentert ved utvalgets besøk ved deres kontor 16.2.

Ettersom en god del av saksbehandlingstiden går med til sakkyndiges vurdering samt at kvaliteten på sak­kyndigarbeidet er avgjørende for ­beslutningsgrunnlaget i sakene, vil rekruttering, opplæring og bruk av sakkyndige bli et sentralt tema for ekspertutvalget. Selv om det ikke ­direkte er beskrevet i mandatet, vil også ivaretakelse og informasjon til leger som berørt part i pasientklage­saker, være en viktig sak for Legeforen­ingen å få belyst i ekspertutvalgets arbeid. •