Metaanalysen omfattet 64 observasjonsstudier fra 20 land med data om 3 303 selvmord blant mannlige leger i perioden 1935–2020 og 587 selv-­ mord blant kvinnelige leger 1960–2020(1). Formålet var å undersøke selvmordsrater blant leger med spesiell vekt på kjønnsforskjeller og tidstrender.

Analysen viste at selvmordsraten blant mannlige leger var på nivå med den generelle befolkningen, med en selvmordsrateratio (SRR) på 1,05 ­(95% kon­fi­- densintervall 0,90–1,22). For kvinnelige leger var raten fortsatt høyere sammen­- lignet med kvinner i befolkningen generelt (SRR 1,76; 95% KI 1,40–2,21). I forhold til andre profesjoner hadde mannlige leger også en høyere selvmords- rateratio på 1,81 (95% KI 1,55–2,12).

Forskerne bak studien fremhever behovet for ytterligere forskning og forebyggende tiltak, særlig rettet mot kvinnelige leger og andre risikogrupper (1). Mange regioner er dårlig representert, ettersom alle studiene er fra USA, Australia og Europa, inkludert Norge (2). Den store heterogeniteten mellom studiene indikerer at selvmordsrisikoen varierer mellom ulike legepopulasjoner.

Ny norsk studie

Tall fra Norge støtter funnene i studien. En ny analyse av data fra perioden 1980– 2021 viser at selvmordsraten blant norske leger har falt siden 1980-årene, men fortsatt er dobbelt så høy som blant andre med høyere utdanning (3) (figur 1).

Det ble registrert 157 selvmord blant leger i Norge i perioden, 130 menn og 27 kvinner. Selvmordsraten blant mannlige leger var 25,7 (95% KI 21,3–30,2) og blant kvinnelige leger 9,5 (95% KI 5,9–13,0), sammenlignet med henholdsvis 11,7 (95% KI 10,7–12,7) og 5,1 (95% KI 4,2–6,0) for mannlige og kvinnelige akademikere.

Selvmordsraten økte med alder. Leger over 60 år hadde omtrent dobbelt så høy selvmordsrate sammenlignet med andre med høyere utdanning. Vi har tidligere funnet lignende resultater for perioden 1960–2000 (4). For mannlige leger over 60 år var raten 37,6 (95% KI 27,4–47,8), sammenlignet med 16,1 (95% KI 13,6–18,6) blant andre akademikere. De tilsvarende tallene var 24,0 (95% KI 7,4–40,6) og 10,4 (95% KI 6,4–14,3) for henholdsvis kvinnelige leger og kvinnelige akademikere (3).

Forklaringer

Årsakene til nedgangen i selvmords­rater blant leger er ukjente, men flere faktorer kan ha bidratt. En kritisk ­vurdering av de internasjonale studiene antyder at nyere forskning holder høyere kvalitet, noe som kan ha bidratt til redusert effektstørrelse over tid. Samtidig har andelen kvinnelige leger økt, og i 2021 utgjorde de i gjennomsnitt 50% av leger i OECD-landene. Endringer i kjønnsbalansen har trolig forbedret arbeidsforholdene i det som historisk har vært et mannsdominert yrke. Andre studier har vist at arbeidsmiljøer med bedre kjønnsbalanse ofte gir bedre støtte og trivsel (1).

Årsakene til økte selvmordsrater i enkelte yrkesgrupper er sammensatt. Både individuelle og arbeidsrelaterte faktorer har betydning. Vanlige risikofaktorer for selvmord er de samme for leger som for andre, for eksempel ­depresjon og rusmisbruk (1), men hos leger er det nok mer yrkesspesifikke faktorer som forklarer den økte selvmordsraten, som kunnskap om og tilgjengelighet til selvmordsmidler (1).

Vi vet ikke hvorfor selvmordsraten øker med alder hos leger. Identitet og selvrespekt kan være tettere knyttet til yrkesutøvelsen enn for andre grupper, og overgangen fra hektisk arbeidshverdag til pensjonisttilværelse kan være stor (5). Det kan også skyldes en kohort­effekt, det vil si at yngre leger ikke har den samme tilbøyeligheten til selvmord som de eldre legene (5).

Forebygging

Det er gledelig at selvmordsraten for leger har gått ned. I vår forrige studie for perioden 1960–2000 økte selvmordsraten fra 1960-årene til 1980- årene, for så å falle i 1990-årene (4). Vi ser nå at denne nedgangen har fortsatt de siste to tiårene (3).

Forebygging av selvmord blant leger kan være mer krevende enn hos andre. Leger har tradisjonelt hatt høy terskel for å søke hjelp (5). I Norge har vi to lav­- terskeltilbud for leger. I alle fylker finnes støttekolleger som er lett tilgjengelige for samtale, og ved Villa Sana på Modum Bad kan leger fra hele landet søke rådgivning og delta på kurs (5). Støttekollega­- ordningene har hatt en stor økning i antall hen­vendelser de siste årene.

Å redusere stigma, fremme hjelpsøking og skape sunne arbeidsplasser er viktig. Hver enkelt kan bidra. Man må være spesielt oppmerksom på kolleger som har det vanskelig og hjelpe dem til å få behandling, eventuelt skjerme dem for arbeidsoppgaver. De som sliter, bør få hjelp tidlig – før problemene blir så store at det utvikles selvmordsfare (5).

Til tross for nedgangen i selvmordsratene er det fortsatt betydelige variasjoner mellom ulike legegrupper, der forskjeller i arbeidsmiljø, helsevesenets organisering og kulturelle holdninger til mental helse kan spille en rolle (1). Fortsatt tar én lege sitt eget liv hver dag i USA og én hver tiende dag i ­Storbritannia (6). •